Inntektsnedgangen for gris bekreftet

Inntektsnedgangen for gris bekreftet

Driftsgranskingene for 2009 viser som ventet en sterk inntektsnedgang for svinenæringa. Omsetningstallene er stabile, men kraftfôrprisene har økt radikalt.

Mens inntekta til gjennomsnittsbonden har vært stabil, har bøndene med korn og gris redusert vederlaget sitt med 32 prosent, eller snaut 100.000 kroner per årsverk.NILF har nå offentliggjort driftsgranskingene for 2009. Hele 848 bruk, fordelt mellom ulike produksjoner over hele landet, står bak tallene. 37 av disse brukene hadde korn og svin, og befant seg på Østlandets flatbygder og i Trøndelag. Driftsregnskapene til de sistnevnte bøndene viser nå en inntektsnedgang på hele 94.400 kroner pr årsverk, fra 299.000 til 204.600 kroner (vederlag til arbeid og egenkapital). Inntektsnedgangen til disse brukene er en kombinasjon av avlingssvikt på korn og eksplosjon i kraftfôrpris. På 2 år har disse brukene hatt en nedgang på 130.000 kroner pr årsverk.

Tallene bak

Tabell 1 viser noen av nøkkeltallene for disse brukene de tre siste årene. Bak tallene ligger 37 – 39 bruk med tilnærmet stabil produksjon av svin og korn, mens avlingsnivået har variert svært mye. De 37 brukene med korn og gris fra 2009 hadde i snitt 381 dekar med jordbruksareal, der byggavlingene var på 399 kg pr daa. I 2007 og 2008 var sammenlignbart avlingsnivå på henholdsvis 362 og 462 kg pr daa. Svineproduksjonen var imidlertid svært stabil disse årene. På 44,7 avlspurker ble det i 2009 produsert 105 kull, som igjen førte til 1098 salgbare smågriser. Av disse ble 695 fôret opp som slaktegris. I forhold til årene før har effektiviteten økt (fra 92 til 105 kull), og litt flere slaktergris blitt slakta.

Tabell 1: Tall fra Driftsgranskingene, 37 – 39 bruk med korn og gris.År Vederlag til arbeid og egenkapital, i kr 1000 per årsverk Snitt-tall fra brukeneAnt. avlspu Ant. slakte- gris Kr kg kjøtt Smågris-pris kr Sumfôrkosti kr 1000 Kg bygg/daa Kr pr kg bygg2007 335,4 45,4 629 22,35 847 670,4 362 1,762008 299,0 46,5 638 22,98 933 773,9 462 1,932009 204,6 44,7 695 23,17 861 893,0 399 2,04

Sterk økning i kraftfôrpris 

Driftsgranskingen viser en svak prisøkning på svinekjøttet, fra 22,35 kroner per kg i 2007, 22,98 kroner i 2008, til 23,17 kroner i 2009. Med effektivitetsvekst og tilnærmet stabile produktpriser har samlet inntekt fra husdyrholdet økt med kun 7,7 prosent disse årene. Fôrkostnadene økte imidlertid med hele 33 prosent de samme årene.

Vederlag til eget arbeid og egenkapital

I 2009 hadde disse 37 brukene med gris og korn i gjennomsnitt en samlet arbeidsinnsats på 3143 timer per bruk. Ut fra denne innsatsen hadde brukene et driftsoverskudd i jordbruket på 343.000 kroner, mot 539.000 året før. Regner man om til hvor mye som er igjen pr årsverk (1845 timer) for å dekke alt arbeid (inkl. eget) og avkastning på innskutt kapital, hadde disse brukene igjen 204.600 kroner per årsverk i 2009. Dette beløpet skal altså dekke eget arbeid, samt forrentning av det bonden har satt inn av kapital. Egenkapitalen er ikke gitt noen forrentning.Mens vederlaget til brukene med gris og korn i 2009 var på 204.600 kroner per årsverk, hadde de 848 brukene i granskingene et snitt på 211.000 kroner dette året. Som tabell 1 viser, har dette vederlaget falt med 130.800 kroner, eller 40 prosent på to år for de med gris og korn.

Hvorfor er driftsgranskingene viktig?

Avtalepartene i jordbruksforhandlingene er svært enige om at tallgrunnlaget som Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) legger til fram, beskriver den reelle økonomiske situasjonen i landbruket. Tallene fra driftsgranskingene legges til grunn når de såkalte referansebrukene bygges opp. Referansebrukene (27 stk) brukes så bl.a. for å måle effekten av ny jordbruksavtale. Den store utfordringen for svinenæringen de siste årene har vært at kostnadsnivået har økt langt mer enn forventet ut fra forhandlingene, og at det tar svært lang tid før man ser denne effekten i referansebrukene. Driftsgranskingene for 2009 ble offentliggjort først i desember 2010, og først nå synes den sterke inntektsnedgangen som svinebøndene har følt siden 2008/2009.

Representativitet?

Mange stiller spørsmål ved driftsgranskingene og i hvilken grad resultatene stemmer med virkeligheten i næringa. For svins del vanskeliggjøres resultatene av at brukene også har med kornproduksjon i resultatene. Innen kornproduksjonen var 2007 et dårlig år, 2008 et godt, mens 2009 var svært dårlig, spesielt på Østlandet. Selv om svineproduksjonen drives i kombinasjon med andre produksjoner, burde likevel driftsregnskapstallene kunne plukkes fra hverandre slik at de kunne brukes i et referansebruk med kun svin. Ser man isolert på produksjonsresultatene og prisnivået innen svineproduksjonen for disse 37 bøndene, stemmer disse rimelig bra med Norsvins tall. Gjeldsnivået til disse brukene er imidlertid på kun 3,2 millioner kroner i snitt, noe som gjør at bønder med nyinvesteringer ikke vil kjenne seg igjen. I 2007 var gjelda på 2,96 millioner.