Hvorfor er tilstanden forverret på tross av økt innsats?

Hvorfor er tilstanden forverret på tross av økt innsats?

Bogsårproblemene hos purker har ikke blitt mindre, snarere tvert i mot. Fra 2004 til 2008 er de kraftig forverret. Dette har skjedd til tross for handlingsplaner for å redusere problemene. Hvorfor?

Børge Baustad, spesialveterinær, Helsetjenesten for svin, Animalia, og Eli Maria Stenklev, spesialveterinær, Nortura

Bogsår forekommer hos purker i alle land med moderne svineproduksjon og er et betydelig dyrevelferdsmessig problem. Bogsår kan nærmest sammenlignes med liggesår hos mennesker. Det er et mål at forekomst av bogsår i vårt land skal reduseres til et minimum. For å oppnå dette må det fokuseres på tiltak i den enkelte besetning og i næringen som helhet.

Hvor mye bogsår har vi ?Det ble i 2004 gjort en undersøkelse for å se på forekomst av bogsår hos norske purker. Det ble funnet at av de slakta purkene hadde om lag 10 prosent bogsår. Dette var omtrent like høy andel som det ble funnet samtidig i Danmark. Etter dette ble det laget en egen handlingsplan og satt i gang en informasjonskampanje mot bogsår, rettet mot både svineprodusenter, rådgivere og veterinærer. Bogsår ble et tema på fagmøter og kurs.

I 2008 ble det gjort en ny, tilsvarende undersøkelse. Til vår skuffelse ble det nå funnet at forekomsten av bogsår var blitt fordoblet, til 21 prosent.

Bogsår blir gjerne gradert i fire alvorlighetsgrader, der grad 1 er den mildeste, der såret omfatter bare overhuden. Grad 4 er den alvorligste, og her går såret helt inn knokkelen som ligger under. Ved undersøkelsen i 2004 var det svært få av de alvorlige gradene av bogsår, ved den siste undersøkelsen var det en tidobling av sår av grad 4, mens det jevnt over var en dobling av sår av de andre gradene.

Hvor pålitelige er undersøkelsene?Registreringene i 2004 og i 2008 ble gjort etter samme mal, og til dels av de samme personene. Det kan likevel ikke utelukkes at det kan være forskjell i bedømmelsene ved de to registreringene. Det har i tiden som har gått mellom registreringene vært stort fokus på bogsår, dette kan ha medført en noe strengere bedømmelse når undersøkelsen blir gjentatt; ”mistankens skjerpede blikk”. Vi har også sett at skalaen som har vært brukt, kan føre til misforståelser ved bedømmingen. Et sår som utvendig bare synes å angå huden, kan være et avhelet sår der det er store forandringer i dybden, og kan derfor ha blitt bedømt ulikt ved de to undersøkelsene.

Med det fokuset som har vært på bogsår de senere årene må en også regne med at bogsår har vært en mer viktig årsak til utsjalting, dette kan også medføre en skjevhet i resultatene, som jo baserer seg på en registrering av bogsår nettopp hos slakta purker.

Selv om en tar høyde for en noe strengere bedømmelse i 2008 enn i 2004, kan dette likevel vanskelig forklare økningen mellom de to undersøkelsene. Konklusjonen må bli at bogsår har et større og alvorligere omfang nå enn de hadde tidligere.

Hvorfor oppstår bogsår? Bogsår skyldes skade på grunn av trykk fra underlaget, fordi blodsirkulasjonen blir hindret. Bogsår oppstår ut for den beinkammen som går på langs av skulderbladet. Denne har en litt annerledes utforming hos gris enn hos andre dyr, med en spesiell framstående beinknute, og det er i huden ut for denne beinknuten at sår starter.

Viktigste årsaken til at bogsår oppstår, er at purkene er tynne, slik at det blir for lite ”polstring” ut for skulderbladet. I begge de undersøkelsene vi har gjort ble det funnet at det er tynne purker som oftest får bogsår. Bogsår er svært sjelden hos feite purker. Forekomsten av bogsår var 20 ganger større hos tynne purker enn hos feite. Store purker hadde også mer bogsår enn små, det var omtrent dobbelt så stor risiko for at ei stor purke hadde bogsår i forhold til ei lita.

Hardt underlag og at purkene ligger mye, er medvirkende til at bogsår oppstår. Kvaliteten på golvet er av betydning. Utvasket betonggolv med skarpe tagger som stikker opp, river. I tillegg er en del binger grunne slik at purkene blir liggende med bogen rett over kanten til rista hvor det gjerne er skarpe kanter. Det er også store forskjeller mellom besetninger i hvor mye strø som blir brukt.

I tillegg har det betydning hvordan purka ligger. Hvis purka legger seg uvørent ned, og i tillegg kaster seg mot innredningen, f eks vernebøyler, vil bogsår lett kunne utvikles på grunn av den skaden som oppstår.

Forklarer produksjonsendringer bogsårøkningen?

I norsk svineproduksjon har det vært en betydelig økning i produksjonsresultatene de siste 20 år, for eksempel målt ved antall avvente griser per årspurke.

Denne økningen var særlig stor fra først på 90-tallet og fram til 2005. Mens det i 1990 var 17.9 avvente per årspurke, var dette tallet i 2005 øket til 22,7. Etter 2005 har denne økningen flatet av, i 2008 var det 22,6 avvente per årspurke. I avvenningsvekt har det ikke vært noen økning, vurdert ut fra Ingris-resultater. En øket produksjon hos purkene synes derfor ikke alene å kunne forklare økningen i forekomst av bogsår de siste årene.

Norske purker har gjennom årene blitt avlet for et tynnere ryggspekk. Dette er en egenskap som vil fremme utvikling av bogsår, fordi det dermed blir mindre polstring rundt skjelettet som trykker mot underlaget. Dette forholdet er helt sikkert en vesentlig del av forklaringen på utviklingen av bogsår. Gjennom livet foregår det også endring i spekktykkelsen. Purker får tykkere spekklag gjennom drektighetsperioden, mens de i laktasjonsperioden tærer på fettet og får tynnere spekklag.

Eldre purker utsatt

Gjennomgående har eldre purker tykkere spekklag enn unge. Likevel vet vi at eldre purker har større risiko for å utvikle bogsår. Dette har trolig sammenheng med flere forhold: Eldre purker blir tyngre, dermed blir trykket over skulderbladet større når purka ligger. Eldre purker blir generelt mindre aktive, og vil ligge en større del av døgnet. Det øker risikoen for bogsår. Dårlige bein vil føre til at purka ligger mer. Det er mange eldre purker som har dårlige bein, men det er ukjent om det har vært en forverring av beinkvaliteten hos purker de senere årene.

Det har de senere år foregått en viss omlegging i fôringsrutiner, det er i dag mer vanlig med våtfôringsanlegg. Det kan ikke utelukkes at dette har hatt en påvirkning på den mengden fôr som purker har blitt tilbudt og har tatt opp. Tørrstoffprosenten er også viktig her, hvis pumpene i våtfôringsanlegget ikke klarer å frakte et fôr med høy tørrstoffprosent rundt i anlegget, kan det være fristende å redusere tørrstoffprosenten, med den effekt at antallet fôrenheter går ned.

For å få i purkene nok fôr er også smakeligheten på fôret viktig. Det hjelper lite med et energirikt fôr hvis purkene ikke vil ta det opp. Har det vært noen endring på dette i de siste årene?

Også fôringsstrategi er av betydning. Purker tar opp mer fôr ved fire-fem fôringer per døgn enn bare to. En må også sørge for at det ikke ligger fôr igjen i krybba fra en fôring til den neste.

I løpet av de siste årene har generelt arealet i fødebingene øket, både som en følge av et forskriftkrav og på grunn av at purkene går løse. Fødebinger skal i dag være på minst seks kvadratmeter, med en minste bredde på 1,8 meter. I praksis bygges de fleste fødebinger i dag med et areal på mellom 7 og 8 kvadratmeter og en bredde på ca 2,4 meter. Med løsgående purker velger purka hvordan den vil ligge i bingen. Det kan vel ikke utelukkes at purkas liggemønster har innvirkning på utvikling av bogsår.

Er bogsår arvelig?Utformingen av skulderbladet er av betydning for utvikling av bogsår, særlig beinknuten på skulderbladskammen. Det er all grunn til å tro at denne utformingen har en arvelig bakgrunn. Et utvalg av avldyr på grunnlag av anatomisk utforming av skulderbladet og forekomst av bogsår i praksis vil trolig kunne bidra til å redusere forekomst av bogsår. Det vises til egen artikkel om dette av Bjarne Holm i dette bladet.

Viktigst er at den enkelte svineprodusent har et våkent øye for, og er opptatt av bogsår i sin egen besetning.

Faktaboks: