Hvorfor investerer svineprodusentene?

Hvorfor investerer svineprodusentene?

Svineprodusentene er kjent som omstillingsvillige og offensive. Hvorfor opplever vi med jevne mellomrom at investeringslysta er langt større enn hva det norske markedet har behov for?

Kommer investeringa som følge av for god økonomi, eller skyldes den et sterkt ønske om å posisjonere seg for fortsatt å være heltidsbonde i framtida?

Få næringer har hatt slik omstilling som svineprodusentene. Effektiviteten har forbedret seg radikalt hvert år. Uten den effektivitetsøkningen vi har hatt de siste 10 år, vil svineprodusentene ha tjent 40 % mindre i dag. Dette tilsvarer cirka fire prosent årlig i effektivitetsøkning. Økningen skyldes i hovedsak at bøndene har blitt dyktigere, men også at forskning og utvikling har bidratt sterkt i riktig retning. Mye av drivkraften for å lykkes har vært potensialet for å gjøre en enda bedre jobb. Parallelt med dette har Norsvins lagsapparat arbeidet aktivt for å skape aktive og positive svinemiljøer. Summen av dette har gjort næringa offensiv.

REGELENDRINGER = NYBYGG

Figur 1 viser Norsvins dekningsbidragskalkyle per årspurke i kombinert de siste 10 åra. Her ligger effektivitetsendringa inne, og tallene er regnet ut i 2006-kroner. Overproduksjonen og dårlig økonomi har systematisk oppstått når svineprodusentene har fått muligheter – eller krav på seg om å investere. I 1995 økte konsesjonen fra 38 til 75 avlspurker i smågrisproduksjon, mens vi fikk ny økning til 105 avlspurker fra 2003. Krav om løsdrift innen år 2000 førte til at en rekke produsenter sluttet. De fleste som bygget om valgte å bygge ut, i håp om å kunne forsvare sin investering med noe større volum. Felles for endringer i konsesjonsgrenser og løsdriftsregler var at de førte til overproduksjoner. Etter at markedet har kommet i balanse har økonomien blitt noe dårligere enn forrige periode med markedsballanse, selv om næringa var blitt enda mer effektiv. Fra det offentliges side har heving av konsesjonsgrensene vært et ønske om en mer kostnadseffektiv produksjon. Alt tyder på at dette er oppnådd.

Vi har opplevd at alle disse «lovpålagte » endringene har ført til lavere lønnsomhet. Ideelt sett burde man, klok av skade, ha redusert målprisen så snart en slik endring har skjedd. Det har imidlertid vist seg vanskelig å redusere prisene før markedssignalene har vært klare, og markedsprognosene bygger som kjent på endringene i sædsalget, som først starter opp etter at nybygget står klart.

OFFENSIVITET HAR POSITIVE OG NEGATIVE SIDER

Er det heving av konsesjonsgrensene eller nivået på utbetalingsprisen som har gitt overproduksjonen? Svaret er ikke enkelt og entydig. Bildet er mer komplisert enn som så. Uten heving av grensene ville ikke problemet oppstått, men investeringene ville heller ikke ha skjedd dersom svineprodusentene ikke hadde sett muligheten for å bli enda dyktigere. Den grunnleggende offensiviteten i næringa, som Norsvin er en viktig del av, er både positiv og negativ. Positiv, fordi næringen har blitt omstillingsvillig og har fått en genuin interesse av å være med videre. Negativ, fordi en del svineprodusenter kanskje ikke evner å vurdere sårbarheten ved investeringene.