Jobber for å beholde grisemiljøet

Jobber for å beholde grisemiljøet

Svineproduksjonen til Lars Erik Hubred startet med at det ble fôret fram noen julegriser i tomme kalvebinger. I dag har grisen fått større plass. Nå jobber Hubred for å beholde produksjonsmiljøet for gris i hjemfylket.

– Det kan bli tøft. Den store utfordringen på disse kanter av landet er å beholde de få produsentene vi har igjen. I Møre og Romsdal har vi hatt en nedgang i sædforbruket på fire prosent hittil i år. Uten purkeringen med navet her i Tresfjord og alle besetningene rundt ringen hadde det vært tynt. Utfordringen framover blir å holde tak i de produsentene som ikke er med i purkeringen. Vi har litt i overkant av 60 medlemmer i Norsvins fylkeslag her i Møre og Romsdal, men det er vel ikke alle slaktegrisprodusenter som er med. Uansett så har vi ingen svineprodusenter å miste her i fylket, sier Hubred.

Han leder Norsvins fylkeslag i Møre og Romsdal. Hubred bor i Tresfjordbygda, hvor også Edvin Lindseth og navet til Rypdal purkering holder til. Lars Erik overtar og fôrer fram kastratene som kommer fra Per Helge Lindseths formeringsbesetning. Per Helge, som er sønn av Edvin, leverer purkene til navet i ringen.

Startet med gris i kalvebingen

Lars Erik Hubred eier og driver i dag halvparten av mjølkeproduksjonen på 160 tonn i samdrift med to naboer. Mjølkekyrne står i første etasje i driftsbygningen til Hubred, mens ungdyra holder til litt lenger opp i bygda. Lars Erik og en nabo startet samdrifta allerede i 1998, og en tredje person har kommet til etterpå. De var derfor tidlig ute med å gjøre alvor av samdriftsplanene. Men de to som startet opp hadde tjuvstartet litt tidligere ved at de hadde drevet sommersamdrift i noen år før de slo sammen mjølkekvotene sine for godt.

– Fjøset ble bygd av far på slutten av 70-tallet, men han var heldigvis så forutseende at han støpte betonghimling i taket over fjøset. Et par år etter at vi tok over gardsdrifta i ’93 kunne vi derfor bygge om andre etasje til slaktegris.

Vi hadde så vidt prøvd oss på gris før. Vi fôret fram noen julegriser i ledige kalvebinger nede i kufjøset. Men når vi fikk ferdig grisehuset i andre etasje fikk vi plass til 150 griser i innsettet i kontinuerlig drift, forteller Lars Erik.

14 binger

Hverdagen hans starter i kufjøset. Deretter går han opp til grisene, og her er stellet ganske enkelt. Alle dyra er i ett rom, med plass til 11 slaktegriser i hver av de 14 bingene. Grisehuset har våtfôring, tverrtro og gangareal ved ytterveggene. På midten er spaltegolvet, og over det deles bingene av diagonalgitter.

Bingene er støpt i betong, 2,5 centimeter fiberarmert Alfa Laval-innredning. Den har stått bra, men diagonalgitterne ble skiftet ut etter 10 år.

Ridderostmyse

Tine produserer Ridderost i Vestnes, og det gir grunnlag for bruk av myse i våtfôret. Den er dampet inn til 14 prosent tørrstoff. De første åra var det bare 4 – 5 prosent tørrstoff i mysa, og det begrenset bruken av den, forteller Hubred.

– På fôrenhetsbasis bruker vi cirka 20 – 25 prosent myse i fôrblandinga. Vi betaler om lag ei krone fôrenheten, så det bidrar positivt til dekningsbidraget og fôringsøkonomien, sier Hubred.

– Hvordan går det med kjøttprosenten?

– I fjor var den cirka 57 prosent, og vi var fornøyd med det. Den har gått noe ned i år, men så har vi også tyngre gris nå. Nå har vi lavt prisfall på høge vekter, og det gjør det mer aktuelt med bingevis utslakting i stedet for plukkslakting, synes Hubred.

Spennende

– Det er ei spennende tid vi går inn i nå, med stigende priser for mat i verdensmarkedet. Vi kan jo glede oss over svært godt salg av både rødt kjøtt og svinekjøtt her hjemme. Økonomien er også bra i øyeblikket, så det er atskillig mer fornøyde produsenter å møte i dag enn for bare et år siden. Det var veldig bra at vi greide å berge målprisen under oppgjøret i vår.

– Registrerer du interesse for nybygging til gris?

– Den er ikke plagsomt stor dessverre. Det har blitt veldig dyrt å bygge, og folk som har tilbud om andre brukbart betalte jobber tenker seg grundig om. Vi har hatt et lite byggerush når det gjelder samdrift på ku, men her er det jo regler om maksimum fem i samdrifta. I mange bygder herover er det små kvoter og store avstander. Det gjør det aktuelt å slå sammen mer enn fem i mange tilfeller, for eksempel 6 – 7 stykker. Etter mitt syn burde reglene være mer fleksible på det punktet. Alternativet er at enda flere slutter. Men det er vel ikke lett å lage regler som er rettferdige for alle, sier Lars Erik Hubred.