–Ingen höjdare å være svensk svinebonde i EU

–Ingen höjdare å være svensk svinebonde i EU

– Det er tøft å være svensk svineprodusent i EU. Det har ikke vært noen höjdare, mener Johan Andersson. Han har blant annet ansvar for innkjøp av gris i det svenske kjøttsamvirket Swedish Meats.

Det har skjedd dramatiske endringer for de svenske svineprodusentene etter EUmedlemskapet i 1995. En høykonjunktur like etter inntredenen dempet det verste sjokket med en gang, men så kom virkeligheten med full tyngde.

Det var 6000 grisebønder som leverte til Swedish Meats så sent som i 1998. Nå er det under 2000. Da Andersson skulle oppsummere utviklingen med får ord under sitt foredrag på Pig Business i Stavanger sa han det slik;

– Bøndene har blødd, men de omstilte seg etter forholdene bra. Det samme kan vi ikke si om industrien. Den gjorde ikke jobben sin godt nok raskt nok, sa Andersson.

Resten av historien kjenner vi. Det svenske kjøttsamvirket har ikke taklet kraftig nedgang i produksjonen, fått dårlig utnytttelse av anleggene, og tapt enorme beløp for de svenske svineprodusentene. Først nå er svenskene i ferd med å se en hyggelig utvikling i den bondeeide kjøttindustrien.

PRISKRAKK

Svenske svineprodusenter hadde en pristopp i 1997, da de fikk hele 17,20 SEK per kilo. På denne tida var det blant annet svinepest i andre europeiske land. Bare i løpet av 1998 og 1999 raste bondens oppgjørspris helt ned i under 9 SEK per kilo. Dette skapte en dramatisk avskalling og strukturendring. Bare for Swedish Meats sank antall slaktegriser fra 2,6 millioner i året til 2 millioner.

– I dag har svenske svineprodusenter betydelig svakere tak på markedet enn før. Verdien av svensk vare produsert etter særsvenske dyrevelferdskrav har ikke havnet i produsentenes, men snarere i handelens lommer. Bonden får ikke betalt for merverdiene som vi mener ligger i den svenske produksjonsmodellen, sa Andersson.

NØKKELTALL

Men trass i problemer finnes det produsenter som gjør det brukbart også i dag. Det er de som har utviklet og gjerne utvidet produksjonen sin. Og det er framfor alt de som har gode produksjonsresultater. Her er noen nøkkeltall fra svensk svineproduksjon slik den ser ut nå; Produktivitet: 21,8 smågriser per purke/år (PigWin).

Tilvekst: 870 gram/dag i slaktegrisproduksjonen.

Trend: Mer spesialisering. Integrasjonsgraden er snaut 50%. Bare de største produsentene er gode og store på både smågrisproduksjon og slaktegris.

SLAKTEGRIS /SMÅGRIS SKALAFORDELER

Det er størst stordriftsfordeler i smågrisproduksjonen. Først ved 600 purker avtar skalafordelene. I slaktegrisproduksjonen avtar skalafordelene ved cirka 1600 slaktegrisplasser, sa Andersson. Hos riktig store slaktegrisprodusenter kan negative storskalafordeler oppstå, ikke minst på grunn av dyr gjødseltransport.

I Sverige rettes nå størstedelen av produksjonen mot batcher på 400 griser. Kostnadene for å bygge i Sverige er cirka 30 000 SEK per purkeplass, og cirka 4000 SEK per slaktegrisplass.