Jernmangel forringer tilveksten etter avvenning

av Jessie Kristoffersen, dyrlege Ø-Vet

I de røde blodcellene finnes stoffet hemoglobin. Det består av protein og jern. Hemoglobinet har jobben med å transportere oksygen rundt i kroppen, og frakte kulldioksyd tilbake til lungene for utånding. Hvis grisene opplever et lavt hemoglobinnivå og blodmangel, vil det igjen avleire seg i forringet tilvekst. Et dansk forsøk har vist at en stigning av hemoglobinnivået i blodet med 10 g/l kan øke den daglige tilveksten etter avvenning med 18 gram. 

Jernforbruket
Spedgrisenes inntak og forbruk kan grovt skisseres slik; de fødes med en jernreserve på cirka 50 mg, hvorav 45 mg allerede er bundet og i bruk. Deretter opptar de cirka 1 mg per dag fra purkemelka, og vanligvis gis det ved kastrering 1 ml av et 20 prosent jernprodukt, eksempelvis Uniferon. I løpet av en diegvining på 35 dager svarer det til en samlet tilgjengelig jern­reserve på 240 mg.

I samme periode har de imidlertid et daglig behov i området 10 mg jern, noe som løper opp i 350 mg i diegivningen. De står med andre ord i et umiddelbart underskudd av 110 mg jern. Underveis begynner de likevel å oppta jernholdig spedgrisfôr, og på samme måte vil tildelingen av torv i mange tilfeller sikre at de faktisk kommer til avvenning med et tilfredsstillende hemoglobinnivå på 110 mg/l eller i overkant. 

Stigende kullstørrelse
Ovenstående strategi vil i mange besetninger være tilstrekkelig til å dekke grisenes behov, slik at tilveksten etter avvenning ikke begrenses av jernmangel. I andre besetninger kan vi likevel, til tross for dette, diagnostisere jernmangel. Det kan ha flere årsaker. Én av de mest utbredte årsakene er at vi opplever en stigende kullstørrelse. De førstefødte grisene får mye jern fra purkemelka, men flere forsøk har vist at de sist fødte får mindre. I tillegg til dette kommer årsaker som feil eller uheldig dosering, mangelfull injeksjonsteknikk hvor noe av jernet deponeres i fettvevet, eller det skjer tilbakeløp fra injeksjonsstedet. 

Andre grunner
Vi må også peke på årsaker som toksiner i fôret og e-vitaminmangel, magesår hos purkene, samt en infeksjon i blodcellene med en blodparasitt kalt Mycoplasma suis. I slike tilfeller kan purkene lide av blodmangel, hvorpå spedgrisene blir født med en mindre jernreserve. Det vil også være mindre jern i purkemelka. Hvis det er tilfellet, må en selvfølgelig finne primærårsaken og håndtere situasjonen så raskt som mulig. Men den aktuelle blodmangelen hos spedgrisene må bestemt også behandles.

Undersøkelsen av blodmangel skjer lett og raskt ved å analysere en enkelt bloddråpe fra spedgrisens øre. Bloddråpen samles opp, og analyseres i et lite medbragt apparat som gir resultatet etter få sekunder. For å få et representativt bilde av besetningen bør det tas 20 prøver. Det er viktig å merke seg at grisene kan være bleke når de har lave nivåer av hemoglobin, men vi kan saktens diagnostisere blodmangel uten at grisene er bleke også. Det er ikke mulig å lage en visuell vurdering av grisene, og på den bakgrunnen avkrefte tesen om blodmangel. 

Handlingsplan
Hvis en diagnostiserer blodmangel bør det iverksettes en handlingsplan for å få hemoglobinnivået opp. Først og fremst bør nåværende prosedyre gjennomgås. Hvis det gis injeksjonsjern bør det undersøkes om sprøytene gir riktig dose, samt at injeksjonsteknikken er korrekt. Hvis det ikke finnes feil ved disse punktene bør en overveie å øke doseringen til 300 mg ved den første injeksjonen, eller innføre en ekstra injeksjon av cirka 200 g cirka en uke etter avvenning. 

For å unngå potensielle bivirkninger skal en likevel være oppmerksom på at en dose på 300 mg per injeksjon ikke bør overstiges. Alternativt kan en forsøke å tildele et oralt supplement i siste halvdel av diegivningen. Hvis utgangspunktet er jerntildeling via en oral metode, bør det settes inn en jerninjeksjon ved kastrering. I tillegg må en altså forsikre seg om at jernmangelen ikke skyldes et underliggende problem ved purkene. 

For å sikre at en gir grisene de beste betingelsene, og at en har løst eventuelle sunnhetsmessige utfordringer, bør en alltid ta en oppfølgende kontroll av 20 spedgriser får å sikre at iverksatte handlingsplaner har bragt hemoglobinnivået opp på et tilfredsstillende nivå