Publisert: 02.11.2011 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Hvorfor er god hygiene viktig?

Før var besetningene relativt små, med et lite antall dyr i hver aldersgruppe. I dag er drifta mer intensiv. Puljedrift med mange dyr i samme alder er mer vanlig, noe som fører til økt fare for oppkonsentrering av smittestoff blant dyra.


Hvorfor er god hygiene viktig?

Før var besetningene relativt små, med et lite antall dyr i hver aldersgruppe. I dag er drifta mer intensiv. Puljedrift med mange dyr i samme alder er mer vanlig, noe som fører til økt fare for oppkonsentrering av smittestoff blant dyra.

I alle svinebesetninger vil det alltid være en god del smittestoffer som kan forårsake dårlige produksjonsresultater og i verste fall sjukdom. For å unngå dette må svineprodusenten ha rutiner som hindrer smittestoffene å øke i antall og dermed gi problemer. Det brukes forskjellige metoder og rutiner for vask, rengjøring og desinfeksjon. Ikke glem utstyr og redskap som brukes i grisehuset. Nedenfor beskriver vi de generelle momentene du bør tenke over.

Vask

Vasking tar veldig mye tid, og kan være kjedelig. Det er fristende, men slett ikke lurt, å fare over med harelabb. Med seksjonert drift og alt inn alt ut, er det greit å merke av når det skal vaskes, og hvor lang tid en har til neste pulje med dyr skal flyttes inn. Såpe må til for å fjerne fettstoffer, proteiner og mikroorganismer som sitter igjen i biofilmen som klister seg på gulv og innredning. I restene av strø, gjødsel og gamle fôrrester ligger det milliarder av forskjellige bakterier. Såpe inneholder stoffer som er i stand til å løse opp fett og olje i vann. Mange såper er også bakteriedrepende. Bruk av bare varmt vann over 50 grader kan gjøre mer skade enn gagn. Når det brukes såpe er det tilstrekkelig at vannet har en temperatur på 25-35 grader. Renere overflate etter såpevask er også viktig dersom det skal desinfiseres etter vask. Desinfeksjonsmidler ødelegges i større eller mindre grad av gjødsel og fôrrester. Vasking bør være fast rutine mellom hvert innsett av dyr, enten vi er på bingenivå eller avdelingsvis. Vaskeprosedyren starter med bløtlegging med rent vann. Det står noen timer for at fuktigheten skal trenge inn. Etter bløtlegging grovvaskes det med høytrykksspyler og mye vann. Husk nødvendig verneutstyr. Ved grundig vask vil grovrengjøringen fjerne cirka 80 prosent av all synlig skitt. Etter grovrengjøringen legges det utover en såpeoppløsning. Det er viktig at både tak, vegger, innredning og gulv får såpe i riktig konsentrasjon. Det finnes mange typer såpe og skum. Enkelte skum- eller gelbaserte såper ligger og bløtgjør lenge uten å tørke inn. Etter anbefalt tid skal såpeoppløsningen skylles vekk til all synlig skitt er borte. Det er ikke nødvendig å bruke høyt trykk på høyttrykkssprøyta. En siste vannspyling med lavere trykk vil fjerne de siste restene. Fjern vanndammer med kost eller skrape, og tøm troer og liknende.

Desinfeksjon

Det har ingen hensikt å desinfisere noe som ikke er rent på forhånd. Desinfeksjonsmidler er kjemiske forbindelser som dreper eller tilintetgjør smittestoffene. Det finnes ingen klar fasit på når det bør desinfiseres. I kyllingproduksjonen kreves rutinemssig vask og desinfeksjon, også av drikkevannsystemet, mellom hvert innsett. Hygienespesialister vil nok ofte anbefale rutinemessig desinfeksjon mellom hvert innsett i svineproduksjonen også, selv om det i Norge har vært vanlig å bare anbefale desinfeksjon når det har vært sjukdomsproblemer i foregående innsett. Det er liten forskjell mellom daggamle kyllinger og smågriser når det gjelder evnen til å danne motstandskraft. Desinfeksjon kan skje på flere måter, men det er vanlig med flatedesinfeksjon. Det er viktig at alle kvadratmillimetre behandles, og dette skjer vanligvis best ved lavt trykk. Det må ikke være store vannansamlinger på gulvet når desinfeksjonsmiddelet legges på. Da skjer det en fortynning i vannet, og effekten uteblir.

Opptørking

Etter behandlingen skal avdelingen(e) ha en så lang opptørkingsperiode som mulig slik at smittestoffene dør ut. Grundig opptørking er halve vaskeprosessen. Purker er for eksempel mer utsatt for å utvikle grisingsfeber og jurbetennelse hvis fødebingene ikke har tørket skikkelig opp før de flytter inn. Risikoen for tarmsjukdommer hos smågrisene øker også ved dårlig opptørking . Fem til sju tomdager etter høytrykksvasking anbefales. Gulv og innredninger med tette, vannavstøtende flater tørker raskere enn dårlig og gammel, porøs betong.

Vannsystemet

Vannsystemer med rimelig stillestående vann kan være rene paradiset for mikroorganismer. De kan oppformeres så sterkt at det blir problemer. Jevnlig rensing, avkalking og desinfeksjon er nødvendig. (Kilde: På helsa løs – studiehefte for friskere griser Norsvin/Animalia)