Ikke tid for konsesjonsdebatt

Salget av svinekjøtt vil derfor gå ned, og dermed reduseres også markedsunderskuddet i forhold til det som forventes i år. 

Vi står nå i en situasjon hvor tilførslene av gris har gått gradvis nedover. Det fortsetter også neste år. Nedgangen i tilførsler kan også leses av i forbruket av kraftfôr til svin, som fortsetter å synke.

Men det en ikke må glemme, sett fra produsentenes side, er at oppgjørsprisene nå er bedre enn på flere år. Synkende tilførsler av svinekjøtt kombinert med økt salg har fjernet den drepende overskuddssituasjonen. Omsetningsavgiften per kilo solgt kjøtt som produsentene betaler går ned. Litt underdekning av svinekjøtt gir altså positive økonomiske impulser for svineprodusentene.

Markedsunderskuddet i år har nok kommet fort på for veldig mange, etter en lang periode med overskudd og prispress. Dette kan føre noen inn på tanken om at løsningen er å heve konsesjonsgrensene. Det vil vi sterkt advare sterkt imot. 

I denne utgaven av Svin kan du lese at det egentlig er et klart mindretall av ­landets svineprodusenter som driver besetninger på konsesjonsgrensenivå. Det gjelder både smågrisprodusenter, kombinertprodusenter og slaktegrisprodusenter. Det er mye å gå på innenfor dagens regelverk. I dag er det forholdsvis få produsenter i antall som produserer like mye som reglene åpner for. De som ­leverte mindre enn 99 slaktegriser i året var faktisk den største gruppen i ­antall produsenter i fjor, 638 av drøyt 1500 rene slaktegrisprodusenter. Det viser tall fra Landbruksdirektoratet. 

Går vi til rene smågrisprodusenter og kombinerte produsenter er bildet litt det samme. I fjor hadde disse produsentene i gjennomsnitt en produksjon som omregnet tilsvarte 1700 konsesjonsenheter av de 2100 som er tillatt.

Kort oppsummert er vår konklusjon slik; hvis produksjonen skal økes fordi markedet krever det, må det være bedre å stimulere eksisterende produsenter til å øke produksjon sin, enn å reise en debatt om økte konsesjonsgrenser. Den bør ligge død i dagens situasjon.