Isle of Man – Kvoter på gris, ikke på melk

Isle of Man – Kvoter på gris, ikke på melk

Øya Isle of Man har sin egen landbrukspolitikk. Det er for eksempel kvoter for produksjon av svinekjøtt, men ikke for produksjon av melk.

Omtrent midt på øya Isle of Man, ved foten av fjellet Snaefell, øyas høyeste med 620 meter, finner vi svine- og sauebøndene Elizabeth og John Faragher. Faragher er en av Mans fem svineprodusenter. De har 70 purker og full framfôring av smågrisen. Besetningen består av yorkshire med litt innblanding av hampshire/duroc.

– Markedet vil ha yorkshire eller lyse raser. Vi må derfor være forsiktig med å krysse inn andre raser, forklarer Faragher. Ren yorkshire betyr imidlertid at antall smågris per purke også blir moderat. Sæd importeres først og fremst fra Irland.

– Svinebønder har lisens til sædimport, men kjøp av livdyr er veldig strengt fordi vi er fri for de aller fleste sykdommer, forklarer John.

UISOLERT OG ENKELT

Vinterklimaet på Isle of Man er mildt. Det kan ligge snø på toppen av Snaefell, men sjelden ellers. Dager med minusgrader har de få av. Både smågris og slaktegris går i rimelige uisolerte skur hos Faragher. Smågrishuset er relativt nytt, fra slutten av 90-tallet. Slaktegrishuset er av eldre dato.

Smågrisbingene er familiebinger med tre purker i samme binge. Purkene fikseres ei drøy uke før de slippes fri i storbingen.

– Flere av de andre svineprodusentene har liknende opplegg. Det er varmelamper i bingene, men ellers ingen luksus eller kostbare innredningsdetaljer. Det er ikke gjødseltrekk, men manuell skraping av gjødsla. I slaktegrishuset går stort sett de samme 20 til 30 grisene fra familiebingen i en storbinge. Her skrapes gjødsel med traktor.

– En av produsentene har grisen utendørs i hytter, men ellers er det enkle innendørsopplegg, forteller John. Det finnes ikke grisehus lik de vi har i Skandinavia.

18 AVVENTE – INGEN KASTRERING

Purkene hos Faragher får to kull i året. Det er ikke systematisk puljedrift, og det kan være grising hver uke.

Men bedekning av purkene i en familiebinge gjøres samtidig. Faragher får litt over 10 levende fødte per kull i snitt. Antall solgte slaktegris oppgis å være drøyt 1200 i året, eller i underkant av 18 per purke. Ungpurker rekrutteres selv.

– Vi prøver å beholde purkene i cirka fem kull. Prisen på purkeslakt er veldig lav, da disse slaktes i England. Det er kun lett slaktegris markedet vil ha og betale bra for, forteller John. Å fôre slaktegrisen lenger enn til cirka 60 kilo lønner seg ikke fordi prisen faller mye. En fordel med lav slaktevekt er imidlertid at ingen griser trenger å kastreres.

FRI IMPORT/SUBSIDIER TIL KRAFTFÔR

Landbrukspolitikken på Man praktiseres litt spesielt med toll på storfe og sauekjøtt. Svineprodusentene er i utgangspunktet mindre beskyttet, men subsidieres likevel. Delvis fordi det er kvoter, og dermed kontroll med produksjonen. Dels ved at korn og kraftfôr til svinefôr prisnedskrives omtrent slik vi gjør i Norge. På Man varierer prisnedskrivingen med variasjon i svinekjøttprisen. Lav pris (i EU og på Man) betyr relativt stor prisnedskriving. Motsatt kan den være ned mot null når kjøttprisene er høye.

Matbutikkene med kjeden Tesco i spissen selger også stort sett lokalt kjøtt. Det finnes kun et slakteri på øya. Det er eid av staten, hvilket betyr at forbindelsene mellom slakteri og landbrukspolitikk kan være tette.

Systemet med subsidier er i følge John og det lokale bondelaget veldig komplisert.

– Kun et par stykker som jobber med dette forstår helt hvordan systemet fungerer, smiler John. Som svineprodusent har han ei kvote på slaktegrisproduksjon, men de utdeles/justeres kun for et år av gangen. Kvotene har dermed ingen salgsverdi. Målet er å ha en produksjon på cirka 10 000 slaktegris på Man. Dette fordeles på kvoter. Kvotene skal hindre kostbar overproduksjon. De knyttes også til subsidieringen eller kompensasjonen som svinebonden får i form av rimeligere kraftfôr. Til sammenligning finnes det derimot ikke melkekvoter på øya. Her er det fritt fram, forutsatt at du får avsetning på meieriet. Et par besetninger har også bygd seg opp til 300 kyr de siste årene.

MANGLER RÅDGIVERE – NULL SKATT

Med kun fem svineprodusenter er det ingen rådgivere eller rådgivningstjeneste på gris.

– Vi ligger spredt og bruker også forskjellige veterinærer, sier John. Impulser får de derfor mest fra Irland og England. Men et par ganger i året møtes svineprodusentene på Man i egen regi. Da diskuteres ulike faglige tema. Kraftfôr lager for eksempel alle bøndene selv.

Isle of Man er også ei øy som bruker skattesystemet aktivt. Det skjer særlig i landbruket, men også for å få aktivitet i næringslivet generelt. Stimuleringen er først og fremst i form av lav inntektsskatt. Normal inntektskatt på øya er i øyeblikket 18 prosent. I landbruket er den 10 prosent, men neste år skal den ned på null. Dette betyr et enkelt system å forholde seg til både for bonde og ligningsmyndigheter. Men lav skatteprosent er imidlertid ikke bare en fordel, da en heller ikke får skattefradrag på investeringer. Det investeres også relativt lite i landbruket. Det finnes dessuten ingen landbruksskoler på øya, og næringen sliter med rekruttering.

– Det er et problem å få ungdommen til å satse på jordbruk, sier Ian Sleight. Hen er direktør, sekretær og eneste fast ansatte i bondelaget på øya. Men lav skatt frister derimot spekulanter og folk som nærmer seg pensjonsalderen til å kjøpe gård på øya. Det er ikke mange gårder på salg, men de som kjøper er ofte rike engelskmenn som vil ha gården som bosted eller feriested. Prisen på eiendommer har steget mye. På 10 år er gårdprisen nesten tredoblet. En årsak kan også være at det generelt er vanskelig å få nye byggetillatelser på Isle of Man. Det er enklere å realisere sine drømmer med restaurering av et gammelt våningshus/fjøs.

Prisen på jord varierer, men kan være rundt 6000 kroner per dekar i fritt salg. Det er så høyt at investeringen ikke gir avkastning i melk og kjøttproduksjon. Jordleieprisen er mer moderat og stabil. Det er derfor ofte mer lønnsomt å leie enn å eie jord. John leier 330 av de 780 dekarene han driver. Prisen er cirka 150 kroner målet.

Isle of Man

Øy mellom England og Irland med 80.000 innbyggere. Den ble styrt av vikinger til så sent som for 700 år siden, men har siden vært eget land og de siste par hundre årene en del av Storbritannia.

Man er imidlertid ikke med i EU. Den har egen landbrukspolitikk, men følger i stor grad EUs avregningspriser. Kjøtt og særlig kvalitetskjøtt prises imidlertid høyere. Målet for svineproduksjonen er 10.000 slaktegris i året. De skal ha lav vekt og høy kvalitet, og dette produseres av øyas ca 550 purker. Fem produsenter har kvoter som sikrer denne produksjon. Kjøttprisen avregnes per slaktegris. Den varierer noe, men er i øyeblikket nærmere 1250 kroner for beste klassifisering når slaktevekten er mellom 56 og 61 kg. Ni av ti griser havner i beste kjøttklasse. Hvis vekta er høyere enn 61 kg, er prisen 1050 kroner per gris i beste klasse. Prisen faller til 750 kroner når vekta passerer 70 kg. Dette betyr at kiloprisen kan variere fra under 10 til over 20 kroner kiloen avhengig av hvor flink du er til å treffe riktig slaktevekt. Samtidig er prisen på purkeslakt veldig lav, eller bare rundt 3 kroner kiloen. Purker over 30 måneder gis det ikke oppgjør for. Årsaken til den lave prisen har dels med markedet å gjøre, men også at slakteriet ikke er bygd for eller ønsker å slakte purker. De får derfor sin siste reis på en båttur til et engelsk slakteri.