Jens Eide og Midt-Norge best

Bildet: Jens Eide er slakteriaktør på Sørlandet, og har prosentvis størst vekst på gris i 2020. Daglig ­leder heter også Jens Eide og er sønn av han som startet det hele.  

Resultatet i Nortura økte fra 26 millioner året før til mer akseptable 110 millioner i 2019. Pilene peker dermed ­riktig vei etter halvering av antall varelinjer. 

– Vi har klart å ta ned kostnader, fått redusert svinn og har lavere bemanning, sier Hans Thorn Wittussen, visekonsernsjef i Nortura. Innføring av nytt datasystem går nå også på skinner etter flere krevende år. 

Legger om
– Nortura Tønsberg har nettopp lagt om. Og før neste sommer skal hele Nortura være lagt om, sier Wittusen. Selskapet har også klart å ta ned gjeld slik at det opprettholder gode låne­betingelser. Men samtidig gikk salg og tilførsler ned også i 2019.

– Slakting av gris er ned. Dels har vi mistet tilførsler, og dels har smågris blitt slaktet på grunn av overskudd av smågris, sier Wittussen.

Det er nytt IT-system som siste året har hatt fokus når det gjelder investeringer, men snart skal Nortura legge en plan for slakteri- og industristrukturen framover. Da får vi trolig vite hva som for eksempel skjer med nytt slakteri på Jæren. 

Tar ned CO₂
En utfordring Nortura jobber med er å ta ned CO₂-utslippene både i produksjon og på hele varelinjen fra gård til bord. 

– Dette er viktig for hele næringen. Kjøttproduksjon må bli mer miljøvennlig. Vi må ha noe å vise til for å unngå at det blir lagt CO2-avgift på kjøttproduksjon, sier Wittussen. Siste året har Nortura også redusert bruk av plast med 46 tonn, og andelen gjenvinnbar plast er økt fra 80 til 95 %, men CO₂– utslipp har også økt.

– Det skyldes dels at målinger og målemetoder er bedre enn tidligere. Samtidig hadde vi et havari i et varmegjenvinningsanlegg i fjor, forklarer Wittussen. Nortura går foran og har som mål å ha klimanøytral produksjon, klimanøytral transport, klimasmarte produkter og også gårder.

Vil ha norske sesong­arbeidere
Koronasituasjon har gitt betydelige utfordringer for Nortura. 

– Storkjøkken, eller det vi kaller Proff- markedet, er nå bare en tredjedel av hva det var per 1 mars. Det har betydning for salg og personal. Omleggingen har kostet, men vi har klart å finne løsninger, sier Wittussen. Nortura har flyttet personal fra Proff til produksjonen. Salg til dagligvare har økt omtrent tilsvarende nedgangen til Proff. Men mangel på arbeidskraft kan bli en utfordring i år.

– Normalt har vi tatt inn utenlandske sesongarbeidere til ferien, og særlig til lammeslaktesesongen. I år forsøker vi å erstatte mange av disse med norsk arbeidskraft. Vi har blant annet spurt eiere om noen kan bidra i lammesesongen, opplyser Wittussen.

Smittevern
For øvrig er hovedutfordringen framover et så bra smittevern som mulig.

– Vi må sikre at færrest mulig blir smittet. Det er vanskelig å erstatte våre ansatte. En nedstenging av produksjon kan få store konsekvenser, sier Wittussen. Og dette gjør det vanskelig å spå hvordan året 2020 blir. 

– Til det er usikkerheten for stor. Kostnadene går opp, også for bonden og våre eiere. Utfordringen er å få dekket inn økte kostnader og unngå nedstenging av produksjon. Vi vet heller ikke når grensene til Sverige åpner eller når Proff-markedet blir mer normalt. Og kan vi regne med å få innsatsvarer vi trenger levert til rett tid eller at logistikk inn til landet fungerer? spør Wittussen. Nylig hadde de nesten slutt på et spesialkrydder de bruker i produksjon. Dette løste seg i siste øyeblikk. 

– Vi har møter hver uke om Korona­situasjonen, opplyser Wittussen.

Nærmer seg fem milliarder
Fatland vokser videre og nærmer seg fem milliarder i omsetning.

– Vi får et greit resultat i 2019, men regnskapet er ikke avsluttet, sier konsernsjef Terje Wester i Fatland. I tabellen har vi derfor bare tall for slakting, skjæring og omsetning. Fatland er for øvrig sammen med Midt-Norge og Jens Eide de eneste som øker tilførslene av gris i 2019. I Fatland er det Jæren-avdelingen som øker.

– Vi har fått noen nye produsenter, samtidig som vi prøver å ta godt vare på de vi har, kommenterer Wester. ­Salget har også økt.

– I disse koronatider er det særlig god etterspørsel etter gris, sier Wester. ­Fatland selger det aller meste til matvarekjeder og har ikke måttet legge om produksjon nå i vår.

Investerer
– Siste året har vi investert i bedre ­prosess- og produksjonsutstyr pluss nå tiltak for smitteberedskap, forteller Wester. Selskapet har høy beredskap for å hindre smitte i anlegg, og de har også klart å komme greit ut av nedstenging av skjæreanlegget FG Kjøttsenter.

– Korona kom tett på Fatland da ­skjærebedriften måtte stenges ned. Skjæringen ble overført til anlegget i Ølen i de to ukene anlegget var stengt, opplyser Wester. I år investerer de i påleggsproduksjon i Sandefjord. ­Fatland er optimistiske for 2020. 

– Vi gleder oss over godt salg så langt, og kan tåle en sidevind. Men ingen kan nå i mai si hvordan 2020 blir. Korona og valutakurs betyr økte kostnader, og vi merker det særlig på emballasje, sier Wester.

Fatland konkurrerer for øvrig med Furuseth om å ha det private slakteriet som slakter mest. I 2019 passerte både Fatland Jæren og Fatland Oslo konkurrenten i Ullensaker i slaktevolum på gris. Det er imidlertid lite som skiller disse tre slakteriene (se tabell). 

Kjøtt blir mer verdsatt
– 2020 starter annerledes enn vi hadde tenkt. Vi planla 20 millioner i ei mer effektiv slaktelinje, men det er utsatt p.g.a Korona-pandemien. I stedet har det blitt investeringer i smittetiltak som plexiglass, tilrettelegging for større avstander og ekstra håndhygiene, forteller Harald Furuseth, daglig leder i Furuseth.

– Vi har gjort flere tiltak for å hindre smitte blant de ansatte. Det vi frykter aller mest er smitte som kan utløse karantene eller nedstenging av deler av virksomheten, sier Furuseth. ­Selskapet i Ullensaker produserer for industri- og dagligvarebransjen, og har fått mer bestillinger etter koronautbruddet.

– Ulempen er at det blir mye rykk og napp i produksjon, mye overtid og vanskeligere å planlegge. 

Hos Furuseth falt omsetning og resultat noe i 2019. Tilførslene gikk ned, og særlig på gris.

– Noen produsenter har sluttet med gris og andre har vi konvertert fra smågris til kombinert eller slaktegris. Vi hadde overskudd på smågris. Dessuten reduserte vi produksjonen i purke­ringen i fjor, opplyser Furuseth. Men for 2020 peker pilene riktig vei igjen.

– Kjøttproduksjon har de siste årene fått mye pepper, men nå føler vi oss mer verdsatt igjen. Det er positivt for hele bransjen. En annen positiv effekt er mindre reisevirksomhet og mer bruk av Teams og nettmøter. Det gjelder både møter internt og i bransjen. Alt i alt gjør koronaen at vi få mindre effektiv drift og økte kostnader. Markedspris på mange varer er på vei opp, men det er mye vanskeligere å sette priser opp enn ned. Det er en utfordring å forhandle opp priser. Og det er for tidlig å si noe om hvordan 2020 blir, men vi har en god magefølelse så langt, sier Furuseth.

Midt Norge-rekord
Midt-Norge slakteri i Levanger fikk det beste resultatet av de større slakterier ­i 2019 slik Svin måler dette. Resultatet ble åtte millioner kr av en omsetning på 464 millioner.

– 2019 har vært veldig positivt for oss. Vi økte tilførslene og fikk et historisk bra resultat i året vi feiret 25 års jubileum (se egen sak). For den enkelte svineprodusent ble 2019 et heller dårlig år, men vi ser lysninger, kommenterer Erik Bentzen, daglig leder i Midt-Norge Slakteri. Med leieslakting hos Nortura påvirker årets korona-situasjon Midt-Norge relativt lite.

– Men vi krysser fingrene for at ingen slakterier må stenge på grunn av ­korona. Eventuell nedstenging vil ha konsekvenser også for oss, sier ­Bentzen. Selskapet har 18 ansatte, seks i administrasjonen og resten ­sjåfører. Nå er de på utgikk etter en ny svinerådgiver. 

– Vi har også siste år opprettet et svineråd som sparringspartner for oss, opplyser Erik. Svinerådet består av fire ulike produsenter sammensatt slik at både avlsbesetning, smågrisbesetning, slaktegrisbesetning og kombinertbesetning er med. Slik sett rigger de seg mer likt det konkurrent og samarbeidspartner Nortura gjør.

– Men resultatet for 2020 blir nok ikke like bra som 2019. Vi har nå rigget oss for økte tilførsler og får dermed økte kostnader, sier Bentzen.

Skift i markedet for kjøtt
Prima fikk en nedgang i resultat, men økt salg i 2019. Tilførslene gikk ned, men mye skyldes at flere grisefjøs har stått tomme p.g.a sanering for overgang til SPF.

– Vi har investert mye i nye konsepter og forventer å kunne høste snart, sier styreleder Arnbjørn Øglend i Prima. Blant annet har de investert i ny skjæreavdeling og i ulike konsepter som «Norsk Angus» og «Jæren Smak». I 2020 vil de lansere to nye konsepter innen gris som er spennende for forbruker og kan gi økt verdiskapning for bonden.

– Kjøtt er en trafikkbygger i butikkene, men marginene har vært for lave, sier Øglend. Men han merker det er et skift på gang. Det blir mindre av at butikkene selger kjøtt med tap.

– Det blir vanskeligere å kryss-subsidiere. Kjedenes kryss-subsidiering har vært en utfordring for hele bransjen. Men vi har nå et bedre marked og riktigere prising, sier Øglend, og mener det gir muligheter for Prima.

– Prima er inne i alle markeder, men mens en tidligere hadde en 50/50 fordeling i salg til matvarekjeder og andre kunder, selger Prima nå ca. 70 % til matvarekjedene. Dette skyldes korona, men vi har klart å omstille oss, opp­lyser Øglend. Det er særlig Meny-­kjeden hvor Prima har økt sitt salg. Og selskapet ser optimistiske på 2020. Prima består nå for øvrig av tre selskap med ulik eierstruktur. Prima Jæren er hovedselskapet som foredler og selger varene. Prima Jæren er eid 90 % av Anbjørn Øglend. Det er resultatet til Prima Jæren vi presenterer. Slakting skjer hos Prima.  

Aller best i sør
Vi har denne gang også tatt med tall og kommentarer fra de tre mindre slakteriene i Norge. Aller minst er Jens Eide, en familieeid bedrift ved Lillesand på Sørlandet. Men det er likevel det slakteriet som gjorde det aller best i Norge i fjor. Jens Eide slakter både gris, storfe og sau, men også noe elg og hjort. I sum slakter de mindre enn en halv prosent av antall slakt i Norge. Selskapet er også et noe annerledes slakteri ved at de slakter en dag og de samme ansatte skjærer den neste dagen. Likevel oppnår de det beste resultatet blant slakteriene slik vi måler dette. I 2019 hadde selskapet et resultat på fem millioner av en omsetning på 107.

– Vi hadde et bra år i 2019, og ligger også bra an så langt i år, sier daglig leder Jens Eide. Han har nylig investert fem millioner i nytt produksjonsutstyr til pølser og pålegg.

– Vi har mistet 30 prosent av omsetningen til storkjøkken på grunn av korona. Og hele vår cateringvirksomhet med sju ansatte er permittert. Men salg til dagligvarehandel har tatt over. Så langt i år ligger vi sju prosent over fjoråret i omsetning, sier Eide. Samtidig tror han kostnadene har økt omtrent like mye. Strenge tiltak til smittevern, og det at de ansatte jobber på skift slik at selskapet har færre på jobb sam­tidig, koster, opplyser Eide.

70 års jubileum i nord
Horn Slakteri i Lofoten feirer 70 års-jubileum i år og er noen år yngre enn Jens Eide. 

– Resultatet for 2019 blir en del ­svakere enn i 2018, men vi ender opp med ca. en million i overskudd, sier daglig leder Arild Horn. Han er også en av tre eiere i selskapet.

– Vi opplever fullt trøkk i 2020, og er egentlig lite påvirket av Korona. Salg til storkjøkken og restauranter er ned, men det erstattes av salg til Fatland og FG kjøttsenter, kommenterer Horn og tror jubileumsåret kan bli et greit år. Svin har ikke lykkes å få kommentarer fra Nordfjord Kjøtt. Dette selskapet har slakting i eget selskap. I 2018 fikk denne virksomheten et null-resultat av en omsetning litt større enn Horns. 

Slaktevekt og kjøttprosent øker
Det ble slaktet færre griser i 2019 enn året før, mens snitt slaktevekt på slaktegris gikk opp med 0,3 kg. De fleste slakteriene har nedgang i slakting. Men særlig Midt-Norge Slakteri har hatt en vekst i tilførslene siste år.
I Nortura har slaktemengden gått ned mest, dels skyldes dette smågrisslakting. Snitt slaktevekt i Nortura var 79 kg. Snitt slaktevekt i KLF-bedrifter ligger på 80,9 kg. Det ligger en be­tydelig vekstmulighet i tonnasje ­svinekjøtt ved å øke slaktevekter. Dette vil vi se i 2020. Positivt er det også at snitt kjøttprosent har økt fra 60,2 til 60,8 % i 2019. Men den vesentlige forklaringen her er omlegging av systemet for måling som gjør at kjøttprosenten øker.