Hvorfor går det galt?

Hvorfor går det galt?

Stress i drektighetstida påvirker både dette og neste kull negativt. Det er detaljene som flytter besetningen din opp i eliten. Det er avgjørende å forstå det enkelte dyr slik at alle dyr presterer.

Dette sa Claus Hansen, dyrlege i Vidensenteret for svineproduktion (VSP), og Poul Hyttel, dyrlege og professor ved Københavns Universitet i et foredrag på SEGES sitt reproduksjonsseminar i Herning.

Hva innvirker på fruktbarheten?

Kullstørrelse og grisingsprosent hos purkene påvirkes av mange forhold som genetikk, tilgangen på næringsstoffer, sykdom, driftsledelse, sædens kvalitet og stress (figur 1). Foredragsholderne poengterte at stress er en faktor som påvirker fruktbarheten hos purker negativt. Hva er stress? Stress er en biologisk respons på hendelser individet oppfatter som en trussel mot kroppen. Det handler om balansen mellom stressorer og individets evne til å håndtere summen av dem. Stressorer for dyr er blant annet varme, negativ energibalanse, smerte, trusler og dominans fra andre dyr i flokken. Stressorer har ikke samme effekten på alle dyr. Konsekvensen av stress er avhengig av alder, kjønn og hvor i syklusen de er. Det er summen av stressorer som er avgjørende. Det er det kroniske stresset og situasjoner som purkene selv ikke er herre over som er uheldig. Dersom purkene har smerter som for eksempel fra bitt, skuldersår, klauver og bein, utsettes de for kronisk stress og danner stresshormonet kortisol. Kortisol hemmer hypofysen, og forstyrrer det normale hormonsamspillet i forbindelse med brunst og drektighet.

Påvirker foster og eggkvalitet

Det er to parallelle generasjoner eller kull i ei drektig purke. Hun bærer både dette kullets foster, samtidig som egg som skal bli neste kull forberedes i eggstokkene. I eggstokkene er det også gule legemer etter eggene fra inneværende kull. De totale reservene av egg for resten av livet ligger i eggstokkene. Det tar to-tre måneder for et egg å vokse fram og bli befruktningsdyktig. I ei drektig purke er det et hormonsamspill som skal fungere for at hun skal opprettholde drektigheten, at fostrene skal ha gode forhold i børen, og at neste kulls egg skal utvikles optimalt. De gule legemene i eggstokkene produserer drektighetshormonet progesteron. Progesteron påvirker hypofysen slik at det produseres rett mengde follikkelstimulerende hormon (FSH) (figur 2). FSH påvirker eggstokkene og kvaliteten på eggene som danner grunnlaget for neste kull. Dersom purka er stresset og det dannes kortisol vil dette påvirke hypofysen slik at utskillelsen av FSH hemmes (figur 3). For lite FSH påvirker utviklingen av egg til neste kull negativt. Det foregår en miljømessig og epigenetisk påvirkning og programmering (figur 4) . Begge kullenes helse og sykdomsmottagelighet programmeres. Det er ny viten at både eggenes kvalitet og egenskaper hos fostrene videre i livet påvirkes av stress hos moren i drektighetstiden.

Holdregulering og stress

Formålet med drektighetsavdelingen er at purka skal gjennomføre drektigheten, forberede seg til neste kull og sørge for at det kommer gode purker i jevnt hold til grising. Holdregulering er viktig i denne forbindelsen. Vi må sørge for optimal fôring av purkene, med nøytral til svakt positiv energibalanse. Det må sikres tilstrekkelig med fôr til den enkelte purke, men ikke med det resultat at resten blir feite. Dette er det ikke lett å styre i konkurransepregede fôringsprinsipper. Vi må ta hånd om purker som får skader eller faller utenfor. Vi må sørge for at stressorene ikke er over for lang tid og blir kroniske. Stressorer for purker i drektighetsavdelingen kan være for lite fôr, det å holdes borte fra liggearealet og skader. Vi må observere, følge opp og gjøre noe! Det trenger ikke være så galt at purka ikke blir drektig, men det er ikke optimalt og kan føre til at hun får litt færre unger eller svakere unger i dette eller neste kull.

Velfungerende purker

Etter grising slutter produksjonen av hormonet progesteron og det dannes i stedet prolaktin og østrogen i tillegg til FSH (figur 5). Prolaktin fremmer melkeproduksjonen og hemmer eggløsning. Det er viktig at vi får ei velfungerende purke i fødeavdelingen, at hun eter godt og at spedgrisene har tilgang til juret og er aktive. Foredragsholderne poengterte at vi ikke kan reparere ei purke som kommer inn i fødeavdelingen i dårlig hold. Utrivelighet hos ei purke medfører redusert fôropptak, som igjen gjør at purka taper seg mer enn nødvendig i dietida. Negativ energibalanse reduserer utskillelsen av FSH. For lite FSH vil igjen kunne resultere i færre egg og egg av dårligere kvalitet. Det blir derfor viktig med riktig fôringskurve og justering av fôrmengde. Purka skal ha spist opp fôrrasjonen sin en halv time etter fôring. Noen av stressorene i fødebingen kan være skuldersår, lange eller vonde klauver, sår på beina eller andre skader som det ikke blir tatt hånd om. Her må vi huske på og ikke bare forsøke å reparere skaden, men også den underliggende årsaken. Bare litt rødt på skulderen er nok til å si at noe ikke fungerer og er en stressor for purka. Utrivelighet hos purke eller spedgris kan være et symptom på at noe ikke funger slik det skal hos purka. Vi må ikke glemme å bruke hold ved innsettelse i fødeavdelingen som en parameter å måle etter. Om det oppstår problemer med purker i fødeavdelingen må vi se etter feil «bakover» i systemet. Er forholdene i avdelingene hun har vært i før bra nok?

Riktige signaler må gis

I perioden fra avvenning til bedekning er det bare ett kull i purka. Ved avvenning opphører produksjonen av prolaktin og hemmingen av eggløsning fjernes. Det produseres mer østrogen slik at purka kommer i brunst. Deretter produseres det mer FSH og luteinserende hormon (LH) slik at det blir eggløsning (Figur 6). LH fremmer også dannelsen av de gule legemene. Dersom purka stresset og produserer kortisol vil dette blande seg inn i det normale hormonsamspillet. Kortisol hemmer hypofysen og blokkerer for FSH og LH, slik at eggløsningen og dannelsen av gule legemer forstyrres (Figur 7). I den første tiden av drektigheten flytter de befruktede eggene seg fra egglederne til børen. De nye fostrene fordeler seg utover i børen. Morkaken dannes og fostrene fester seg fra dag 14. Morkakedannelsen og implantasjonen er en kritisk fase. I denne tidlige fasen av drektigheten må purka få signaler om hun er drektig, eller om hun skal komme i brunst igjen. Går det som det skal produserer fosteranleggene østrogen og de gule legemene i eggstokkene progesteron slik at det sendes signaler om at purka er drektig (figur 8). Har vi en stresset purke med mye kortisol i blodet kan dette klusse til hormonsamspillet i den drektige purka slik det sendes feil signaler slik at hun ender opp med komme i brunst i stedet for å forbli drektig (figur 9).

Riktig tidspunkt for inseminering

Det ble igjen fokusert på gammel lærdom. Mange har fortsatt mye og hente her. Det er viktig å kun bedekke purker som er i brunst og på det riktige tidspunktet. Purker er i brunst kun om du kan sitte på dem. Det er viktig å starte med brunstkontroll rett etter avvenning både for å ha oversikt over når purkene kommer i brunst og for å sikre at en ikke kommer for seint. Mange purker kommer tidlig i brunst. Mennesker er forskjellige til å finne purker i brunst. Det anbefales å bruke brunstkontrollskjema og lage en oversikt over når over når purkene normalt kommer i brunst i besetningen. En brunst varer i cirka 60 timer, men kan være både lengre eller kortere hos enkeltpurker. Purker som kommer tidlig i brunst etter avvenning har ofte en lang brunst og de som kommer sent i brunst gjerne har en kort brunst. Eggløsning skjer etter cirka to tredjedeler av brunsten. Insemineringstidspunkt for optimal kullstørrelse er 24 timer før til 4 timer etter eggløsningen. Dersom purker ikke kommer i brunst på det forventede tidspunktet så må vi kontrollere historikken. Er det en av ammepurkene og som kan ha vært i brunst i fødeavdelingen? Danskene anbefaler ikke å bedekke på brunst i fødeavdelingen – det koster ca. en gris i redusert kullstørrelse.

Ved løsdrift er det utfordringer med rangorden og riing. Purkene må lage rangorden, men dette må skje under riktige forhold og skal kun pågå i én til to dager. Purker som flykter inn i båser og gjemmer seg der er stressede.

Rangkamper er en uunngåelig stressor i bedekningsavdelinger med løse purker, men kampene skal være overstått i løpet av én til to dager. Når purker som ikke er i brunst blir ridd på av andre purker er dette også en stressor i denne perioden. Stressorer i bedekningsavdelingen kan påvirke slik at purka ikke viser brunst, og at eggløsning, befruktning og implantasjonen av fosteranleggende i børen forstyrres. Spesielt følsomme perioder er tiden omkring eggløsning og tiden rundt fosterenes implantasjon i børen, cirka dag 14. Flytting og slåssing i denne perioden bør derfor unngås.

Forbedringer i ellers veldrevne besetninger handler om fokus på de få purkene som ikke produserer optimalt. Det er disse purkene som trekker besetningen ned fra eliten til «kun» å ligge i toppen.