Initiativ til felles møte

Initiativ til felles møte

I slutten av august skal representanter for fôrbransjen, Universitetet for miljø og bioteknologi (UMB), Mattilsynet, slakteriene og Norsvin møtes for å diskutere muligheten for felles fôrvurderingssystem i Norge.

Initativet ble tatt av Norsvin på fôringsseminaret den 31. mai.

– Vi vil prøve å bidra til en løsning til beste for norske svineprodusenter. Målet må være et system som sikrer økonomisk optimal fôring av norske griser. På samme måte som helse- og avlsarbeid, er fôrvurdering et grunnleggende område hvor svinenæringa er tjent med å samarbeide godt for å få størst framgang og effektiv svineproduksjon, sier Norsvins fagsjef Målfrid Narum til Svin.

– Er Felleskjøpets trekk problematisk i så måte?

– Jeg forstår Felleskjøpets behov for å ta tak i dagens fôrvurderingssystem, det er positivt og nødvendig at det skjer en utvikling her. Men hvis vi skal forholde oss til forskjellige energivurderingssystemer i et lite land som Norge, vil dette bli komplisert å forholde seg til for svineprodusentene, og det vil påføre svinenæringa ekstra kostnader, på lik linje med om vi skulle ha flere avlsselskaper i Norge. Med ulike energimål hos ulike fôrleverandører blir det vanskeligere for svineprodusentene å vurdere fôrpris i forhold til fôrkvalitet og energiinnhold. Ved fôrregistreringer og beregning av antall fôrenheter per kilo tilvekst må en skille mellom ulike energimål. En svineprodusent som et år har kjøpt fôr fra Felleskjøpet og neste år fra konkurrenten, vil ikke uten videre kunne sammenlikne resultatene fra år til år når det gjelder antall fôrenheter per kilo tilvekst. Endring i fôrforbruket kan bety at grisen har utnyttet fôret mer eller mindre effektivt, men det kan også bety at energien i fôret har blitt vurdert ulikt fra år til år, og dermed har påvirket resultatet. Fastsettelse av fôrnorm i besetningen må kanskje vurderes ut i fra hvordan energiverdien i fôret er beregnet, noe som blir mer komplisert for svineprodusentene og deres rådgivere, sier Narum.

– Kan dette bety at det må utvikles egne normer tilpasset hvert system?

– Ja, det vil kunne bli aktuelt. Energinormer og proteinnormer må relateres til energivurderinga av fôret. Det betyr at dersom det opereres med ulike energivurderingssystemer, kan det også bli behov for egne normer tilpasset hvert system. Etter Norsvins syn er det ingen tvil om at svinenæringa vil spares for kostnader hvis disse grunnleggende kunnskapene om fôrets innhold og verdi for det norske avlsmaterialet kan utvikles i fellesskap og åpenhet. For å oppnå dette er det viktig at alle aktører i fôrbransjen er med og tar et faglig og økonomisk ansvar for denne utviklingen. Med snaut 1,5 millioner slakta griser i året her i landet bør vi ha fellesskapsarbeid om så grunnleggende ting for ikke å påføre næringa unødvendige kostnader, sier Norsvins fagsjef.