I toppen av verdens avlspyramide

I toppen av verdens avlspyramide

Markedsleder i Europa, og nest størst i verden. Topigs hører hjemme i verdenseliten når det gjelder gris og genetikk. Men hva er Topigs egentlig?

Vught, Nederland

Kort sagt er Topigs et nederlandsk, bondeeid samvirkeselskap som gjennom langsiktig og målrettet avlsarbeid på gris har jobbet seg helt opp i verdenstoppen. Det er dette selskapet som framover skal levere yorkshire-genetikken til Norsvin.

Det er omtrent 2000 nederlandske svineprodusenter som står bak og eier Topigs (77,5 prosent), mens kjøttselskapet Vion Food Group eier resten. Selskapets historie er lang, og har på mange måter klare paralleller til utviklingen av Norsvin her hjemme.

Sterk vekst i ti år

– Navnet Topigs er ikke gammelt. Det så ikke dagens lys før i 1999. Men svineavlen startet allerede før krigen ved at det ble ført lokale og regionale stambøker over avlsdyr som ble brukt. Men det var først fra 60-tallet at den moderne avlen skjøt fart parallelt med at kunstig inseminasjon ble tatt i bruk, sier kommunikasjonssjef Peter Loenen i Topigs til Svin.

Akkurat som i Norsvins tilfelle skjøt interessen for internasjonal ekspansjon fart på 90-tallet. Topigs så dagens lys, og en mer strømlinjeformet og bevisst strategi skulle bringe selskapet fram og ut i verden. Avlskostnadene skulle fordeles på flere griser.

Så begynte en periode med oppkjøp av andre selskaper og fusjonering. Først Dumeco Breeding i 2003, så fusjon i Tyskland under navnet Topigs SNW i 2006. To år senere ble seminselskapet Varkens K.I. etablert, og samme året overtok Topigs også GAP (Maple Leaf) i Canada.

50 land

I dag er det derfor salgs- og seminvirksomhet i mange land. I Europa står Topigs særlig sterkt i middelhavslandene, men selskapet er markedsleder hjemme i Nederland og er tungt etablert i sentrale europeiske svineproduksjonsmiljøer. Topigs har 18 datterselskaper, men er aktive i om lag 50 forskjellige land, inkludert Brasil, Kina og Russland, og har til sammen 5-600 ansatte. Selskapet har foreløpig ikke noe eget datterselskap i USA, men markedet betjenes fra Canada. Gjennom sitt eget forskningssenter og sine egne databaser (Pigbase), strømmer det inn viktig produksjonsinformasjon fra 350 000 produktive purker og 750 besetninger over hele verden. Til sammen ligger det minst 20 millioner griser bak historiske data i selskapets effektivitetskontroll.

Dyrelinjene

Gjennom sine tre rånelinjer, den robuste Tempo, den tilveksteffektive Talent og den magre Top Pi med høy kjøttprosent, leverer de genetikk til markeder med forskjellige ønsker. Top Pi, med bl.a. Pietrain i seg, er med sine gode kjøttkvalitetsegenskaper populær for eksempel i nordvestre deler av Europa. Den mest brukte purka i Nederland er en Topigs 20, en LY-kombinasjon med god fruktbarhet og gode moregenskaper. Topigs 40 er mest brukt i asiatiske markeder. 40-linja kombinerer et par syntetiske linjer, og gir robuste og kjøttfulle smågriser. Det stilles forskjellige krav til fôring og stell av dyr fra disse linjene.

Robuste og balanserte dyr

Michiel Westerhof er direktør for støtte- og utviklingsavdelingen i Topigs. Til Svin beskriver han selskapets filosofi når det gjelder svineavl slik; – For det internasjonale markedet bruker vi SPF-avlsdyr. I Nederland bruker de fleste vanlige linjer. Det er omtrent like mange griser i Nederland som mennesker, 15-16 millioner, og de fleste av grisene finner du i de sørøstlige delene av landet. Siden vi har en million purker i Nederland er smågrisproduksjonen stor. Hvert år eksporterer vi sju-åtte millioner smågriser til Tyskland, sier Westerhof.

– Hvorfor er det så stor interesse for smågrisproduksjon i Nederland?

– Det er billigere å starte med smågrisproduksjon. I slaktegrisproduksjon må du drive stort for å få økonomi. Mange har også store kostnader med å håndtere all gjødsla. Ofte må den kjøres med lastebiler til andre områder hvor den kan spres.

Sterke dyrevernsinteresser

– Det pågår en ganske intens offentlig debatt om dyrevelferd i Nederland. Det er riktig at dyrevelferdsinteressene har fått sterkt politisk fotfeste? – Ja, Party voor de Dieren (Dyrevernpartiet) har for eksempel to av de 150 plassene i parlamentet vårt, så dette er interesser som lar seg høre. Vi har for eksempel en stor politisk debatt om smågrisdødelighet nå, sier Westerhof.

Men forbruket av svinekjøtt holder seg fortsatt svært høyt, cirka 45 kilo per innbygger i året. Svinekjøttforbruket synker imidlertid litt både i Nederland og Tyskland.

Moregenskaper viktige

– Hva legger dere vekt på i de avlsstrategiske vurderingene?

– Vi legger først og fremst vekt på balanse og bærekraft i avlen. Tidligere la vi mer vekt på antall fødte smågriser, men nå tones dette ned. Målet er å avle fram purker med moregenskaper til å ale fram flest mulig avvente grisunger. Overlevelse står i høysetet. Da blir moregenskaper som antall patter, energibalansen i melkeproduksjonen og slike ting viktigere. Vi er heller ikke lenger så opptatt av at purkene skal være magre, for da blir de ikke robuste nok. Det er nettopp det vi vil ha, robuste og balanserte purker med god evne til å ta vare på grisungene sine. Men dyra må naturligvis være konkurransedyktige på viktige parametre i forhold til andre avlsdyr på markedet. Helse, effektivitet og robusthet blir nøkkelord for oss i tillegg til gode produksjonsresultater, sier Michiel Westerhof.

Genomisk seleksjon

Nye avlsmetoder med genomisk seleksjon implementeres nå gradvis i Topigs’ avlsprogram.40 og 50-tallet var preget av utstillinger og eksteriørbedømming. På 60-tallet kom kunstig sædoverføring (AI), og på 80-tallet kom datateknologien. Nå, tredve år senere, er det genomisk seleksjon som kommer til å bringe svineavlen nye store steg framover. Westerhof og Loenen sier at resultatene så langt ser lovende ut, og kostnadene ved å bruke genomisk seleksjon ser også ut til å gå i riktig retning. Men de understreker at en må gå gradvis fram. Det gjelder å skaffe seg erfaringer og dokumentasjon før en går ut i stor skala. Storfesektoren ligger foran grisesektoren når det gjelder å ta i bruk denne nye avlsteknologien, men også for griser mener Topigs at det er store avlsmessige framskritt å hente i tida som kommer. Men, som Westerhof sjøl sier det; – Å ta i bruk ukjent teknologi for tidlig kan bli fryktelig dyrt. Å ta den i bruk for sent kan også bli fryktelig dyrt.