Janinas vei fra Sibir til Skjåk

Janinas vei fra Sibir til Skjåk

Det har vært en lang reise for Janina Valantiniene (58). Men i dag er den litauiske veterinæren daglig leder i navet til Aura Gris AS i Skjåk, og hun stortrives med det.

Skjåk, Oppland

– Jeg ble født i Sibir, forteller Janina.

– Foreldrene mine ble sendt dit av politiske grunner etter den andre verdenskrig. De måtte bo der i sju år, og jeg ble født i et sibirsk arbeidskollektiv, forteller hun. Men det er altså Litauen som er hjemlandet til foreldrene hennes og Janina selv. Også mannen Vidmantas Valantinas (58) kommer fra Litauen. Nå jobber de sammen i navet til purkeringen i Skjåk. Det har de gjort i et års tid. Vidmantas og Janina avsluttet veterinærutdanningen sin i Litauen i 1976, og de har jobbet med griser der i mange år, både som veterinærer og fôringsveiledere. I store farmer med cirka 4000 purker jobbet de begge to, og Janina var driftsleder i produksjonssystemet.

– Fra årtusenskiftet jobbet vi faktisk med norske griser. Bedriften vi jobbet i kjøpte norsk rånesæd fra Lietnorsvinas, så vi hadde 100 000 slaktegriser med norske råner som far. De vokste fort, og produserte mye kjøtt og forholdsvis lite fett, forteller Janina.

– Men hvordan havnet dere i fjellbygda Skjåk i Ottadalen?

– Vi ble invitert hit av Ivar Aanekre. Sønnen vår har allerede vært her i seks år, på Hundorp, og snakker flytende norsk, forteller Janina og Vidmantas.

Nå jobber de altså i Skjåk, og her har de fått sving på sakene både innenfor og utenfor veggene. I flistalla som er lagt opp utenfor husveggene dyrker de blant annet jordbær, salat og andre nyttevekster som de har glede av. Men også innenfor husets vegger har produktiviteten tatt seg opp.