Jakob overtok livsverket

Svin nr. 3 – 2023. Bildet: Marianne har kjent Jakob siden han var liten, og har siden den gangen tenkt at det var han som skulle overta livsverket.

Mye av hemmeligheten til Jakob er å få råmelk fra ku og fra purka i grisungene så raskt som mulig etter grising.

– Har du store kull med grisunger, er det veldig lurt å splitte dem opp slik at halvparten av kullet får die purka i fred og ro og spise seg mette, før du bytter om igjen når det er den andre halvparten sin tur. Ca. hver 2. time. Den andre halvparten venter under varmelampa i smågrishjørnet. Så er det også tilleggsfôring i form av Format Melkestart i to uker. Deretter Format Kvikk den resterende tida i smågrisperioden. Ganske raskt får grisungene vanlig melk fra ku også. Den drikker de fra skål, sier Jacob.

I Troms har de mål om at antall svineprodusenter skal dobles innen få år. Jakob Johnsen er på mange måter en av de det er knyttet håp til.

Men først forhistorien:
Frode Vik har hatt jobb utenom i slakterisamvirket og Marianne Vik, som opprinnelig er fra Tynset, har vært en svært aktiv dame. Foruten å ha vært bonde og tillitsvalgt, har hun også jobbet som journalist i Bondebladet. Det var Marianne og svigermor som i praksis drev gården. Svigerfar hadde tillitsverv innen landbruket, og mindre tid til gårdsbruket. Så fikk ekteparet Vik barn. Det ble tøft for Marianne med en liten baby, fjøs, traktorkjøring samt organisasjonsverv og journalistjobb. Mariannes svigerfar fant ut at de trengte hjelp på gården. Jakobs far, Øystein Johnsen, begynte dermed å jobbe på gården i 1988 som fast ansatt. Rundt årtusenskiftet ble Øystein gift med Angkhana og de fikk sønnen Jakob.

Har vært med tidlig
Jakob Johnsen var med foreldrene sine på jobb hos Marianne og Frode helt siden han var liten guttunge og gikk med gåstol. 

– For oss er Jakob den sønnen vi aldri fikk. Vi har to døtre som ikke er interessert i gårdsdrift i det hele tatt, sier Marianne.

Jakob ga ifølge Marianne veldig tidlig uttrykk for at han likte å drive med gårdsarbeid. Han ville være med på det som foregikk. Han elsket alt som durte og var med på traktoren så ofte han fikk mulighet. Så vokste han etter hvert til og han følte nok da selv at ekteparet Viks døtre ikke var spesielt interessert i å ta over. 

– En dag sa Jakob til meg: «Du Dadda, hvis ikke Frøydis eller Margrete vil ha gården, tror du jeg kan bli bonde i Vik da?» Jeg bekreftet at det kunne kan. Kanskje han var fem-seks år den gangen, sier Marianne. 

Han kalte henne for «Dadda». Etter hvert når språket ble renere og han eldre, ble det «Tante».

Marianne har kjent Jakob siden han var liten, og har siden den gangen tenkt at det var han som skulle overta livsverket.

Er Jakobs faddere
Så kom tiden da han skulle konfirmeres. Marianne og Frode er faddere. Marianne holdt tale på den store dagen. Hun sa: «Jakob, gården her blir din en dag. Men jeg stiller ett krav. Og det er at du tar landbruksskolen.» Jakob så da helt oppgitt på Marianne og sier: «Men tante, der jo det jeg skal!»

Nå er han agronom og etter Mariannes mening fullt kvalifisert. Han staket ut sin vei veldig tidlig og han holdt seg til det. Som nyutdannet agronom tok ungkaren Jakob for to år siden over produksjonen i Vik. Da var det godt etablert med svineproduksjon og melkekyr på gården. Pluss bærproduksjon, men det hørte ikke med til Jakobs interesser.

Han driver i dag kombinert svineproduksjon med mellom 22 og 25 årspurker og 24 melkekyr. Jacob kjøper drektige TN-70-ungpurker fra Trønderlag. De er inseminert med duroc og han kjører syvukers puljedrift. Han inseminerer selv gammel-purkene med durocsæd kjøpt fra Norsvin. Han selger ikke smågrisen, men fôrer opp alle til slaktegris. Det betyr at han har en egen slaktegrisavdeling og fødeavdeling, og leverer 5-600 slaktegris til Nortura i Målselv. Det vil si at han dekker omtrent en halv konsesjon.

Ikke SPF ennå
Jakob har foreløpig ikke SPF-status, men han tror det er den veien det går om muligheten byr seg. 

– Er det mulighet for det, har jeg lyst. Men er selvsagt usikker på SPF i kombinasjon med melkekyr. Ku og gris er så og si i samme bygg. Der er bare en dør som skiller grisen fra kua. Dersom det blir SPF, må døra stenges. Det må bygges om, og ny dør inn til kuene må inn. Det må også bygges sluser med ren og uren sone samt dusjer inn til grisfjøset. Det kan være sjukdom som overføres fra kufjøset til grisehuset, sier Jacob.

Det er også relativt gamle fjøs i Vik. Grisehuset ble bygget midt på 70-tallet. Da var det et slaktegrisfjøs, men det er bygget om og bygget på. Det er skiftet innredning noen ganger. Det som er kufjøs i dag, var det gamle sauefjøset. 

– Planene framover er å øke produksjonen. Både gris og ku. Kanskje bygge nye sykebinger. Jeg har også for lite slaktegrisplass. Dersom jeg skulle kjørt med 12 purker i pulja, hadde blitt altfor liten plass. Det er viktig å holde arealkravene, mener Jakob. Den ferske bonden lurer også på om han skal bygge på fjøset.

Fjøset rommer både ku og gris.

Det er potensiale
Det er det potensiale i Vik. Han har gode råd­givere, men har ikke helt bestemt seg ennå. Det er drømmer og planer foreløpig. 

– Slik kostnadsnivået er i dag, gjelder det å tenke seg godt om før man setter seg i stor gjeld. Men jeg er ung, og det er kanskje da man skal satse også, sier han. 

Jakob er tiltenkt å ta over den gamle kår­boligen på gården. Boligen skal restaureres. Huset Marianne og Frode bor i, altså det gamle hovedhuset, ble for en tid tilbake skilt ut fra gården med eget gårds- og bruksnummer. Foreløpig forpakter Jakob gården, og eier besetningen og løsøre.

– Hvis vi trenger en traktor, så må vi spørre Jakob. Så enkelt er det, sier Marianne. 

Om fire-fem år skal han kjøpe skogen og jorda. Det er 2000 mål skog og ca 200 mål fulldyrka jord. Han leieslår omtrent like mye, men har nye dyrkingsplaner på gang.

– Det som er flott er at Marianne og Frode er tilgjengelig for meg. De er svært rause, og går i fjøset annenhver helg. Jeg er ennå ung, og får dermed muligheten til både å være ung og utvikle meg. Jeg er ikke låst til fjøset 24/7, får fritid og kan være sammen med kompiser. Det er et viktig råd til de som er i samme situasjon som meg. La ungdommen få være ungdom oppi det hele. Legg til rette for det. Men jeg er spesielt heldig, sier Jakob.

Jakob bor fortsatt hos pappa, men har spiser frokosten sin hos Marianne og Frode etter at han har stelt fjøset. Men han spiser som regel middag hjemme. Pappa Øystein er også med Jakob mesteparten av tida i fjøset og annet arbeid på gården. Øystein har egentlig bare skiftet arbeidsgiver fra Marianne og Frode til Jakob.

Gode resultater
Jakob har svært gode produksjonsresultater. Og hvorfor har han det som ung grisebonde, når det egentlig ikke er mye fokus på gris på landbruksskolen, spør vi. 

– Det er nesten pinlig å snakke om, for han har jo mye bedre resultater enn da jeg styrte butikken. Jakob har rundt 30 avvendte grisunger per årspurke, og det er ikke dårlig til å ikke ha mer erfaring enn Jakob har, sier Marianne.

Jakob har lest mye og prøvd seg fram. Det ligger ifølge den unge bonden en del egeninteresse i gode resultater, og da søker du læring og høster erfaringer. 

– Jeg har også planer om å registrere produksjonen i Ingris for blant annet å få konkrete tall på tilvekst og fôrforbruk.

– Det er også viktig med ei samarbeidsvillig purke som spiser godt. Jeg fôrer purka med grassilo for å få nok fiber i henne i tillegg til kraftfôr (Format Purke). Det er viktig å få henne på beina raskt etter grising slik at hun spiser godt. Spiser ikke purka godt nok, blir det vanskelig å få gode resultater, sier Jakob. 

Glad i dyr
Når alt dette er sagt, mener Marianne at det er viktig å få fortalt at Jakob har et svært godt håndlag med og er glad i dyr. 

– Det sier jeg ikke for å skryte av ham eller fordi han skal overta gården her. Men jeg ser det på måten han behandler dyra. Far hans bruker å si: «Går du her og klapper på disse dyrene nå da.» Men dyra blir slik du behandler de. Det er viktig å være snill med dyra, klø purka litt bak øret og prate litt med henne. Det har en positiv virkning, og Jakob er en sånn type som får dyr til å trives, sier Marianne.