Investerer i biogass

Bildet: Gunvor og Kjell Kopperud har satset et tosifret millionbeløp på biogass, og vil heretter være nettoleverandør av energi. Sønnen Johannes er også involvert i drifta, og går nå på landbruksskole.

Vi er hos Gunvor og Kjell Kopperud på gården Slommerud i Rakkestad, Viken. Her er det bygd både biogassreaktor og etterkammer. Ved siden av er det satt opp to konteinere. Den ene er  hjernen eller teknikkhuset som styrer pumping mellom enhetene. I den andre foregår strømproduksjonen. Anlegget heter Norup, er svensk, og kommer fra Norup Gård i Skåne. 

– Vi vurderte fem ulike leverandører av gårdsbiogassanlegg, men endte opp med Norup, forteller Kopperud som har besøkt gården i Skåne der de lager anlegget. Kopperud har melkeproduksjon med to roboter og kvote på drøyt 900 tonn. I tillegg har de et eldre grisehus med ca. 300 slaktegrisplasser. Før satsingen på biogass målte de energinivået i gjødsla. Den ligger på ca. 145 kWh per tonn gjødsel. Det er veldig bra, eller litt over det som er normalverdi kun for storfe. Men energiinnholdet i gjødsel kan variere mye fra gård til gård. 

Gjødselanalyse viktig
– Vi har siste to år analysert gjødsel fra rundt 25 gårder på Østlandet og i Midt-Norge som tenker biogass. Energimengden varierte fra under 60 opp til 180 kWh per tonn gjødsel, forteller rådgiver Øyvind Halvorsen. Han var tidligere i Innovasjon Norge, men er nå pensjonist og rådgiver på bioenergi. Noe overraskende hadde gårdene med kun gris lavest energiinnhold.
I utgangspunktet skal egentlig gris ha høyere metaninnhold i gjødsla enn storfe. 

– Vi har kun fire-fem prøver fra gårder med bare gris, og dermed usikre tall. Men kanskje kan dette ha sammenheng med at gårdene med svin bruker mye flis. Kan tallene bli annerledes hvis gården bruker halm som strø i stedet for flis? undrer Halvorsen. Gårder med gris kan også ofte ha høyt vanninnhold i gjødsla. Men dette kan også ha med prøvetaking å gjøre. Den kan være vanskeligere med gris. 

– Prøvetaking bør standardiseres mer. Men alle som tenker biogass må starte med å analysere gjødsla. Det viser seg å være veldig stor forskjell på gjødsel med tanke på om den egner seg for biogassproduksjon eller ikke, sier ­Halvorsen. Og de som tenker på å satse på dette bør ha en gård med minimum 3000 til 3500 m³ husdyrgjødsel. 

Biogassanlegget hos Kopperud er levert av svenske Norup. Det består av en reaktor (rød tank) der gjødsla oppholder seg 30 dager, og en etterreaktor der den er 15 dager (beholder bak reaktortanken) før den pumpes til kum med biorest.

Varme og strømproduksjon
Anlegget hos Kopperud skal produsere varme til fjøs, verksted og boliger (også til naboen). Det skal produseres strøm til gården, og eventuelt overskudd skal ut på nettet. Kopperud har hatt et årlig strømforbruk på 180 000 kWh. De har investert i en generator som i teorien kan produsere tre ganger dette. Mengde gjødsel fra egen gård blir i så fall for liten, men energimengde i gjødsla kan sprites opp med for eksempel slakteavfall eller/og kyllingmøkk fra en nabo. For få strømmen ut på nettet ble gården oppgradert til 400 volts anlegg.  Hele biogassanlegget hos Kopperud med 630 m³ reaktor, etterkammer (etterkammer øker biogassproduksjon), strømgenerator, infrastruktur for varme og 2500 m³ gjødselkum for biorest, var budsjettert til 11 millioner kroner. Av denne ramma fikk de et tilskudd på 45 prosent fra Innovasjon. Men norske kroner har svekket seg, Korona gav utsatt byggestart og flere ekstra kostnader. Dessuten har byggekostnader generelt økt. Pris­lappen for alt, inklusive ca. 200 000 kr til 400 volts anlegg, blir dermed minst 14 millioner. 

– Med dagens høye energipriser vil dette likevel gi god lønnsomthet, tror Kopperud. 

Satser med ammeku og gris
Hos brødrene Kristian og Svein Ingar Skilbred på gården Skilbred ved Skien har de også storfe og gris. Her har de full konsesjon slaktegris, fjøs med 150 ammekyr, pluss at de kjøper inn 200 okser. Nå skal de bygge biogassanlegg forutsatt at Innovasjon Norge gir investeringstilskudd. Analyser av gjødsla viser at det er potensiale. Brødrene Skilbred har valgt å bygge biogass­anlegget som Telemark Technologies leverer. Dette er en videreutvikling av Telemarksreaktoren som Svin har skrevet om tidligere. Anlegget hos Skilbred skal som hos Kopperud produsere både varme og strøm til egen gård og flere bolighus. I investeringen inngår dessuten separering av gjødsla, slik at en får ut en tørr del med mye fosfor. En får dessuten ut en fraksjon som kan brukes som strø til ammekyr. 

Brødrene Kristian og Sven Ingar Skillbred har ammekyr og slaktegris, og vil trolig snart ha en gård som er nettoleverandør av energi.

– Vi har begrenset spredeareal nær gården slik at det vil være en stor fordel, forteller Kristian. Investeringen hos Skilbred blir også minst 10 millioner kroner. 

– Vi har satt opp kalkyler, og mener at dette vil lønne seg. Med høye energipriser lønner det seg enda mer. Det årlige tilskuddet vi får til biogassproduksjon reduserer dessuten risikoen, sier Kristian og Svein Ingar.