Hvorfor følger ikke kraftfôrprisen kornprisen ned?

Hvorfor følger ikke kraftfôrprisen kornprisen ned?

De siste 10 årene har prisen på fôrkorn gått ned med 30 øre, mens prisen på svinefôr bare har gått ned drøyt 8 øre. Hvorfor?

Norges Bondelag og fagsjef Anders Huus satte i vinter fokus på sammenhengen mellom kraftfôrpris på svin og nedgangen i kornpris. Svinebønder landet rundt har siden lurt på hvorfor ikke nedgang i kornpris gjenspeiles i lavere kraftfôrpris. Forklaringer ble blant annet etterlyst på Norsvins årsmøte.

Nestleder i Rogaland Svineavlslag, Geir Heggheim er en av de som er opptatt av dette.

– Flertallet i næringskomitéen på Stortinget har pekt på at kornprisen er en viktig kostnadsfaktor i husdyrholdet. Det har videre sagt at de forventer at reduserte kornpriser resulterer i tilsvarende lavere mel- og kraftfôrpris. Men hva har skjedd? spør Heggheim.

Svin har spurt aktører i kraftfôrbransjen ved Felleskjøpet, Fiskå og Strand Brænderi Norgesfôr om det samme. I Bondelagets oppsett har målprisen på fôrkorn gått ned fra kr 2,06 til kr 1,76 på 10 år. I samme periode har kraftfôrprisen til svin i følge tall fra Budsjettnemda for jordbruket gått ned med 8,5 øre. Og ser vi bare på siste fem år er det enda skjevere.

– Egentlig er regnestykket enda verre da reduserte avgifter på importerte proteinråvarer fra slutten av 90-tallet bidrar til ca. fem øre rimeligere kraftfôr per kg, sier fagsjef Anders Huus i Bondelaget. Dessuten skulle ny kornordning og omlegging til målpris gi rasjonaliseringsgevinster.

MER LYSIN OG FÔRENHETER

– Noe av forklaringen skyldes beregningen. Norges Bondelag regner per kilo. Hvis de hadde regnet per fôrenhet ville forskjellen blitt fire øre mindre, sier optimeringsjef Sverre Lang-Ree i Felleskjøpet Øst-Vest. Årsaken er at dagens kraftfôr inneholder flere fôrenheter per kilo enn for 10 år siden.

Det er også to andre forhold, i følge bransjen, som begge forklarer differanse på omtrent samme beløp pr. kilo. Det gjelder forbudet mot kjøttbeinmel, samt mer og bedre pelletering av fôret nå enn for 10 år siden.

– Vi har gått fra et granulatkraftfôr til krav om helt støvfri pellets. Kostnaden ligger trolig på rundt 5 øre, sier Stein Lima i FK Agder og Rogaland. Det er i Rogaland kravet om struktur og støvfri pellets merkes mest.

Et enda viktigere forhold i følge bransjen er at kraftfôret i dag inneholder mer protein enn for 10 år siden. Årsaken er at grisene vokser raskere og skal ha høy kjøttprosent.

– Dette betyr rundt seks øre i pris per kg kraftfôr, mener Lang-Ree. Det er særlig innholdet av lysin som er høyere, men det er også mer andre aminosyrer, samt mineraler og vitaminer.

FYTASE, SMÅGRISFÔR OG SYRE

I tillegg er det flere forhold som hver for seg kan forklare mellom ett til to øre høyere kraftfôrpris.

– Alt fôret vi selger i dag inneholder fytase, forklarer kraftfôransvarlig, Øystein Lien i Strand Brænderi Norgesfôr. Det har en plusspost fordi vi sparer fosfor, men det gir netto kostnadsøkning.

Det samme gjør kravet til jodtallsprodukt og mindre marine fettsyrer i fôret. Dette betyr at rimelig fiskeensilasje nå brukes veldig lite i norsk svinefôr. I stedet forsvinner dette til dansk svinefôr. Dette betyr et par øre på kraftfôrprisen, tror Lang-Ree, men kollega Lima mener det betyr mer. Blant annet fordi samme krav gjør at vi bruker mindre av havre.

– Et annet forhold er at vi selger dobbelt så mye smågrisfôr i dag som for 10 år siden. Det er bra både for grisen og produsenten. Men betyr at gjennomsnittlig fôrpris har blitt høyere, forklarer Sverre Lang-Ree.

– Dessuten er syretilsetting nå standard. Det koster også, forklarer Lien. Det samme gjør kravet til varmebehandling som kom på slutten av 90-tallet.

ANDRE FORHOLD

I tillegg er det enkelte forhold som er vanskelig å tallfeste, eller ingen har regnet på det. Til sammen kan de bety en del, men hver for seg betyr de trolig lite.

– Vi fikk en bieffekt på grunn av forbud mot kjøttbeinmel. Det gjør at det i perioder blir mangel på rimelig destruksjonsfett. I stedet må bransjen bruke dyrere løsninger, forklarer Øystein Lien.

– Bruk av tilsettinger for å gjøre kraftfôret mer smakfullt brukes mer i dag. Felleskjøpet tilsetter sangrovitt som gir dyrere fôr, sier Lang-Ree.

– Vi balanserer nå på grensen til overproduksjon av norsk korn. Det betyr også en kostnadsøkning for kraftfôrbransjen, da verdien av de siste kiloene norsk korn vi må blande inn blir liten, sier Lima. Han forklarer dessuten at bare 80 prosent av kraftfôrprisen er kornråvarer. Prisutviklingen på de andre varene er mer opp og ned. Rigtignok har soya på grunn av tollsatser blitt rimeligere (betyr 5 øre i følge bondelaget), men prisutviklingen på enkelte andre varer har gått opp.

– Totalt sett har kraftfôr i dag en bedre kvalitet som gir bedre dekningsbidrag for våre kunder. Vi kan ikke se på pris uten å ta med fôrkvaliteten, sier Kjell Rune Vik, kraftfôransvarlig i Fiskå Mølle. Vik kan imidlertid bekrefte bondelagets tall for et av Fiskås mest solgte fôrslag. Prisen på det som inntil i fjor het Kombi fri sur med fytase har siste fem år steget med 6 øre per kilo, akkurat som i bondelagets tall.

Likevel; alle faktorer oppsummert, pluss litt høyere strømpris og lønnsøkninger, så mener bransjen at hele differansen i bondelagets regnestykke trolig kan forklares.

STØRRE MARGINER?

– Likevel er ikke Svin helt fornøyd og spør om det er slik som enkelte lesere antyder. Er marginene bransjen har på svinefôr høyere enn det som gjelder for fjørfefôr?

– I Rogaland er det minst like tøff konkurranse og krav fra næringen på svinefôr som fjørfefôr. Det stemmer derfor ikke for vår del, sier Stein Lima i Felleskjøpet Rogaland og Agder. Øystein Lien i Norgesfôr Strand bekrefter imidlertid at det på Østlandet er veldig tøff konkurranse og dermed veldig lave marginer på fjørfefôr. Tilsvarende gjelder nok ikke like mye for svinefôr.

Geir Heggheim er heller ikke helt tilfreds med forklaringene, og er særlig opptatt av det som har skjedd siste fem år.

– Det bør ha skjedd en rasjonalisering i kraftfôrbransjen. Det er også politisk viktig at næringskomitéen ser effekter av vedtak gjort i forbindelse med jordbruksavtalen. Ny kornordning hadde dessuten som intensjon å redusere unødvendige/ kostnadsdrivende faktorer mellom kornproduksjon og kraftfôrproduksjon. Det ble antydet en gevinst/innsparing på 10 øre. Hvor har den gevinsten blitt av? spør Heggheim.

Investerer og rasjonaliserer

Felleskjøpet investerer nå i avskallingsanlegg for havre på noen av sine anlegg. Dette betyr bedre pelletskvalitet og at en kan utnytte et rimelig kornslag som havre bedre. Avskalling betyr i praksis at havre får hveteverdi i innhold. I tidskriftet Samvirke kan vi samtidig lese at FK Øst-Vest sparer 17 millioner årlig hvis de legger ned tre-fire av selskapets ni kraftfôrfabrikker.

Utvikling korn/kraftfôrpris svin

Fôrkornpris

Gjennomsnitt per kg

Kraftfôrpris

Gjennomsnitt per kg

1995

2,06

2,82

2000

1,96

2,67

2004

1,76

2,73

(Kilde: Bondelaget, Budsjettnemda for jordbruket)