– Ingen dokumentert effekt av mykotoksinbindere

– Ingen dokumentert effekt av mykotoksinbindere

Enmagete dyr som griser er ekstra følsomme for mykotoksiner og muggsopper i fôret. Men så langt finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon på at bruk av såkalte mykotoksinbindere virker positivt mot opptak av aktuelle mykotoksiner i fôret.

Det slår to av landets fremste fagfolk på området fast. På Veterinærinstituttets avdeling for fôr- og næringsmiddelhygiene jobber Aksel Bernhoft ved seksjon for toksikologi og Ida Skaar ved seksjon for fôr- og næringsmiddelmikrobiologi.

MYKOTOKSINER

Mykotoksiner er giftige stoffer som produseres av mikroskopiske sopper. De er giftige i små konsentrasjoner når de kommer inn i kroppen gjennom naturlige ruter som ved spising eller inhalering. Det er særlig problemer knyttet til mykotoksiner som har vært begrunnelser for lanseringen av produkter av typen Mycofix Plus 3, som Biomin og veterinær Freddie Helgesen markedsfører sterkt i Rogaland.

MUGGSOPPER

Men Ida Skaar understreker at også direkte effekter av muggsopper i mange tilfeller kan være et stort problem. De kan gi infeksjoner, eller symptomer som ikke er så lette å få øye på. Muggsoppene produserer en lang rekke metabolitter som kan påvirke helsa i negativ retning. Muggsopper kan være et stort problem i innemiljøet både til folk og dyr, kanskje nettopp i grisehusmiljøer. Det har for eksempel vært lansert teorier om at dette kan være en årsak til at kvinner som jobber på gardsbruk har høyere abortfrekvens enn kvinner som ikke gjør det.

VANSKELIG Å SKILLE

– Ofte er det også vanskelig å skille hva som er effekter av muggsopp og hva som skyldes deres toksiner. Generelt vil jeg si at det kan være betydelige problemer knyttet til muggsopp og mykotoksiner i svineproduksjonen, men trolig ikke større i Norge enn i andre land. I norsk korn er det nok hovedsakelig muggsopper på kornet i åkeren og deres toksiner som utgjør problemene, mens lagringsmuggsopper og deres toksiner i korn antakelig spiller en mindre rolle. Det kan skyldes at kornet tørkes og behandles bedre av store fôrfirmaer her hjemme i motsetning til i andre land hvor fôrproduksjonen i mye større grad skjer lokalt på den enkelte gard. Men det er mye vi fortsatt vet lite om når det gjelder mykotoksiner og muggsopp, og vi trenger å styrke denne kompetansen. Vi har for eksempel et prosjekt på gang nå som tar for seg problemer knyttet til muggsopp i talle. Også når det gjelder strø kan dette være et problem. Vi vet jo at grisene spiser strø og puster inn støv av det. Faren for lagringsmuggsopp og gjærsopper i våtfôringsanlegg må også nevnes, sier Ida Skaar.

Mens muggsoppene dør under varmebehandling, så er de aller fleste mykotoksinene såkalt termostabile. De kan altså overleve varmebehandling.

FÅR PRØVER FRA FÔRFIRMAENE

– Når det gjelder mykotoksiner i korn regnes trichothecenene i gruppe A og B for å være de viktigste, og de produseres av muggsopp i slekten Fusarium, sier Bernhoft.

– Hvordan kontrolleres norsk korn og kraftfôr når det gjelder mykotoksiner?

– Produsenter som Felleskjøpet og Norgesfôr sender regelmessig stikkprøver av korn og fôr, hvor analyser av mykotoksiner inngår som en del. Mattilsynet driver også sin egen kontroll av fôr, og her ved Veterinærinstituttet har vi opp gjennom årene hatt flere prosjekter hvor forekomster av mykotoksiner er undersøkt. Prøver som skal analyseres kommer hit til instituttet, så vi føler at vi har brukbar oversikt over situasjonen.

MYE I HAVRE I 2005

– Og hvordan var situasjonen i 2005?

– Vi fant mye av gruppe A toksinene HT-2 og T-2, samt noe DON (gruppe B toksin) i havre, og en del DON i hvete. I bygg, som er den dominerende norske kornsorten i svinefôr, er forekomstene mindre. Som en parentes kan jeg nevne at vi har sammenlignet innholdet av disse mykotoksinene i konvensjonelt dyrket korn med økologisk dyrket korn i de tre årene 2002–2004, og mykotoksininnholdet har vært vesentlig lavere i det økologiske kornet enn i det som var konvensjonelt dyrket, faktisk nesten en halvering i havre og hvete. Men det var også mindre i økologisk bygg. Etter at vi fant høye mykotoksinnivåer i havre i fjor høst, ble som kjent hesteeiere gjort oppmerksomme på at det kan utgjør en helserisiko å bruke mye hel havre i hestefôret. Nye EU-regler, som også skal bakes inn i vårt regelverk, vil begrense muligheten for å fortynne mykotoksiner i fôr, sier Aksel Bernhoft.

GAMLE, NATURLIGE GIFTER

Han understreker at mykotoksiner er naturlige gifter som mennesker og dyr har vært eksponert for i hundrevis av år. Det betyr at vi ser ut til å tåle noe, men i første halvdel av 1900-tallet døde tusenvis av russere i perioder med betydelig fusariumangrep i kornet. Årsaken regnes å være gruppe A trichothecener. Mykotoksiner kan ikke luktes eller smakes, i motsetning til muggsopp som kan lukte og smake.

– Hvilke symptomer bør svineprodusenter og griserøktere se etter hos dyra sine hvis de har mistanke om at det kan være slike gifter i fôret?

– Fôrvegring, diaré og kvalme kan være typiske akutte symptomer ved høye nivåer av mykotoksiner. Men en annen viktig effekt kan være at de kan ødelegge dyras immunforsvar og hemme utviklingen av hvite blodlegemer. HT-2 og T2 kan også gi blødninger, særlig i tarmen. Ved moderat, men langvarig eksponering, kan dyra utvikle ulike sjukdommer og infeksjoner. Ved generell økning av sjukdomsfrekvensen i besetningen; mer infeksjoner eller reproduksjonsproblemer, bør en vurdere om fôret kan være en årsak.

– Er det gjort mye norsk forskning om fusariumtoksiner?

– Ja, når det gjelder forekomst og utbredelse er det gjort mye grunnarbeid. Vi har også en del toksikologiske studier både på celler og på dyr, og vi vet mye om sammensetningen av muggsopp og mykotoksiner som utgjør det aktuelle problemkomplekset i Norge i forhold til hva som er problemer i andre land, sier Bernhoft.

INGEN LØSNING

– Er mykotoksinbinderen Mycofix Plus 3.E, som markedsføres av Biomin i Rogaland, en løsning for svineprodusenter som mistenker fôret for å være kontaminert med mykotoksiner?

– Nei. Det hadde vært fint om det hadde vært slik, men vi har til dags dato ingen vitenskapelig dokumentasjon på at produktet virker mot mykotoksiner av den typen som vi har mest problemer med i Norge. Det kan virke mot aflatoksin, men vi har ingen dokumentasjon på at det har god effekt mot fusariumtoksiner som kan være problematiske her, sier Bernhoft.

– Det er jeg enig i. Hvis det har så god virkning som det hevdes å ha, så burde det ikke være noe problem å få dette vitenskapelig dokumentert i forsøk. Det kan nok virke mot aflatoksin, men poenget er at dette kun er et importproblem her i Norge. Aflatoksin kan volde store problemer i sør- og mellomamerikanske og afrikanske land, sier Ida Skaar.

– Jeg hører at veterinær Freddie Helgesen snakker om virkning mot zearalenon, men dette mykotoksinet ser ikke ut til å bety noe som forgiftingsårsak under våre forhold.

KAN VIRKE NEGATIVT

– Kan et produkt som dette ha noen negativ effekt?

– Ja, det kan det faktisk ha, først og fremst ved at det antakelig kan hindre opptak av andre næringsstoffer, sier Aksel Bernhoft.

– Men det er godkjent til bruk i Norge?

– Ja, det inneholder stoffer som kan godkjennes som fôrtilsetningsstoffer. Men verken i Norge eller i EU er midlet godkjent som mykotoksinbinder, og det skyldes nettopp manglende dokumentasjon. Slik sett er det tillatt å selge midlet, men det er ikke tillatt å hevde at det virker mot mykotoksiner, sier Bernhoft.

– Hvorfor er det da i bruk?

– Jeg går jo ut fra at det er noen som tjener penger på at det blir solgt. Og for en produsent som har uspesifikke problemer i besetningen sin kan det jo være fristende å prøve alle midler for å bedre situasjonen, særlig hvis en møter offensiv markedsføring. Kanskje mange gjør det rett og slett fordi de ikke tør la være. Det kan vel også gjelde fôrfirmaer i Rogaland som tilsetter dette. De gjør det fordi noen i markedet er villige til å betale ekstra for å få kjøpe fôr med dette midlet tilsatt, sier de to forskerne ved Veterinærinstituttet.