Jobber for genetisk framgang

Bildet: Deler av forskergjengen i Norsvins FoU-avdeling. Fra venstre: Hanne Hamland, Erling Sehested, Maren van Son, Ina Andersen Ranberg, Kristine Hov Martinsen, Eli Grindflek, Dan Olsen og Signe Lovise Tingnes.

Svin nr. 8 – 2022

Svin har besøkt NMBU i Ås hvor en viktig del av Norsvins FoU-avdeling holder til. Hvem er de som jobber der, og hva jobber de med? Hvilken betydning har arbeidet deres? Tolker vi forskningssjef Eli Grindflek riktig utgjør hennes avdeling et unikt team av kompetanse, erfaring og markedstilpasset innovasjon som har stor betydning.

Lønnsomt og bærekraftig
– Vårt arbeid har avgjørende betydning for at svineproduksjonen er lønnsom og bærekraftig. Vi jobber uavbrutt med å møte dagens og fremtidens utfordringer. Over tid har forskningen vår blant annet sørget for at dyrene utnytter fôret veldig godt, noe som også blant annet fører til bedre utnyttelse av proteinene, og mindre tap av næringsstoffer i svineproduksjonen, at de mer effektivt produserer rent kjøtt, og at dyrene fungerer best mulig i produksjon. Vårt fokus er ikke å få publisert mest mulig forskningsrapporter i viktige publikasjoner, men å produsere resultater som raskt kan implementeres i avl slik at de bidrar til framgang og kvalitet i praktisk svinehold, sier Grindflek.

Viktig forskning
Men forskningen og alle tiltakene som implementeres i avlsprogrammet via avlsavdelingen i Norsvin har også stor betydning på flere områder.

Forskningssjef Eli Grindflek leder Norsvins FoU-avdeling.

– FoU-virksomheten og våre resultater oppfyller også forbrukerens og storsamfunnets ønsker i form av bedre kjøttkvalitet, dyrevelferd, helse, effektiv nasjonal matproduksjon, biosikkerhet og mye, mye mer, forklarer Grindflek.

Unik kompetanse
Norsvins konkurransedyktighet er også helt avhengig av resultatene denne doktorgradstunge avdelingen presterer. 

– Norsvins forskergruppe i Norge består av 16 forskere på Ås og i Hamar, med unik kompetanse innenfor felt som genteknologi, helse, avl, reproduksjonsteknologi, data og programmering, maskinlæring, fôring og kjøttkvalitet. Forskning er viktig for at Norsvin kontinuerlig skal kunne tilby svinegenetikk av høy kvalitet for kunder over hele verden, og for konkurransedyktigheter i sterk konkurranse med andre forskningstunge inter­nasjonale avlsselskaper, sier Grindflek.

Virksomhetskritisk
Internasjonal satsning og samarbeid er virksomhetskritisk for selskapet, og er en forutsetning for god lønnsomhet i alle ledd. Derav også stor betydning for eiere og produsenter. Norsvins FoU-virksomhet dekker i følge Grindflek hele verdikjeden fra reproduksjon, robusthet og dyrevelferd, fôr- og fôreffektivitet samt kjøtt og slaktekvalitet.

– Høy kvalitet og riktig fokus i FoU-arbeidet er essensielt. Gjennom forskning, innovasjon og målrettet avlsarbeid skaper vi svinegenetikk i verdensklasse. Et sterkt produkt gir internasjonal konkurranseevne som er en forutsetning for internasjonal satsing. Den bidrar igjen til en sterkere finansiell plattform for FoU-satsing, sterkere finansiell stilling for Norsvin og økt verdiskaping for norske svineprodusenter. Altså vinn-vinn, sier Grindflek. 

I tillegg søker Norsvin i stor grad forskningsmidler fra Norges Forskningsråd, som gjør det mulig for selskapet å holde farten opp på fremtidsret­tede og innovative løsninger for svinenæringa. Norsvin er helt avhengig av denne støtten for å få til den høye aktiviteten på forskningssiden.

Dyrevelferd og adferd
I FoU-avdelingen jobbes det med forskning som f.eks. innebærer utvikling av nye teknologier for måling av egenskaper som det foreløpig ikke er mulig å registrere i stor skala og på en objektiv og effektiv måte. Eksempler på dette er egenskaper som kan relateres til dyrevelferd og adferd, der det jobbes med bruk av video i besetning og maskinlæringsmetoder for å analysere dataene. 

– Alternativt kan arbeidet forbedre eksisterende fenotyper slik at det gir sikrere målinger. På den måten kan forskerne øke sikkerheten på avlsverdiene, forklarer forskningssjefen.

Genetiske seleksjon
Det innebærer også forbedring av statistiske modeller og inkludering av genominformasjon. Det vil si kunnskap om gener på DNA. Dette for å øke sikkerheten på den genetiske seleksjonen.

– I tillegg jobber vi med forskning som er knyttet til optimalisering av selve svineproduksjonen, og til effektivt salg og distribusjon av genetikk. Eksempelvis forskning på kvalitetsparametere som beskriver kvaliteten på semindosene og embryoproduksjon. Sistnevnte vil muliggjøre at vi kan selge embryo også internasjonalt med mindre behov for transport av levende dyr, bedre biosikkerhet, bedre utnyttelse av den beste genetikken og enklere etablering av SPF-besetninger for å nevne noe, sier Grindflek.

Tett på avlsavdelingen
Samarbeidet mellom FoU-avdelingen og avls­avdelingen i Norsvin er tett. 

– Resultater fra FoU-avdelingen skal implementeres i avlsprogrammet. Og utfordringer i avlsprogrammet gis som input til FoU-avdelingen. Vi tar dette videre i vår forskning, ofte ved at vi søker om et relevant prosjekt og setter sammen en prosjektgruppe som kan løse oppgavene. Prosjektene innebærer ofte langsiktig arbeid som kan vare i tre til fire år eller lenger, avhengig av problemstillingen, sier Grindflek.

Rask implementering
FoU-avdelingen har to-tre forskere som er delvis ansatt i begge avdelinger for å gjøre implementering i avlsprogrammet lettest mulig. Men de andre forskerne jobber også svært tett med avlsavdelingen for raskest mulig implementering når resultatene foreligger.

Hvilken betydning har arbeidet ditt, dine forskere og medarbeidere for utviklingen i norsk svineproduksjon sett i retroperspektiv og framover?

– Ja, det er jo ikke så rent lite. Alt som er av nye egenskaper, nye målemetoder for sikrere fenotyping, forbedret genominformasjon og forbedring av statistiske modeller kommer vanligvis fra FoU-avdelingen. Et godt eksempel er jo genomisk seleksjon, der det var nesten 10 år med forskning før det ble endelig gjennomført eller implementert i avl. Og da ga dette en økning i genetisk framgang per år, det kaller vi Delta G, på gjennomsnittlig 40 %. Noen egenskaper hadde en enda høyere genetisk framgang, noen hadde lavere. Dette gir i kroner og ører en enorm vekst i effektivitet for bonden.

Avlsmessig framgang
Delta G er avlsmessig framgang per år, og viser altså den genetiske endringen i en populasjon per tidsenhet. Den er dermed selve målenheten på hvor godt avlsarbeidet lykkes.