Hvordan øke grisingsprosenten?

Hvordan øke grisingsprosenten?

Grisingsprosenten i norske besetninger har vært stabil på ca 80 prosent i mange år. Danskene ligger fem prosent over.

Mye å hente

Grisingsprosenten påvirkes i første rekke av ulike forhold innen drift og driftsledelse, og vi vet at mange besetninger har et forbedringspotensial her som kan ha svært stor økonomisk betydning. Helsetjenesten for svin og Norsvin gjennomførte en studietur til Danmark i 2007, og denne, supplert med tidligere erfaringer, viste mange forbedringsområder innen rutiner for brunstkontroll og inseminering i de norske svinebesetningene. Gjennomsnittlig grisingsprosent i danske besetninger ligger ca fem prosentenheter over de norske.

Tall fra bruksbesetningene i Ingris 2008 rangert etter antall beregna avvente pr årspurke viser følgende:

Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3Ber.avvente pr årspurke 25,6 23,1 19Grisingsprosent 84,8 80,9 71,9Levende fødte pr kull 13,1 12,4 12,1Dødfødte pr kull 1,0 1,1 1,2Avvente pr kull 11,4 10,7 9,9Døde fram til avvenning, % 12,7 14,0 17,7Prosent første kull 31,8 32,6 34,4Dager fra avvenning til første bedekning 5,8 6,4 9,1Tomdager pr kull 12,2 17,8 33,8

En høy grisingsprosent er en forutsetning for å oppnå gode resultater. Hvis vi med bakgrunn i Ingris-resultatene regner med at du ved å øke grisingsprosenten med fire prosentenheter, også oppnår 0,7 flere levende fødte smågris per kull og 5,6 færre tomdager per kull, vil resultatet per årspurke øke med 2,2 avvente smågris! Da har vi ikke regnet med noen endring i tapsprosenten fra fødsel til avvenning.

Med Norsvins dekningsbidragskalkyler beregner vi at en slik resultatforbedring betyr ca 2000 kr per årspurke i kombinert produksjon og ca 1350 kr i smågrisproduksjon. For en konsesjonsbesetning med smågrisproduksjon kan dette utgjøre 170 000 kr i økt dekningsbidrag. Ett prosentpoeng endring i grisingsprosenten tilsvarer ut i fra dette en verdi på 340 kr per årspurke i smågrisproduksjon og 500 kr per årspurke i kombinert produksjon.

Meld deg på kurs

Helsetjenesten for Svin og Norsvin har et samarbeid for å gjennomføre tiltak som skal øke grisingsprosenten i Norge. Det ble gjennomført et kurs for norske rådgivere i 2007 og vi har utviklet en DVD til bruk i veiledning og kurssammenheng. Vi har også oppfordret slakteriene til å ha fokus på dette temaet. Vi vil nå i Norsvinskolens regi og i samarbeid med HT-svin gjennomføre et nytt kurs for rådgivere samt produsentkurs i ulike deler av landet. Produsentkursene blir på følgende steder – Gardermoen 16. mars (påmeldingsfrist 22. februar)- Stavanger 25. mars (påmeldingsfrist 3. mars)- Mære Landbruksskole 13. april (påmeldingsfrist 22. mars)

Se annonse for kursene med mer informasjon og program i Svin og på www.norsvin.no .

Foredragsholdere

Heidi Dige som vi har meget god erfaring med fra tidligere rådgiverkurs her i landet, blir hovedforedragsholder på disse kursene. Hun er spesialisert reproduksjonsrådgiver i Hatting-KS, det ledende seminselskapet i Danmark eid av de danske svineprodusentene gjennom Dansk Svineproduktion. Hun arbeider både med å forbedre resultatene hos kundene, og sikre at gode resultater opprettholdes. Arbeidet som reproduksjonsrågiver omfatter problemløsning, opplæring av personale i besetningene, drektighetsskanning og kurs/undervisning. Ved et typisk besetningsbesøk med reproduksjonsproblemer vurderer Heidi alle ledd i kjeden, fra sæden ankommer til purka er scannet drektig. I arbeidet benyttes registreringer og produksjonstall fra besetningen, men det er også viktig å lytte til bonden og medarbeiderne, og ikke minst observere hvordan arbeidet utføres og tilrettelegges. Gjennom sitt arbeid har Heidi skaffet seg bred erfaring med viktige forhold for å sikre en høy og stabil grisingsprosent. Dette ønsker vi å formidle til norske besetninger som vil sikre en høy grisingsprosent!Ivar Aanekre fra Norsvin er kursleder, og vil sammen med Anne Jørgensen fra Animalia HT-svin presentere fordeler og ulemper med ulike løsninger i bedekningsavdelingen. Det blir også litt om analysemuligheter i Ingris web og mulige årsaker til fruktbarhetsproblemer. Denne delen vil Solveig Kongsrud, Norsvin, Mari-Janne Rasmussen, Animalia og Anne Jørgensen ta seg av.