Hvorfor purka skal være løs i fødebingen

Hvorfor purka skal være løs i fødebingen

Purker som får gå løse under grising har kortere grisingstid og færre dødfødte unger enn fikserte purker. Erfaringsmessig er det også mindre problemer med grisingsfeber når purkene får gå løse.

Fødselen styres av hormoner. Frisetting av hormoner påvirkes igjen av purkas miljø. Med miljø tenker vi her særlig på bingeutforming og redemateriale. I tillegg virker ernæringstilstand og eventuell sjukdom inn. Mens purkas hormonstatus er veldig stabil gjennom drektighetstiden, skjer det store endringer de siste par døgnene før grising. Drektighetshormonet progesteron faller brått 24 – 48 timer før grising, noe som utløser en rask stigning i andre hormoner, deriblant oxytocin (se faktaboks). Hormonendringene utløser selve fødselen, men påvirker også purkas atferd. Ca. 24 timer før fødsel ser vi dette i form av økt aktivitet. Purka reiser seg ofte, snur seg rundt, graver i underlaget og flytter på tilgjengelig materiale. Vi kjenner dette som redebyggingsatferd. Purkene har en sterk trang til å utføre denne atferden. Tilgang på redebyggingsmateriale påskynder igangsettelsen av fødselen. Purker som står fiksert uten tilgang på redebyggingsmateriale vil vise uro og allikevel forsøke å utføre redebygging. Manglende mulighet til dette fører til en økning i stresshormonene.

Fødselsforløpet

Fødselens varighet påvirkes av mange faktorer som rase, alder, kondisjon, hold og ikke minst antall grisunger. Det er en sterk sammenheng mellom fødselens varighet og antall dødfødte unger. Finske forskere har vist at purker som går løse under fødselen og har tilgang på redebyggingsmateriale, i gjennomsnitt har 1 ½ time kortere grisingstid enn purker som står fiksert under fødsel og ikke får redebyggingsmateriale. Med en gjennomsnittstid på 3 ½ time hos førstnevnte gruppe, innebærer dette en forskjell på over 40 prosent. Denne forskjellen ble forklart ved at man fant høyere oxytocin-nivåer hos purkene som var løse. Både hos fikserte og løsgående purker finner man en stigning av stresshormoner i forbindelse med fødselen. Men mens nivået hos løsgående purker er tilbake på utgangsverdiene to døgn etter grising, har fikserte purker forhøyede verdier i mer enn fem døgn (så lenge studien varte). Dette viser at de opplever situasjonen som stressende.

Dødfødte

Det er en sterk sammenheng mellom fødselens varighet og antall dødfødte grisunger. Det er særlig de ungene som fødes sist i kullet som er utsatt. Når grisingen drar ut i tid, øker risikoen for å dø av oksygenmangel. I en finsk studie hadde fikserte purker 0,6 flere dødfødte grisunger per kull enn løsgående purker.

Grisingsfeber

En lang fødsel er også negativt for purka. Hun er mer medtatt og trenger lenger tid til å komme seg og komme i gang med diingen. Ei purke som selv er i dårlig form etter grising vil også ofte være mindre opptatt av grisungene og ta mindre hensyn til dem, noe som kan øke risikoen for å legge seg på ungene de første timene. I Norge har vi erfart at problemet med grisingsfeber er redusert etter at vi sluttet å fiksere purkene. Dette kan skyldes at purkene generelt er i bedre kondisjon ved grising. Purker som går løse har også mindre risiko for forstoppelse enn fikserte purker. En viss grad av forstoppelse er naturlig i forbindelse med grising. Det sees imidlertid en sammenheng mellom alvorlig grad av forstoppelse og forlenget fødsel og fødselsproblemer. Ved alvorlig forstoppelse øker også risikoen for overføring av giftstoffer fra tarmen til blodet, noe som kan ha betydning for utvikling av grisingsfeber og for jurhelsa. Inntak av grovfôr og annet fiberrikt fôr er naturligvis også av stor betydning for å forebygge forstoppelse.

Spedgristapet

Fikseringsbinger ble introdusert på sekstitallet for å redusere spedgristapet gjennom å beskytte spedgrisene fra purka. Fiksering av purka gjør det enklere å sikre de nyfødte mot nedkjøling, siden man da har mulighet for å henge opp varmelampe bak purka og ha rikelig med halm der hun føder. Det beskytter også til en viss grad mot at purka legger seg på ungene. Studier som har sammenlignet tapet hos fikserte og løsgående purker er imidlertid ikke entydige. Mens noen studier har funnet høyere tap hos løsgående purker, har andre vist at det er fullt mulig å holde tapet på samme nivå. Størrelsen på og utformingen av fødebingen er av stor betydning. Det samme gjelder røkterens innsats under grisingen.

Morsatferd

Det er vist at purker som viser interesse for og kommuniserer mye med ungene sine har lavere spedgristap enn purker som er uinteressert i ungene. Når purkene fikseres fratas de mulighet for kommunikasjon med ungene. Unntaksvis kan purker i fødsel eller like etterpå opptre aggressivt overfor unger og/eller røkteren. Det er kun slike purker det er lov å fiksere fra fødselstidspunktet og inntil en uke (selv om det neppe er behov for å fiksere dem så lenge). Siden kravet om løsgående purker kom i 2000 har det vært en indirekte/naturlig seleksjon av gode moregenskaper og lynne, noe som har ført til at vi stadig sjeldnere opplever disse vanskelige purkene og behovet for å fiksere enkeltdyr.

Strø

Siden fødselen kan skje hvor som helst i bingen, er det viktig at man bruker godt med strø, i tillegg til redebyggingsmateriale. I Sverige har man gjort forsøk med “strategisk halmning”, noe som innebærer at man legger inn 15-20 kg halm to døgn før forventet grising, og lar den ligge i bingen til den dreneres ut mellom spaltene. Grisunger som ble født i dette miljøet hadde mye lavere forekomst av alle former for ben og klauvskader, og hadde 0,6 kg høyere avvenningsvekter enn grisunger i kontrollbingene. Dette mente man hadde sammenheng med at de var friskere og dermed brukte mer tid og energi på å stimulere juret og die, i tillegg til at purka som hadde fått tilfredsstilt sitt behov for å utføre redebyggingsatferd og dermed hadde bedre velvære.

Næringens omdømme

Mulighet for å bevege seg fritt er noe som kommer høyt opp på lista når folk blir spurt om hva de mener er viktigst for å oppnå god dyrevelferd. Mulighet for å utføre normal atferd er også en av “de fem friheter” som inngår i Brambell-kommisjonens definisjon på god dyrevelferd. Norge er sammen med Sverige det eneste landet i Europa som stiller krav om at purkene skal være løsgående gjennom hele produksjonssyklus. Med forbrukere som stadig blir mer bevisste i forhold til dyrevelferd, vil næringens holdning på dette området ha stor betydning. Vi må vise at vi tar dyrevelferden og samfunnets krav på alvor.

Oxytocin

Oxytocin er et hormon som utskilles i forbindelse med fødsel og diegiving. Det påvirker glatt muskulatur i livmor og fødselsveier og rundt melkekjertler til å trekke seg sammen. Sammentrekning av muskulatur i livmoren er viktig for utvidelse og oppmyking av fødselskanalen i tillegg til selve utdrivingen av grisungene. Oxytocin finnes også som et legemiddel og brukes ved manglende nedgiving og for å forsterke veene hos purker som har grisingsproblemer på grunn av dårlige veer. Det er svært viktig at medikamentet brukes korrekt og for fødselshjelp kun etter undersøkelse av fødselsveien. Feil bruk kan ha svært alvorlige følger. Man kan påvirke purkas egen utskillelse av oxytocin ved god behandling som å stryke over juret.

En god fødebinge

Regelverkets minimumskrav til fødebinger er totalareal på 6 m2 og bredde på 1,8m. Dette er for lite til å kunne få til optimale løsninger for purke og unger. Når man bygger nytt bør man derfor beregne bedre plass. Binger på 2,40 x 3,20 er nå vanlig. For purka er det viktig å kunne snu seg fritt i bingen. Bredden på bingen er derfor viktig og bør helst være på 2,40 m, men i alle fall ikke mindre en 2,20 m. Utenlandske studier har vist at smalere binger gir dårligere diing og mer ihjelligging. Ved bruk av tradisjonelle spedgrishjørner bør disse være store nok til at alle ungene får plass – også på slutten av dietida. For å redusere risikoen for at purka legger seg på ungene kan man sette inn bøyler eller skråvegger som gjør det enklere for purka å legge seg forsiktig i forhold til ungene. Mange har gode erfaringer med disse. De første par dagene vil ungene gjerne ligge tett inntil purka, uansett hvor gode spedgrishjørner man tilbyr dem. Da kan varme i golvet også i purkesonen være en fordel. Etter to døgn bør denne skrus av, da det ellers fort blir for varmt for purka. I spedgrishjørnet bør man ha ekstra varme hele dietida.

Forskrift om hold av svin § 11. Fiksering og prøvetaking

Det er ikke tillatt å fiksere svin. Det er likevel tillatt med fiksering i følgende tilfeller: – i forbindelse med fôring – i forbindelse med veterinærbehandling/inseminering – spesielt urolige enkeltdyr under brunst – spesielt urolige purker fra grisingstidspunktet og opp til 7 dager etter grising. Oppbinding er ikke tillatt som fikseringsmetode. Ved nybygg og ombygging av fødeavdelinger skal det legges til rette for at fiksering ikke er nødvendig. Det skal finnes innretninger som gjør det mulig å fiksere dyr ved veterinærbehandling, prøvetaking og lignende. Dette gjelder også ved utedrift. Det skal ytes bistand ved nødvendig prøvetaking utført av tilsynsmyndigheten.