Publisert: 09.04.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Ivrig Jesus utløste nybygg

– Ja, jeg må innrømme at det hjalp med en ivrig svigersønn. Vi hadde slaktegris, men jeg synes økonomien var svak. Hvis vi skulle fortsette med gris måtte vi tenke integrert produksjon, sier Johs. Dyste.


Ivrig Jesus utløste nybygg

– Ja, jeg må innrømme at det hjalp med en ivrig svigersønn. Vi hadde slaktegris, men jeg synes økonomien var svak. Hvis vi skulle fortsette med gris måtte vi tenke integrert produksjon, sier Johs. Dyste.

Men det er ikke bare-bare å starte planleggingen av noe nytt når en allerede har en stor og velholdt driftsbygning. Skal den restaureres og brukes, eller skal det bygges helt nytt? Dyste valgte det første. Det var både estetiske og praktiske grunner til det. Den gamle driftsbygningen var egentlig for stor og bra til at den kunne bli liggende brakk. For hva skulle den brukes til om en bygde nytt? Plasseringen i forhold til resten av husa på garden spilte også inn.

Ikke enkleste løsning

– Det ble ingen enkel og rimelig prosess dette. Det må jeg bare innrømme. Økonomisk hadde det antakelig ikke blitt noe dyrere å bygge nytt, men vi valgte å bygge i det gamle. Et slitsomt år er tilbakelagt nå, men vi er alle sammen godt fornøyd med resultatet, sier Dyste. Det var flere grunner til at Dyste valgte å utvide svineproduksjonen på garden, men det er ingen tvil om at svigersønnen Jesus Manuel Rodriguez Destrade (27) fra Cuba var en av dem. Johs’ datter Udna (35) traff den unge cubaneren for noen år siden, og det oppsto søt musikk mellom Baracoa og Kolbu. De har bodd på Kolbu i mange år nå, og har barna Elias og Clara Maria sammen.

Et krevende år

– Vi har hatt slaktegrisproduksjon i mange år, og det var tydelig at Jesus trivdes med dyra. Jeg trives med griser sjøl også. Men hvis vi skulle fortsette med gris følte jeg at vi måtte gjøre noe. Økonomien i slaktegrisproduksjonen er ikke god nok til å forsvare nybygg, så da begynte vi å kikke på kombinert produksjon. Nå har vi bygd for kombinert produksjon på 54 årspurker, en SPF-besetning og et FTS-grisehus med tre like FTS-avdelinger (18 x 3). Huset ble tatt i bruk i april, og de siste slaktegrisene ble levert i november i fjor. I og med at vi har bygd om i et gammelt hus, så har dette blitt et veldig krevende år. Samtidig har jeg også hjulpet sønnen min en del. Han har bygd nytt hønehus, forteller Johs. Dyste.

Tre like FTS-avdelinger

Det er nå tre FTS-avdelinger i gamlelåven, samt rekrutteringsavdeling. Gamlehuset er breddet ut med tre meter, og her går det blant annet ny gang og utlastingsrom. Ny gjeldpurke- og reproduksjonsavdeling er bygd 90 grader på den gamle låven. Nesten alt ble revet ut i gamlelåven. Gulvet måtte støpes opp 40 centimeter på grunn av vakumutgjødsling, og himlinga måtte heves. Nå er takhøyden cirka 2,90 meter, og det er pustende himling i FTS-avdelingene, og undertrykksventilasjon i purkeavdelinga hvor belegget varierer en del. Akkurat da Svin var på besøk sto det åtte rekrutteringspurker der.

Bratt læringskurve

– Driftsopplegget er basert på sju ukers puljedrift. De siste grisene kan bli litt lette, men det har vært morsomt å starte opp en helt ny produksjon. Læringskurven har vært bratt, kan du si, sier Johs. Dyste.

Husdyrgjødsla er viktig på garden, som har stort jordgrunnlag. Mye av jorda brukes til frøproduksjon, og Dyste dyrker også kålrot på 200 dekar som en av landets største produsenter. Grisegjødsla kommer derfor godt med, og de har gode erfaringer med å bruke grisegjødsla i kålrotåkeren. Alt spres ut om våren, og husdyrgjødsla gir nitrogen gjennom vekstsesongen på en annen og bedre måte enn mineralgjødsla, synes kålrot- og grisebonden på Kolbu.