I disse svineinfluensatider

I disse svineinfluensatider

Betraktninger av veterinær Gerhard Schaller, Agronor AS.

Da svineinfluensaen – fra Mexico – kom over oss nådde det mediestyrte hysteriets uttrykksformer nye høyder. Lykkeligvis er vi nå kommet nærmere jorden igjen.

Tamiflu og andre substanser er effektive ved behandling av H1 N1-infeksjonen, og en spesifikk vaksine er under produksjon. Samtidig viser erfaringene så langt at forløpet ofte kan være svært mildt.

Det er også blitt sagt at begrepet «svineinfluensa» gir feil assosiasjoner og at det riktige navnet skulle vært Mexico-influensaen, men med medias pregende kraft er det nok for sent med en omdøping. Dette på tross av at FAO har bestemt at navnet skal være «Influensa A (H1N1)» fra 1. mai i år.

Selv om det ikke foreligger mange eksempler på smitteoverføring mellom mennesker og svinebesetninger eller omvendt forhindrer det ikke at svineprodusenter må være forberedt på at svinebesetninger kan smittes, ikke minst av dyreeiere, røktere eller besøkende av enhver art. Dette kan medføre nødvendigheten for konsekventere hygienerutiner for å forebygge smitte, og ved påvist smitte et behov for rengjøring og desinfeksjon, utover det man er vant til.

Dermed kan man si at svineinfluensaen kan gi drahjelp til å etablere et hygieneregime som vi uansett tilstreber i svineproduksjonen, ikke minst på grunn av utviklingen mot flere spesialiserte og større besetninger.

Hygienerutiner

Utgangspunktet er å skape et skille mellom den urene uteverdenen og det rene miljøet i grisehuset. En hygienegrense i form av en snublekant eller en benk som ikke kan omgås er et utgangspunkt, helst i et eget rom. Her kan man legge av seg klær og fottøy på den ene siden for så å stige over til den andre siden og ta på husets klær, hodeplagg og fottøy. Det bør være håndvaskmulighet på begge sider av hygienegrensen med såpe og hånddesinfeksjonsmiddel.

Rommet bør ha et sluk slik at lettvint rengjøring og desinfeksjon av dette partiet er mulig. Det optimale er et sluserom med en dusj som hygienegrense, slik at man kan dusje seg både ut og inn av besetningen. Tegning av en praktisk løsning finnes i Animalia, Helsetjenesten for svins brosjyre «Smittebeskyttelse av grisehus».

Rengjøring

Der det blir behov for å tømme en smittet besetning vil man helst ha et ønske om å forhindre at neste generasjon blir utsatt for samme smitte, da denne lett kan overleve i hus og omgivelser. Rengjøringen fjerner over 90 % av de infeksiøse agens man måtte ha i et hus, og desinfeksjonen skal ta seg av resten. Desinfeksjon uten foregående rengjøring er meningsløs, da møkk m.m. «spiser opp» desinfeksjonseffekten før den når frem til smittestoffene.

En høytrykksvasker med 80 – 150 kg trykk og en vannmengde på ca 20 liter i minuttet er et normalt valg. Vaskeren bør ha en injektor for vaske- og desinfeksjonsmiddel på høytrykkssiden. Skumleggingslanse anbefales til fordeling av midler da dette gir en synlig kontroll av arbeidet og skummet holder seg bedre på plass, ikke minst på vegger og tak.

Etter grovrengjøringen fordeles vaskemiddel som får virke i minst 10 minutter, hvoretter en vasker ned huset. I kroker, hjørner, fuger og lignende må det ofte tas ekstra tak med håndkraft og børste. Vannsystem og fôringsanlegget tømmes og renses med egnede midler (produktforslag og arbeidsanvisninger finnes på Agronor.no), og man får ikke glemme ventilasjonssystemet, husets ytre og miljøet i omgivelsene.

Desinfeksjon

Når gulvet er tørket opp kan man desinfisere. Bruk av skumlanse gir igjen de ovenfor nevnte fordelene. Som en grunnregel bør man beregne 0,4 liter bruksferdig desinfeksjonmiddeloppløsning per m2. Dette rekker vanligvis for sugende flater (for eksempel ubehandlet treverk), er overflaten derimot porefri og glatt kan et mindre volum per m2 være tilstrekkelig. Om midlet ikke fremkaller korrosjon lar man det tørke, er det korrosivt bør man skylle det av etter innvirkningstiden.

Effektive desinfeksjonsmidler finnes det flere av. Da influensa A vira ikke hører til «vanskelige virusarter» med tanke på desinfeksjon vil antakeligvis ethvert middel med en dokumentasjon på viruseffekt være brukbart. Dermed har man anledning ti å ta hensyn til andre egenskaper som korrosivitet, brukervennlighet og ikke minst pris.

Vi har i Norge en godkjennelsesordning som forutsetter testing etter protokoller bestemt av Legemiddelsverket og Mattilsynet, hjemlet i «Forskrift om godkjenning og bruk av desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og transportenheter» datert 17.06.2008, nr. 821. Dette er oppfølgeren til den tidligere «Forskriften om rengjørings- og desinfeksjonsmidler til bruk i akvakultur m.v.» av 1997.

Her forlanges bl.a. effekt mot akvakulturrelevante bakterier og virus (IPN), ved + 4° C, i saltvann og innen 30 minutter. Akvakulturundersøkelsene har interesse også utenfor havbruksområdet, da vi ofte kan ha temperaturer ned mot frysepunktet i husdyrrom, lagerbygg, omgivelser, transportmidler m.m. ved desinfeksjonsarbeider i Norden.

Vannkilden kan også være av variabel kvalitet, og i kystområder kan sjøvann noen ganger være et lettvint alternativ til å spe ut et desinfeksjonsmiddel, også ved desinfeksjonsoppgaver på land.

I tabellen (se bildet) sees desinfeksjonsmidlene testet etter den norske forskriften. Tabellen er begrenset til noen tidlig godkjente produkter. Her kan man se kostnad for brukskonsentrasjoner av en liter oppløsning. I tillegg er Perfektoxid og Aqua Des godkjent, produkter basert på eddiksyre og vannstoffperoksid, altså svært lik CID 2000.

To typer Osongeneratorer er også godkjent etter disse bestemmelsene. De brukes fortrinnsvis til spesialdesinfeksjon av brønnbåter. Dette er desinfeksjonsmidler som er i bruk i Norge i dag, også på landbruks/ husdyrbrukssiden, og de markedsføres av bl.a. FK, Norgesfôr, Veso og andre aktører i markedet. Doseringene ovenfor er resultatet av de forlangte undersøkelsene under havbruksforhold. Doseringer ved høyere temperaturer og med «godt» vann kan se annerledes ut.

Hensikten med denne tabellen er å henlede oppmerksomheten mot ulik korrosivitet, lettvinthet i bruk og ikke minst pris per liter bruksferdig oppløsning ved ulike konsentrasjoner.

Helse, miljø og sikkerhet (hms)

Lett tilgang på HMS-datablader er en sikkerhetsfaktor. De finnes – sikkert for alle – på nettstedet http://www.ecoonline.no.

Regelverket på dette gjennomgås for tiden på europeisk nivå. Man vil, selv om denne prosessen vil ta tid, må vi anta at det blir så vel forandringer som tilstramminger i bruk. Siden vi er i den situasjon at rengjøring og desinfeksjon får økende betydning både for mattrygghet, dyrehelse og lønnsomhet i produksjonen er bruksanvisninger og datablader viktig lesning!