Hvorfor har dyrevelferd blitt enda viktigere?

Hvorfor har dyrevelferd blitt enda viktigere?

Norge har et av verdens strengeste regelverk når det gjelder dyrevelferd. Fra 1. januar i år gjelder den nye loven som slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker.

Ny dyrevelferdslov

Det er viktig å ha med seg at både Lov om dyrevelferd og Forskrift om hold av svin har som formål at dyra skal ha det bra. Regelverket er ikke laget for Mattilsynet eller andre myndigheters skyld, det er laget for grisen. Regelverket er godt, og hvis alle punkter oppfylles der så har grisen vår det bra. Men det er fort gjort å se seg blind i eget hus. Ansvaret for det enkelte dyr hviler ufravikelig på dyreeier. Men også alle andre som er i kontakt med dyra, som veterinærer, rådgivere, slakteriansatte og andre har et ansvar for å si ifra når man ser eller har mistanke om at ting ikke er som de skal.

Detaljene teller

Ingen produksjon er så bra at den ikke kan bli bedre. Alle som jobber med dyr, på en eller annen måte, må gå i seg selv og gjennomgå egne rutiner med et kritisk blikk. Gjør jeg nok for å ta vare på spedgrisene? Har jeg gjort det jeg kan for å motvirke bogsår og halebiting? Tilbys purkene et miljø som tillater dem å utføre normal atferd rundt grising? Er det syke eller skadede griser som burde vært tatt ut av bingen og tilbudt spesialbehandling, eller kanskje til og med avlivet? Dette er spørsmål som stadig er like aktuelle, og er ikke svarene tilfredsstillende bør man gjøre noe med det. Husk at det er velferden til den enkelte gris som teller.

Økt fokus

Siden 2001 har vi hatt en egen handlingsplan for dyrevelferd hos gris. Allikevel ser vi at forholdene slett ikke alltid er så bra som vi skulle ønske. I forbindelse med utarbeidelsen av ny strategi for norsk svinehelse, er dyrevelferd tatt inn i planen. Sammen med helse og mattrygghet skal dyrevelferd være en bærebjelke i den nye strategiplanen. Med dette forsterkes fokuset på dyrevelferd i norsk svineproduksjon.

Forbruker og samfunn

Siste tiår har vi erfart at europeiske forbrukere og samfunnet for øvrig skjerper kravene til dyrevelferd. Mens vedtaket om forbud mot kastrering av gris i Norge kom som en politisk beslutning, ble endringer i for eksempel Nederland drevet fram som forbrukerkrav. I Norge har forbrukerne en høy grad av tillit både til landbruket og til myndighetene. Dyrevelferd anses riktignok som viktig, men forbrukerne har tillit til at regelverket er godt og at det overholdes. Denne tilliten er gull verdt, og vi må vise oss den verdig. At norsk svineproduksjon skal tåle innsyn til enhver tid er noe det har vært enighet om lenge. Kanskje kan vi sikte enda høyere; at vi skal kunne være stolte over å vise fram alle sider ved norsk svineproduksjon.