Innredning og bruk av sykebinger til drektige purker

Innredning og bruk av sykebinger til drektige purker

Danskene fortsetter med sin rullende avprøvning, og denne gangen har de tatt for seg beliggenhet og effekt ved bruk av sykebinger til drektige purker.

Bakgrunn

Som i Norge, så er reproduksjonsproblemer og beinproblemer to av hovedårsakene til utrangering blant purkene i Danmark. Kun en femtedel av purkene utrangeres på grunn av høy alder, noe som innebærer at alt for mange purker utrangeres for tidlig som igjen har økonomiske konsekvenser.

Danske beregninger viser at det er økonomisk mest optimalt at purkene utrangeres etter 6. kull. Den danske lovgivningen sier at det skal etableres sykebinger i alle besetninger med løsgående drektige purker, men strategien om hvordan man får det beste ut av sykebingene er ikke tilstrekkelig beskrevet. Dermed skjer det ofte at purkene først blir satt i sykebinge når skadene er så alvorlig at det ikke er mulig å lege dem. I tillegg til at purkene ofte blir satt for sent i sykebingen, blir de også gjerne gående der til de settes inn i fødeavdelingen. Dette fører til et økt behov for sykebinger, siden det alltid skal være en ledig sykebingeplass. Formålet med denne undersøkelsen ble dermed å undersøke effekten av god planlegging ved plassering av purker i sykebinge, samt å få erfaring med plassering og innredning av sykebinger.

Gjennomføring av undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført i tre besetninger med løsgående drektige purker. Purkene var oppstallet i dynamiske grupper og fôret via elektronisk purkefôringssystem. Besetningene var utvalgt på bakgrunn av beinproblemer hos purkene i drektighetsavdelingen. For å minske røktereffekten, ble det tilstrebet at det var den samme medarbeideren som utførte det daglige tilsynet i drektighetsavdelingen.

Før forsøket startet ble det i samråd med besetningsveterinæren, utarbeidet et behandlingsskjema for dyr med beinproblemer, og det ble tatt stilling til når avlivning var eneste mulighet. Behandlingsforløpet var avhengig av type skade og skadens omfang. Purker innsatt i sykebinge ble behandlet i tre dager, og fikk deretter ro inntil dag seks etter første behandling. På dag seks ble purka vurdert, og kunne den ikke friskmeldes, ble ny behandlingsrunde påbegynt. Friske purker ble plassert tilbake i drektighetsavdelingen. Hvis enkelt purker hadde behov for lenger restitusjonstid etter behandling, fikk de noen dager ekstra i sykebingen. Produksjonsforholdene i de tre besetningene er beskrevet i tabell 1.

I besetning 1 og 3 ble det etablert sykebinger inne i drektighetsavdelingen innen forsøksstart, besetning 2 hadde allerede sykebinger i drektighetsavdelingen.

Resultater

Plassering av sykebingene inne i drektighetsavdelingen ble opplevd som positivt i de to besetningene som tidligere måtte flytte purkene til andre avdelinger. Den nye plasseringen av sykebingene gjorde at personalet i langt større grad var motivert til å flytte purkene og bruke sykebingene mer aktivt. En bør derfor tenke på plassering av sykebinger når det skal bygges nye grisehus.

I over 70 prosent av tilfellene var halthet den primære årsaken til at purkene kom i sykebingen. Mer enn 80 prosent av disse kunne returnere til enten drektighetsavdelingen eller fødeavdelingen etter behandling, og 55 prosent kunne insemineres igjen etter avvenning (tabell 2 og 3). Gjennomsnittlig oppholdstid i sykebingene var 22 dager.

Undersøkelsen konkluderte med at det er økonomiske gevinster å hente ved å bruke sykebingene effektivt. Dette kan senke dødeligheten blant purkene og dermed øke purkas livstidsproduksjon.

Les om hele forsøket på www.dansksvineproduktion.dk

Forfattere: Lisbeth Ulrich Hansen og Helle Lahrmann

Er fremtidens bønder kvinner?

I følge den danske Landbrusgavisen, vil fremtidens bønder i Danmark i hovedsak være kvinner. Jørgen P. Jensen, som er formann for Danske Landbrugsskoler tror at om ti år vil flertallet av ansatte i det Danske landbruket være kvinner. Han tror at i fremtiden vil gårdene være mer innrettet for kvinner, med roboter til melking, fôring og lignende, så det blir den kvinnelige omsorgen det er bruk for. Noen undersøkelser har også vist, at hvis det er en kvinne som passer en ku, produserer kua mer melk.

Årsaken til denne endringen tror Jørgen P. Jensen ligger i blant annet nye skolestruktur ved landbruksskolene, hvor elevene kan vente lenger med å velge om de ønsker agronomutdannelse eller ikke. Allerede fra august i år er det en økning i antall jenter ved landbruksskolens utdanninger. Mange er jenter som i utgangspunktet ønsker en jobb som dyrepasser ved Zoologiske hager eller forsøksstasjoner, men oppdager at slike jobber er det svært få av. I stedet finner de seg jobber som ligner i det tradisjonelle landbruket.

Les mer: www.landbrugsavisen.dk