Ingen forskjell fiksering – ikke fiksering

Hvor rask eller flinke er smågrisen til å bruke smågrishjørnet? Et forsøk i Danmark i 2008 der også UMB husdyrfag på Ås var involvert, undersøkte om det var noen forskjell i bruk av smågrishjørnet mellom to ulike typer fødebinger.

Den ene bingen var en trang fikseringsbinge med 50 % spaltegulv av dansk type. Her var det veldig lite annen plass til smågrisen enn å die eller under smågrishjørnet. Den andre bingen var mer norsk, hadde 75 % areal med fast gulv og rikelig med plass for smågrisen å ligge inntil purka.

Forsøkene viste at i fikseringsbingene var smågrisen i smågrishjørnet 57 % av tida og de hvilte i kontakt med purka i 14 % av tida. Målingene ble gjort fra første gris ble født til 3 døgn etter grising. I fikseringsbingene derimot var smågrisen i smågrishjørnet 40 % av tida, mens de hvilte i kontakt med purka 29 % av tida.

Forskjellen mellom gruppenes bruk av smågrishjørnet var størst på dag 1 etter grising, mens de var mindre dag 2 og dag 3. Noe av bakgrunn for forsøket var å undersøke forskjell i dødelighet mellom gruppene. Men her var ingen forskjell i dødelighet. Heller ikke tidligere forsøk har ikke kunnet dokumentere at økt bruk av smågrishjørnet har redusert spedgrisdødelighet.

I dette forsøket ble det dessuten brukt to ulike avlslinjer for å se om det gav noe utslag i bruk av smågrishjørnet. Det er antatt at purker med høy spedgrisoverlevelse har en bedre kommunikasjon med ungene og muligens bedre evne til å samle kullet før hun legger seg. Ingen forskjeller mellom de to avlslinjene ble observert i dette forsøket.