Hvordan tjene penger også i nedgangstider?

Hvordan tjene penger også i nedgangstider?

Hva gjør svineprodusenter som tjener penger også i nedgangstider? De har lagt grunnlaget i gode tider. De holder fokus på styring av faktorene som gir økonomisk suksess.

 

– Og den som bruker kreftene på styring, kontroll og oversikt er rett og slett en bedre bedriftsleder. Det er mennesker vi snakker om. Den bedriftslederen som konsentrerer seg om faktorer som bedriftslederen sjøl kan styre, den bedriftslederen har også best forutsetninger for å tjene penger i nedgangstider. Slik sett er det mye sant i det gamle uttrykket om at det skal sterk rygg til å bære gode tider, sa Norsvins organisasjonssjef Asbjørn Schjerve på kjøttsamvirkets verdikjedekonferanse om svineproduksjon på Lillestrøm i november.

– Min påstand er at mange svineprodusenter har mye fagkunnskap. Men de er ikke motivert for å bli bedre bedriftsledere! V

 

ET HVA DE GJØR

Schjerve mener at dette preger svineprodusenter som tjener penger også i nedgangstider;

• Lave faste kostnader• Høy ytelse og plassutnytting hos purkene• Lavt fôrforbruk og lave fôrkostnader• Bra helse og miljø• Vet hva de gjør• Har bestemt seg

– Slike produsenter kjennetegnes ved at de søker utfordringer og finner løsninger. Morgendagens produsenter leter ikke etter unnskyldninger. Men slik styring krever at en faktisk gjennomfører kontrollert styring. Planer og tiltak settes ut i livet. Resultatene analyseres, og nye planer og tiltak settes ut i livet. Slike produsenter setter seg realistiske mål, og de når dem, sa Schjerve.

 

HVA ER VIKTIGST?

Noen nøkkeltall er viktigere enn andre når en skal måle den økonomiske suksessen av produksjonen. Men det finnes mange nøkkeltall, som for eksempel disse;

• Lav fôrpris• Høy kjøttprosent• Høy ytelse per purke• Lavt fôrforbruk• Rask tilvekst• Dekningsbidrag per purke/slaktegris• Dekningsbidrag per plass• Driftsoverskudd hele fjøset• Driftsoverskudd per time• Familie og fritid

Hvilke av disse punktene er viktigst? Og hvor mange av dem kjenner du i din egen svinebedrift?

– Svært mange vet hvor mye de betaler for en fôrenhet eller et kilo fôr. De fleste får også med seg hvor høy kjøttprosent de har på avregninga, og det samme gjelder nok antall avvente grisunger per årspurke. Men isolert sett og hver for seg er disse tallene egentlig ingenting verdt. Hvor interessant er det egentlig å vite hvor mye du betaler for et kilo kraftfôr, hvis du ikke kjenner til hvordan dette slår ut lenger nede i regnskapet?

– Det er her utfordringen for de fleste ligger, etter mitt skjønn. Først når du begynner å bruke de øverste nøkkeltallene nedover i dybden av driftsregnskapet så får du utrykk for hvor lønnsomt du egentlig driver. De fire nederste punktene vil være virkelige nøkkeltall for en svineprodusent. Og hvis vedkommende får resultater til å smile av her, og i tillegg bevarer overskudd og humør til familie og fritid, da er du virkelig på rett vei, sa Schjerve.

– Det er ingen som er like gode til alt. Derfor er det viktig å være åpen og ydmyk. Det vil alltid være noen som er bedre enn deg på enkelte områder. Søk råd, og delta på aktiviteter som gir nye impulser. Sett deg mål. Vær sentral i svinemiljøet, men skaff deg samtidig pusterom. Du skal ha det artig som svineprodusent, mener Asbjørn Schjerve.

 

Marginalverdier

Nøkkeltall

Kr per årspurke

Økt slaktevekt, 1 kg (75-76 kg)

221

Økt ytelse, 1 stk (22-23 per årspurke)

897

Redusert fôrforbruk 0,1 Feg/kg

443

Redusert fôrpris, 10 øre/Feg

663

1 %-poeng lavere rente

648

Økt utbetalingspris, 1 kr/kg slaktegris

1726

 

 

Hvor store er huskostnadene?

Nypris, kr per årspurke

50 000

75 000

115 000

 

Avskriving, 25 år – kr per år

2 000

3 000

4 600

Rentekrav 5 % – kr per år

1 250

1 875

2 875

Sum kr per årspurke

3 250

4 875

7 475

Sum kr per kg kjøtt

1,87

2,79

4,31

 

Hvor er kostnadene?

Kostnader

%

Kr per kg

Fôrkostnader

58,7

11,00

Rekruttering

4,1

0,77

Andre variable kostnader

8,0

1,49

Sum variable kostnader

70,8

13,26

Faste kostnader

20,4

3,81

Rentekrav

8,8

1,65

Sum

100,0

18,72

 

 

Tall fra de 25 % beste

Nøkkeltall

Beste 25 % av besetningene

 

In-Gris 2004

Snitt

Beste enkeltresultat

Dårligste enkeltresultat

Landet

Avvente per årspurke

25,9

34,0

24,2

22,2

Levendefødte per kull

13,4

14,7

12,9

12,3

Avvente per kull

11,4

13,9

10,9

10,5

Tapsprosent

9

1

12

15

Tomdager per kull

11

5

15

23

Grisingsprosent

90

100

85

78

 

Hvor kommer inntektene fra?

Produksjonsinntekter

%

Kr per kg

Slaktegris (21,6 stk x 75 kg x 20,87)

92,0

19,55

Purkeslakt

5,3

1,13

Årsverkstillegg

2,7

0,58

Sum

100,0

21,26

 

Hva blir igjen av et «normalt» dekningsbidrag?

 

Januar 2005

November 2005

  Dekningsbidrag

7500

15200

– Faste kostnader

6600

6600

= Driftsoverskudd

900

8600

– Rentekrav

2800

2800

= Arbeidsvederlag

-1900

5800