Ikke laks med krøll på halen!

Ikke laks med krøll på halen!

Aqua Gen AS er verdens største avlsselskap på laks. Hvorfor sitter selskapets forsknings- og utviklingsstab på Norsvinsenteret? Og hvorfor samarbeider Norsvin og Aqua Gen?

MYE ER LIKT!

På Norsvinsenteret sitter det ikke lenger bare «grisefolk». Blant Norsvins egne forskere sitter også tre glade lakser – avlsforskerne i Aqua Gen AS. Dette er ett av resultatene av Norsvin og Aqua Gens felles satsning på avl gjennom FoU-selskapet Geninova (forsknings- og utviklingsselskap). Man skulle tro at avl på gris og fisk har lite til felles, men slik er det ikke. Avlsmålet for Aqua Gens laksestamme er relativt likt grisens. Vi avler for raskere tilvekst, bedre kvalitet og bedre robusthet/ overlevelse. Avlsdatabanken, der alle opplysninger om fisken lagres, er svært lik den Norsvin har for grisen. Den teoretiske plattformen som avlsarbeidet bygger på er så å si identisk. Som i svineavlen benytter Aqua Gen seg av store helsøskengrupper (kull) i avlsarbeidet. Og på lik linje med avlsprogram for andre husdyr individmerker vi fisken.

KJØPER BEFRUKTET ROGN

Som i slaktegrisdelen av svinenæringa tar ikke havbruksnæringa selv hånd om reproduksjonen. En fiskeoppdretter kjøper befruktede lakserogn (øyerogn, embryo) som han fôrer opp til fire-fem kilo, som er vanlig slaktestørrelse. På dette stadiet slaktes all fisken. Så kjøper oppdretteren nytt dyremateriale. Aqua Gen er et av de få selskapene i Norge som holder fisken lenger enn til slaktestørrelse. I vill tilstand gyter laksen senhøstes, og slik er det også hos tamlaks. De fleste fiskene blir kjønnsmodne når de er fire år. En stamfisk veier på dette tidspunktet rundt 12 kilo. På samme måte som bonden kjøper sæd fra Norsvin, kjøper fiskeoppdretterne øyerogn fra Aqua Gen. Ett rognkorn blir til én laks. Avlskostnaden er ganske lik hos Aqua Gen og Norsvin. Hos begge selskapene koster hver generasjon mellom 15–20 millioner kroner. Denne kostnaden sikrer både avlsmessig fremgang og utvikling hos selskapene.

HØY FRUKTBARHET – LANGT GENERASJONSINTERVALL!

En hunnlaks kan gyte rundt 10 000 egg (tenk en kullstørrelse på 10 000 grisunger!) Når laksen i tillegg har utvendig befruktning, gir dette unike muligheter i et avlsopplegg. I vårt avlsprogram lager vi både mor-halvsøsken og far-halvsøsken. Dette gir oss bedre mulighet for å beregne avlsverdien til avkommene. «Uheldigvis» krever fiskehelselovgiviningen avlivning av all fisk som har gytt. Dermed får vi ikke gjentatte kull på mordyret. Den høye fruktbarheten oppveier i stor grad for dette. I likhet med avlsprogrammet til Norsvin baserer også vi oss på informasjon fra hel- og halvsøsken. På grunn av store søskengrupper kan vi ta oss råd til en del tester der dyret må avlives, slik som slaktetester for kjøttkvalitetsegenskaper og smittetester for motstandsdyktighet mot sykdom. Norsvin har sine paralleller med blant annet halvsøskengrupper til nedskjæring. Generasjonsintervallet for tamlaksen er fire år. Dette betyr at det går ca. fire år fra fisken klekkes til den får avkom. For grisen er generasjonsintervallet 1,3 år. Hos laksen foregår den første perioden fram til smoltifisering i ferskvann, mesteparten av vekstfasen skjer i sjøen, og ved kjønnsmodningen tas stamlaksen over i ferskvann for gyting.

INDIVIDREGISTRERINGER

Ved stryking (når fisken gyter) lages familier. En familie består av rogn fra én hunfisk og melke (sæd) fra én hanfisk. Rogna inkuberes (lagres) i enkeltenheter slik at vi klarer å holde orden på slektskapet. Ca. en måned etter stryking kan man se øynene til fosteret i rognkornet. Vi kaller dette stadiet øyerogn. På dette stadiet er rogna relativt robust og kan flyttes. Dette stadiet er derfor valgt som tidspunkt for salg av rogn. Ved å pakke rogna i isopor og is kan vi sende levende øyerogn helt til Chile. En måned etter øyerognstadiet klekker rogna. Noen uker senere er yngelen klar til å ta til seg mat. Den blir da flyttet over i startfôringskar, en slags smågrisavdeling. Her holdes den også familievis. Dette er fordi fisk ikke kan merkes før den er mellom 5–10 gram (6–7 mnd. etter befruktning). Når fisken når denne vekten, bedøves den før den merkes ved at et elektronisk merke settes inn i bukhulen (bilde). Ved utmerking av fisk merkes over 100 000 laks fra omkring 400 familier. Når merkingen er foretatt, kan fisk fra de ulike kull/familier settes sammen til en gruppe. Ved å lese merket når dataregistreringen finner sted kan man finne fiskens foreldre. Avlskandidaten selv blir veid og målt to ganger, og i tillegg samles informasjon fra hel- og halvsøsken om mange egenskaper. Første vektmåling skjer når fisken er smolt (ca. 80 gram) og klar for sjøen. Andre gangen er ved ca. 4 kg. På dette stadiet registreres lengde, ytre deformiteter og kjønnsmodning i tillegg til vekt.

AVLSMÅLET

En avlskandidat må ha plettfritt eksteriør, altså ingen deformiteter. Den må heller ikke vise tegn på kjønnsmodning etter første vinteren i sjø. Mye av laksen selges hel, det vi si med hode, skinn og bein. Ved salg av hel fisk betyr utseende en del; forbrukerne ønsker en fisk som er lang og slank, blank i skinnet og rød i kjøttet. Vi ønsker derfor å produsere en laks som utseendemessig er mest mulig lik sine nimenninger, villaksen, som svømmer i norske elver. I tillegg til eksteriøret ønsker vi å utvikle en laks som vokser raskt, får jamn og fin farge på kjøttet, og som er robust mot produksjonslidelser og smittepress. På grunn av et målrettet avlsarbeid, vaksinering og bedre drift er nå medisinbruken redusert til et minimum. De siste 15 årene er antibiotikabruken i havbruksnæringa redusert med 98 % (NORM/NORM-VET 2003. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø/Oslo 2004. ISSN:1502-2307). Av det totale antibiotikaforbruket i Norge i dag står havbruksnæringa for 1–2 % av forbruket (Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens 2000–2004 – Statusrapport per 1 halvår 2002, www.Odin.no). Til tross for det lave forbruket er robusthet et viktig avlsmål hos laksen, slik det er hos grisen.

AVLSVERDIBEREGNINGER

Når data på individene samles inn lagres de i avlsdatabasen. I Aqua Gens avlsdatabase, som er på Norsvinsenteret, ligger det nå informasjon om laks gjennom ni generasjoner. Totalt utgjør dette om lag én million fisk med individregistreringer. Når alle data på en generasjon er samlet inn, er det på tide å beregne avlsverdier. Etter at Geninova ble etablert, har arbeidet med avlsverdiberegninger gjennomgått store forbedringer i Aqua Gen. Vi har klart å utnytte fordelen av å sitte i et større fagmiljø. Blant annet har vi gått over til Norsvins metode med å beregne avlsverdier på alle egenskapene samlet. Men av og til kan det gå i surr: Når det diskuteres avl og genetikk blir hanlaksen ofte omtalt som råne, og grisen som laks. Likevel vil vi gjerne få fram at Aqua Gens samarbeid med Norsvin ikke betyr at vi ønsker en laks med krøll på halen!

Geninova «Fra forskning til fremgang»

Aqua Gen og Norsvins forskning og utvikling innen avl og genetikk drives av datterselskapet Geninova. Geninova er eid av Aqua Gen (50 %) og Norsvin (50 %). Geninova skal være et redskap for økt konkurransekraft for sine eiere gjennom å være ledende på forskning og utvikling innen genetikk. Arbeidet skal være basert på kunnskap, kvalitet og langsiktighet. Som en følge av etableringen av Geninova har Aqua Gen tre av sine ansatte plassert på Norsvinsenteret.

Aqua Gen AS

er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og selger genetisk materiale tilpasset oppdrettsnæringens krav til produksjon av atlantisk laks og regnbueørret. Primærproduktet er øyerogn (embryo). Aqua Gens avlsprogram startet i begynnelsen av 1970-tallet, og er en videreføring av avlsarbeidet som ble igangsatt av AKVAFORSK. Professor Harald Skjervold ved Norges landbrukshøgskole ønsket å bruke fisk som modelldyr i sin avlsforskning på varmblodige husdyr. Men dette falt i tid sammen med en gryende oppdrettsnæring, og modelldyret ble grunnlaget for en ny og viktig næring i Norge. Det er i dag 42 årsverk i Aqua Gen. Omsetningen var i 2004 på 111 millioner kroner. Aqua Gen har i dag en markedsandel på ca. 54 % i Norge, og ca. 26 % på verdensbasis på startmateriale til oppdrettsnæringen. Hovedkontoret ligger i Trondheim, avlsstasjon og produksjonsanlegg i Hemne og Tingvoll kommuner. FoUavdelingens virksomhet innen avl/genetikk er lokalisert på Norsvinsenteret i Hamar. Våre eiere finnes blant oppdrettsselskap, fôrselskap og venture-selskap. Vår visjon er «Såkorn for livskraft og lønnsomhet». (www.aquagen.no)