Hvorfor lykkes noen bedre enn andre?

Hvorfor lykkes noen bedre enn andre?

I ei tid hvor prisene faller og dekningsbidragene synker er det trolig mang en svineprodusent som spør seg sjøl; hva kan jeg gjøre for å bli bedre? Hvorfor er noen så svinaktig gode?

Dette var også utgangspunktet for en større undersøkelse som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Høgskolen i nord-Trøndelag (HINT) gjennomførte med utgangspunkt i 62 besetninger på Østlandet, Jæren og i Trøndelag. Men svaret er, kanskje ikke så overraskende, ikke enkelt å gi. Heller ikke de tre som har jobbet med denne undersøkelsen, Ola Flaten og Kristin Stokke hos NILF og Rolf Wensbakk ved HINT, har noe godt og entydig svar.

Undersøkelsen slår i hvert fall fast følgende; Antall avvente griser per årspurke er den klart viktigste faktoren for å oppnå et høgt dekningsbidrag. Siden dette er en faktor som produsenten sjøl kan påvirke, vil det også være slik at mange produsenter kan ta grep for å bedre økonomien.

ANTAKELSER

Undersøkelsen gir ingen bakenforliggende svar på hva som blir gjort annerledes hos de som får høy smågrisavkastning kontra de som ikke gjør det. Men i rapporten antas det likevel at dyktige røktere, godt dyrestell og solid håndverk er nøkkelegenskaper for å oppnå høg avdrått og høgt dekningsbidrag. Det kan derfor være aktuelt å følge opp undersøkelsen ved å oppsøke produsenter som lykkes bedre enn andre for å kartlegge driftsrutinene nærmere.

Kan kompetanse- og opplæring virke positivt? Er det mer å hente på fagprat produsenter imellom?

Svaret er antakelig ja. Mange kan bli bedre. Men uansett blir det aldri slik at alle oppnår samme resultat.

VARIASJON PÅ KR 6800

Det var stor variasjon i økonomisk resultat mellom de undersøkte besetningene, faktisk så mye som kr. 6800 mellom den beste og den svakeste tredjedelen målt som dekningsbidrag per årspurke. Regnskapsallene som ligger bak stammer fra 2002. Den beste tredjedelen oppnådde om lag kr 3450 mer i korrigert dekningsbidrag per årspurke enn gjennomsnittet i In-Gris i 2002. Med synkende priser vil forskjellene avta noe.

Og antall avvente smågriser per årspurke var klart viktigst for å få høgt dekningsbidrag. Mer bruk av andre innkjøpte fôrmidler enn kraftfôr økte også dekningsbidraget, men da må en også forsvare økte faste kostnader i anlegg til fôrlager og utfôring. Besetningsstørrelse, alder på bruker og andre forhold betydde lite for dekningsbidraget.

FRA 17 TIL 27 SMÅGRISER

Opplysninger fra In-Gris, slakteriene og regnskapskontorene ligger til grunn for analysen. Produksjonstallene viste for eksempel at det i gjennomsnitt ble avvent 22,1 smågriser per purke per år. Men mellom besetningene (høg, middels, låg) varierte smågrisavkastningen fra under 17 til om lag 27. Besetningene i utvalget hadde jevnt over litt bedre produksjonsresultat enn landsgjennomsnittet i In-Gris, også hva smågrisavkastning angår.

For hver ekstra avvente smågris økte dekningsbidraget med cirka 800 kroner per årspurke. Gjennomsnittlig smågrispris blant besetningene var 781 kroner i 2002

Figur: se Svin nr. 2 2005