Ingen villsvin – ingen afrikansk svinepest

Wenche Helseth, kommunikasjonssjef i Norsvin SA

I 2019 utarbeidet Miljødirektoratet og Mattilsynet en handlingsplan mot villsvin. Handlingsplanens mål var: «Minst mulig villsvin på minst mulig område». Men hva er «minst mulig»? Norsvin mente den gangen at det ikke skal være ynglende suggegrupper i Norge, og at streifdyr skulle tas ut (skytes) på bakgrunn av aktiv overvåkning. Altså en 0-visjon. Det er målbart, til tross for at det vil komme streifdyr fra Sverige til Norge. Minst mulig som er handlingsplanens mål er ikke målbart.

Villsvin kan være bærere av smittestoffer som kan gi sykdom både hos folk og griser. Salmonella finnes ikke sjelden i en villsvinpopulasjon, og nå er afrikansk svinepest påvist hos villsvin i Sverige.
I Norge har næringen og myndighetene brukt og bruker mye penger på å holde svinepopulasjonen fri for alvorlige smittsomme sykdommer. Ikke la villsvinet ødelegge den gode situasjonen.

Afrikansk svinepest påvist i Sverige
Den 6. september ble det påvist afrikansk svinepest hos et villsvin i Sverige, om lag 20 mil fra grensen til Norge. – Om smitten som er påvist i Sverige øker sannsynligheten for at sykdommen skal nå Norge, og i hvilken grad den gjør det, er blant annet avhengig av hvordan smitten er introdusert til Sverige, og hvor utbredt den har rukket å bli før den nå ble oppdaget, sier veterinær og fagansvarlig for svin ved Veterinærinstituttet, Carl Andreas Grøntvedt. Den 18. september (red.merkn: I skrivende stund) er det funnet i alt 37 infiserte villsvin og et område på 800 kvadratkilometer er avsperret, med forbud mot all ferdsel. Denne sykdommen er ikke lett å stoppe. Men, uten villsvin vil ikke sykdommen få fotfeste i Norge.

Villsvin er den største trusselen
I Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin rapport fra 2018 om villsvin lister de opp en rekke smittestoffer som villsvin kan være bærere av. De siste årene har det vært mest fokus på afrikansk svinepest. I stort sett alle nye land hvor afrikansk svinepest har blitt påvist er det først i villsvinpopulasjonen, bare unntaksvis har det blitt påvist i utegrisbesetninger først. Denne dødelige sykdommen har spredt seg over store deler av verden,  med villsvin som smittereservoar.

Danske myndigheter har inntatt et klart standpunkt om at de ikke ønsker villsvin i ­Danmark, og har en aktiv bekjempelse. De har blant annet bygget et villsvingjerde mot den
tyske grensa. Tiltaket er først og fremst begrunnet med smittefaren og hensynet til dansk svine­produksjon.

I Norge er villsvin etablert i grenseområdene mot Sverige, og spesielt i Østfold. Vi har en unik mulighet til å bekjempe villsvinet nå, før vi får en omfattende spredning, og dermed hindre ­afrikansk svinepest i Norge. Uten villsvin – ingen afrikansk svinepest. 

Norske svineprodusenter har de siste 10-årene brukt store summer for å sikre og bedre helse­tilstanden hos norske griser. Det har vi gjort sammen med myndighetene, som også bruker store summer på å holde smittsomme sykdommer borte fra landet. Det har resultert i at vi har en svinepopulasjon som er fri for en rekke sykdommer som i andre land påfører dyr store lidelser og bøndene store tap. Vi kan ikke la villsvinet ødelegge den gode helsetilstanden vi har opparbeidet hos norske griser gjennom årtier. Regjeringen må innføre en nullvisjon.

Utbredelse av villsvin i Norge
Kartet viser sannsynligheten for at villsvin er tilstedeværende i en blå (lav sannsynlighet) til rød (høy sannsynlighet) skala. Modellen er basert på observasjoner av villsvin fra SCANDCAM, arts­observasjoner, fallviltregisteret og skutte villsvin (observasjonene er vist på kartet til høyre), og forklaringsvariablene breddegrad, lengdegrad og klimatiske variabler (maks. temp. i varmeste måned, min. temp. i kaldeste måned og nedbør i det kaldeste kvartalet). Kilde: NINA (Norsk Institutt for Naturforskning.