– Jobben min er å være i fjøset

– Jobben min er å være i fjøset

– Har’n ikke tid til å være i fjøset når purkene griser, så har’n ikke tid til å ha griser, sier Randi Skålsveen. Ei ukes tid i grisinga er Randi borte. Da har hun vakt i grisehuset.

– Jeg kan ikke reise vekk da. Det er jo dette som er jobben min, sier Randi.

Hun liker å ha oversikten, og folk som kjenner henne sier at hun er på jobb døgnet rundt i tida rundt grising. Men så blir det også resultater. Hun får som regel 12–13 avvente i kullet. Randi er, i likhet med Sissel og Trond Lerud i den forrige reportasjen, også satellitt i Rompa purkering. Her er det litt konkurranse om å få gode resultater. Før jul i fjor delte hun førsteplassen med en annen satellitt. Og resultatet? 12,5 avvente per kull på årsbasis. Da hadde hun vært med i ringen bare i ett år.

Vær tilstede

– Noen hemmelige triks?

– Nei, det tror jeg ikke. Dette handler mye om å være tilstede og gjøre de riktige tingene til riktig tid. Det er egentlig ikke noe hokus-pokus. Når grisinga er i gang ser jeg til at det går greit, og hjelper til om nødvendig. Jeg tørker alle gris- ungene når de kommer, legger dem under lampa, og legger dem bort til purka slik at alle får råmjølk. Det er viktig å sjekke at alle får råmjølk. Hvis ei purke får veldig mange grisunger, må kullet deles. Jeg putter halvparten i smågrishjørnet, og slipper bare fram halvparten om gangen slik at jeg vet at alle får rå- mjølk. Uten råmjølk greier de seg ikke, sier Randi.

Litt egne

Grisungene finner seg sin egen spene. De er nokså egne, synes Randi. En gang opplevde hun ei purke som fikk hjerteinnfarkt og døde etter å ha født fram 16 levende grisunger. Da måtte hun lage koppgriser (Randi har nemlig sau også, så begrepet kopplam brukes også om grisunger som må fôres manuelt).

– Det ble mye arbeid, og egentlig ikke noe bra resultat. Grisungene sloss, fikk leddbetennelse, og resultatet ble ikke så bra som jeg trodde det skulle bli. Men det var artig å prøve. Jeg har cirka seks kull i året, og det går som regel bra.

Rutiner etter grising

– Rutinene ellers etter grising?

– Tennene files automatisk etter første døgnet. De får jernsprøyte etter to-tre dager, og jeg gir jerntorv i smågrishjørnet samt fra små automater. Etter ei stund bruker jeg disse til å gi torv blandet med Kvikk smågrisfôr. Jeg kastrerer etter ei uke, og gir litt mjølkeerstatning ved behov. Jeg er nøye med å vaske de små trauene. Og det spares ikke på flis og halm. Det må de ha. Det gjør det trivelig både for grisene og meg.

– Fikserer du under grising?

– Ja, det gjør jeg, gjerne fram til kastreringa. Jeg liker å ha kontroll og oversikt. Innredningen her er gammel, og av to forskjellige fabrikater.

Gir lunkent saltvann

– Og så vet jeg at du er veldig opptatt av nok vatn?

– Ja, det er aller viktigst! Sjøl om dyra har drikkenipler, gir jeg purkene lunkent vatn med saltoppløsning like etter grising. Ved avvenning gir jeg smågrisa lunkent vatn med saltbalanse. Da drikker de mye mer. Og de drikker mye mer når jeg kommer og er der. To ganger om dagen gir jeg vatn i ekstra trau. Jeg er nok en av storforbrukerne av saltbalanse på Felleskjøpet.

– Er dette spesielt viktig ved avvenning?

– Jeg tror det er særlig viktig å få i dem nok væske de ti første dagene etter avvenning. Av og til bruker jeg litt suppe med mjøl i også, og jeg tror det hjelper mot ødem og diaré. I begynnelsen etter avvenning bruker jeg varmelampa også. Det er en stor overgang for smågrisene, vet du, sier Randi.

Det hender at hun svinger innom med vannbøtta si også mellom stella de ti første dagene etter avvenning. Før levering får smågrisene vanlig svinefôr med litt Kvikk.