Ikke lett å være kraftfôrkunde

Har vi hørt den før? Store selskaper fusjonerer, og alt skal bli billigere og bedre. Da FK Agri ble lansert ble det lovet kraftfôrprisnedgang på seks øre, og enda mer etter et par år.

Rett skal være rett; en enkel prissammenlikning som Svin har gjort i dette nummeret viser at FK Agri kan noteres en prisnedgang på seks øre på Svin norm fra juni i fjor til juni i år. Og det er fortsatt mulig å gjøre mer for å redusere prisen uten å tape ansikt.

Men på andre fôrtyper, eksempelvis diefôr, har det vært en prisøkning som er større enn seks øre. Også Norgesfôr Strand har redusert prisen per Fen (FEg) på Svin norm med nesten det samme som FK Agri. Aktører som FK Rogaland Agder og Fiskå Mølle har holdt stabile priser siste året, men de lå i utgangspunktet lavere i pris.

Kraftfôrkjøp dreier seg naturligvis om mer enn pris per kilo eller fôrenhet. Kvalitet på fôret er viktig, og i mange tilfeller viktigere for bunnlinja i grisehusets regnestykke enn noen øre hit eller dit på fôrprisen. Alle skjønner også at økte råvarepriser til industrien og omlegging av fôrenhetsvurderinger kompliserer prisfastsettingen på sluttproduktet.

Og dermed er vi ved poenget. Kraftfôrproduksjon er prosessindustri hvor aktørene holder korta tett til brystet. Konkurransehensyn blir ofte brukt som begrunnelser for å holde tilbake informasjon. For svineprodusenten er marginene viktige. Men det blir det stadig vanskeligere å gjøre reelle sammenlikninger mellom pris og kvalitet. Hvem kan egentlig kikke kraftfôrindustrien i kortene og skaffe seg den hele og fulle oversikt?

Det er ikke bare svineprodusenter som følger med på det som skjer i kraftfôrmarkedet. Avtalepartene i jordbruksoppgjøret må åpenbart ha fått med seg bransjens signaler om rasjonaliseringsgevinster, siden de valgte å øke kornprisene i avtalen uten å øke prisnedskrivningstilskuddene. Men det er kraftfôrkundene som betaler regninga.