Influensafrykt gir stor salgssvikt

Influensafrykt gir stor salgssvikt

Det fryktes stort mannefall i amerikansk svineproduksjon. Folks frykt for svineinfluensa har gitt salgssvikt og sendt svine- kjøttprisene til bunns. Svineprodusentene ber nå Obama-administrasjonen om hjelp.

Problemet er at dette kommer på toppen av svake salgspriser i lengre tid. Med frykten som drivkraft svikter motet i amerikanske banker og finansinstitusjoner. Den nasjonale svineprodusentorganisasjonen National Pork Producers Council (NCCP) har bedt landbruksdepartementet (USDA) om hjelp til å takle effektene av salgssvikten som følge av det vi her velger å kalle Mexico-influensaen.

Da nyhetsdemningen for alvor brast på amerikansk TV ble det sendt TV-bilder av bacon, svinekjøtt og levende griser. Som dressing brukte nyhetsmediene krisemaksimering av sykdomsfarene for mennesker. Om og om igjen rullet det slike bilder over amerikanske TV-skjermer.

Valgte kylling

Slikt virker. Amerikanske forbrukere svarte med å gå i butikkene og velge kylling i stedet for svinekjøtt. På det verste ble det enkelte steder notert priser på indrefilét av svin som var tre ganger billigere enn kyllingfilèt. NPPC skriver i brevet til landbruksdepartementet at de har opplevd akselererende på toppen av tidligere tap. «Samlete tap mellom 24. april og 1. mai var 7,2 millioner amerikanske dollar hver eneste dag, eller grovt regnet 50 millioner norske kroner per dag».

Svineprodusentene har foreslått en rekke avbøtende tiltak overfor Obama-administrasjonen, blant annet hjelp til å lette på restriksjonene i forbindelse med eksport av amerikansk svinekjøtt. I amerikansk svineindustri har det vært antydet at minst 10 prosent, men kanskje så mange som nærmere 30 prosent av purkene må ut av produksjon før markedsforholdene kan stabiliseres. Svin møtte en kjenner av amerikansk svineproduksjon gjennom mange år, Kelly Montomery. Han er i dag salgssjef for Trouw Nutrition, et Nutreco-eid selskap.

Også gode produsenter taper

 – Gode produsenter taper 17 dollar per purke, mens dårlige taper 35. Kapitaltilgangen blir avgjørende. Jeg tror at flere store aktører vil forsvinne, og at kanskje så mye som 10 – 20 prosent av purkene følger med i dragsuget. Alle har blitt spesialisert, og det kan bli landbrukets verste fiende i vanskelige perioder. Enten driver du stort med planteproduksjon, mjølkeproduksjon eller svinekjøttproduksjon.

En av de som jeg kjenner som gjorde det best i fjor hadde faktisk ikke mer enn 320 kuer, 160 purker og 50 kjøttproduserende storfe. Vedkommende lagde eget fôr, og var mest avhengig av sin egen arbeidskraft. Det er ikke mange produsenter igjen som driver så variert. Jeg tror ikke dette er løsningen for alle, men risikoen må spres bedre enn i dag.

Hvordan ser for eksempel Smithfields økonomi ut nå? De taper penger på kjøtt, de taper på livdyrsalg og de taper på foredling. Hvordan går det da når en har 750 000 purker og produserer 15 millioner griser i året? Hvis du taper 20 – 25 dollar per hode så kan du bare gange, sier Montgomery.

Han mener at den amerikanske svineindustrien nå opplever et paradigmeskifte. Det som skjedde før, skjer ikke lenger. Det som skjer nå har en ikke opplevd før. Derfor tror han at både små og store aktører vil forsvinne i løpet av inneværende år. 

Mattilsynet har klar influensastrategi

Mattilsynet ønsker å holde den norske svinepopulasjonen fortsatt fri for influensasmitte. Nedslakting på statens bekostning kan bli aktuelt hvis smitten slår ned. Mattilsynet og berørte organisasjoner i næringa har diskutert Influensa A (H1N1)-situasjonen, etter at den nye varianten av influensavirus er påvist i en svinebesetning i Canada.

Møtet ble ledet av tilsynsdirektør Kristina Landsverk, og representanter fra Nortura, KLF, Norsvin, Norges Bondelag og Animalia var til stede. Den norske veterinærforening og Veterinærinstituttet var også representert på møtet. Mattilsynet orienterte om situasjonen og signaliserte en klar holdning om at deres målsetning var å holde den norske svinepopulasjonen fri for influensasmitte. Siden dette er en sykdom som ikke er regulert i EUs regelverk, og den norske svinepopulasjonen er fri for sykdommen, har norske myndigheter stor handlefrihet i forhold til hvilke tiltak som kan brukes for å bekjempe en eventuell smitte hos gris.

– Nedslakting på statens bekostning er absolutt et aktuelt tiltak, sa Landsverk.

Også Veterinærinstituttet mener at man bør slakte ut de første tilfellene dersom man oppdager besetninger med kliniske symptomer og influensavirus kan påvises. En absolutt handlingsplan er ikke utarbeidet, og tiltakene vil måtte vurderes løpende, avhengig av mange forhold. Ei gruppe jobber nå med dette.

Hva er svineinfluensa?

Svineinfluensa er en vanlig sykdom hos gris i alle land, unntatt i Norge og på Island. Influensaviruset er et såkalt primærpatogen, det vil si det fører til skade og sykdom uten hjelp av andre virus eller bakterier. Typiske influensautbrudd kommer som regel raskt (1 – 3 dager), med høy feber, nedstemthet, appetittløshet, kraftig bukpusting og hoste hos mange griser. Tilveksten stopper opp. Dødsfall er sjelden, og vanligvis kommer de angrepne dyra seg i løpet av 7 – 10 dager. Men smitte med influensavirus forekommer mye oftere enn kliniske sykdomsutbrudd.

Subkliniske infeksjoner er meget vanlig, og svært mange griser blir infisert av virus uten noen symptomer. Influensaviruset vil ofte virke sammen med andre luftveispatogener som fører til mer alvorlige luftveislidelser (såkalt multifaktorielle sykdommer), gjerne med dødsfall. Influensavirus spres med dråpesmitte, da smittede individer skiller ut enorme mengder virus ved hosting og nysing under den akutte fasen. Ved direkte kontakt er smitte nærmest uungåelig, og det er derfor sykdommen kan ha en tilnærmet eksplosiv karakter når en besetning blir smittet. Andre dyrearter, inkludert mennesker, kan bære med seg virus i neseslimhinnene og smitte videre mellom besetninger.

Luftsmitte til andre nærliggende besetninger forekommer også, og i svinetette områder kan man oppleve en epizooti med en uhyre rask utbredelse, særlig i regioner som aldri har vært utsatt for smitte. Som her i Norge. Dette har vært tilfelle i mange områder i verden, og når smitten først er introdusert er den umulig å bli kvitt, da det ikke er noen saneringsmuligheter. I Bretagne (Frankrike) var det første utbruddet hos gris i desember 1981, og i september året etter var ca 70 % av besetningene (4 mill griser) smittet. Siden influensavirus er et helt spesifikk luftveispatogen, er sjansen tilnærmet lik null for at virus kan smitte mennesker med kjøtt fra gris.