Hybridpurker har mer å gi

Hybridpurkene leverer de beste resultatene. Dette har ført til at hybridandelen er fordoblet de siste ti åra, og er nå på 61 %. Men fortsatt har vi noe å gå på. Ideelt sett burde vi hatt 80 % hybrid.

Hybridpurker har mer å gi

50 % ØKNING SISTE 10 ÅR

Etter at hybridavlen startet i Norge på 70-tallet var oppslutningen lav, og det var først rundt 1994 at det begynte å skje noe. I starten var sæd fra yorkshireråner og hybridpurker forbeholdt kjøttsamvirkets medlemmer, men fra 1989 har alle norske svineprodusenter hatt tilgang til hybrid. Norsk Kjøtt startet sin satsing på trerasekrysningen Noroc i 1993. I 1994 var 31 % av alle kullene registrert i sentral In-Gris fra hybridpurker, og i tida fram til i dag har dette tallet steget jamt og trutt. I 2003 var 61 % kull etter LY-purker.

I samme periode har norske svineprodusenter blitt stadig mer profesjonelle og lagt økende vekt på effektivitet. Fra 1994 til 2003 har avdråtten per årspurke økt fra 18,9 til 21,8 avvente grisunger. Den økte bruken av hybridpurker er nok en viktig faktor i effektivitetsframgangen vi har hatt.

HYBRIDPURKER HAR BEST RESULTATER

Med bakgrunn i de vel 78.000 kullene som er registrert i In-Gris i 2003 har hybridpurker de største kullene både når det gjelder totalfødte, levendefødte og avvente. De alle største kullene blir det når hybridpurkene insemineres med LD-sæd for produksjon av Noroc-griser. Dette er en krysning som er forbeholdt kjøttsamvirkets medlemmer. I LYLD-kullene var det siste år gjennomsnittlig 12,4 levendefødte og 10,5 avvente.

De nest beste kullresultatene får vi når hybridpurkene bedekkes med landsvin for produksjon av hybridslaktegris med henholdsvis 12,3 levendefødte og 10,4 avvente per kull. I prosjekt spedgristap, hvor det er korrigert for ulik kullstørrelse i forskjellige raser, kom det fram at det var signifikant færrest antall dødfødte i kull med hybridpurker som mor. Også her kom kull med LD-far best ut.

I samme undersøkelsen ble det også funnet ut at tapet fram til avvenning var signifikant lavere i kull etter hybridpurker sammenlignet med landsvin.

Ann Helen Gaustad, Norsvin, kom i sin doktorgradsavhandling fram til at hybridpurker hadde klart høyere grisingsprosent sammenlignet med rene landsvinpurker i alle kullnummer.

ROBUSTE OG HOLDBARE PURKER

Hybridpurkene er ofte mer robuste både i kroppsbygning og lynne enn rene landsvinpurker. I løsdriftsflokker med både landsvin- og hybridpurker i blanding gir dette seg ofte utslag i at landsvinpurkene lett får juling og blir skjøvet til side av LY-purkene. Dette gjør at flere og flere velger å ha 100 % hybridpurker i besetningen basert på innkjøpsrekruttering. Tall fra In-Gris de tre siste årene viser at hybridpurkene i gjennomsnitt får fra 3,0 til 3,1 kull før de utrangeres.

Landsvinpurkene har hatt 2,6–2,7 kull ved utrangering. Tallene for kullnummer ved utrangering er nok litt kunstig lave når det gjelder landsvin, fordi mange av disse purkene finnes i avlsbesetninger som skal ha rask utrangering for å holde avlsframgangen oppe.

STORE DISTRIKTSVISE FORSKJELLER

In-Gris tallene fra siste år viser at det er store forskjeller i hybridandelen mellom de ulike slakteriene. Gilde Vest har størst hybridandel med vel 68 % av kullene fra LY-purker, og nesten alt er i form av Noroc-kull. Blant de private slakteriene er det Fatland som har størst oppslutning med snaut 54 % av kullene etter hybridpurker.

Ser vi på hybridandelen i de viktigste grisefylkene i ulike regioner de siste 10 årene er det store forskjeller både når det gjelder nivå og utvikling. I 1993 viste landsgjennomsnittet at 31 prosent av kullene i In-Gris ble født av hybridpurker. Best var Vestfold fylke med snaut 50 % hybrid, og viktige områder som Nord-Trøndelag og Oppland hadde større oppslutning enn gjennomsnittet. På samme tid lå Hedmark, Rogaland, Østfold og Nordland noe under landsgjennomsnittet i hybridandel. Ser vi på de samme fylkene ti år senere er Østfold, Hedmark og Oppland over landsgjennomsnittet på 61 %, mens Rogaland og Nordland ligger rimelig likt med landsresultatet. Rogaland hadde tidlig i perioden sterkere vekst i hybridandelen enn resten av landet, men i fra 2000–2003 har den avtatt. Nord-Trøndelag hadde samme stigningen som landet for øvrig fram til 1997, men fra år 2000 har hybridandelen i Trøndelag vært lavere enn i landet forøvrig. Verst har utviklingen vært i Vestfold når det gjelder hybrid.

For ti år siden var Vestfoldingene best i klassen, men det har vært liten framgang i oppslutningen og de ligger på nær sagt samme nivå i 2003 som i 1994. Vestfold er faktisk nå et av fylkene med lavest andel kull etter hybridpurker. Det er verd å merke seg at fylkene med lavest hybridandel ofte også er blant de områdene med dårligst effektivitet per årspurke (Se Svin nr. 5 2004).

FORTSATT POTENSIAL

Det er godt at stadig flere svineprodusenter ser de vedvarende gode resultatene til hybridpurkene og satser på 100 % hybrid i sine besetninger. Selv om oppslutningen om hybrid har økt mye de siste årene, er det fortsatt mange produsenter som ikke har utnyttet hybridpurkas fordeler fullt ut. Ideelt sett burde alle bruksbesetninger ha hatt kun krysningspurker, slik at vi i Norge hadde hatt vel 80 % hybrid. Den enkleste og sikreste måten å rekruttere hybridpurker på er å inngå avtale med en formeringsbesetning om fast innkjøp av et gitt antall småpurker eller bedekningsklare ungpurker. Alle slakterier er behjelpelige med å skaffe hybridpurker og formeringsbesetninger for inngåelse av faste leveringsavtaler.

For figurer, se Svin nr. 6 2004