Hvordan løse problemer med reproduksjon?

Svin nr. 1 – 2023

Eli Maria Stenklev, Nortura og Solveig Kongsrud, Norsvin

Menneskelige faktorer er som oftest årsakene til problemene. Få hjelp av rådgivere og bruk Ingris til å kartlegge og løse problemene.

Hva er et reproduksjonsproblem?
Hva den enkelte definerer som et reproduksjonsproblem kan variere mye ut fra hva man er vant til i eget fjøs. Det er likevel et par faktorer som man kan ta utgangspunkt i. Grisingsprosenten bør være over 85. Er den under dette bør vi søke rådgivning. Ikke alle purker vil ta seg når vi inseminerer etter avvenning og en viss grad av regelmessige omløp må forventes. 

Opplever vi derimot en endring i omløpsmønster, f.eks. puljer hvor unormalt mange løper om, eller at vi får uregelmessige omløp, er det noe vi bør reagere på, og undersøke. At enkelte purker en sjelden gang kaster et stykke ut i drektigheten er helt normalt, men er det et gjentagende problem bør vi søke hjelp. 

Med gjentagende problem menes at enkeltpurker kaster på hver eneste pulje, eller at mange kaster på samme pulje. Økning i antall svakfødte, dødfødte og svartfoster er også et reproduksjonsproblem som bør adresseres.

Menneskelige faktorer er viktigst
Det vanligste reproduksjonsproblemet er regelmessige omløp. Med regelmessige omløp menes de purkene som kommer i brunst tre uker etter inseminering (eller dag 18 – 24 når man bruker Ingris-rapporter), det vil si at de er i syklus. Generelt kan vi si at regelmessige omløp i Norge stort sett skyldes svikt i drift og rutiner. Det kan være at purka ikke er befruktet i det hele tatt, for eksempel fordi vi har bommet på insemineringstidspunktet eller noe kan ha skjedd under frakt av sæden som gjør at sæden ikke lenger er brukbar.

Stress i tidlig drektighet, forårsaket av f.eks. flytting, gruppesammenblandinger eller manglende fôrtilgang kan skape ugunstige forhold i børen og undertrykke reproduksjonshormonene og medføre at purka løper om. Ei purke som er i for dårlig hold kan ha for stort energiunderskudd til å klare å holde på drektigheten selv om den tar seg. Har vi bommet på inseminasjonstidspunkt og for få egg har blitt befruktet vil det ikke sendes sterkt nok signal til purka om at hun er drektig og hun vil løpe om. Omløp kan også skyldes infeksjoner i f.eks. urinveiene eller børen på grunn av dårlig hygiene under inseminering. Innimellom oppleves det at purkene har fått i seg mykotoksiner gjennom fôr, strø og grovfôr.

Søkelys på vaksinasjon og fôr
Uregelmessige omløp (under 18 dager eller 25 – 35 dager) kan også skyldes feil inseminasjonstidspunkt, stress, eller at vi har ei cyste-purke. Har vi mange uregelmessige omløp bør vi også sette søkelys på sjukdom og fôr. Feil i vaksinasjonsstrategi må også sjekkes ut.

Enkelte har opplevd runder med kastinger på grunn av mykotoksiner. Dette skyldes ofte heng av gammelt fôr i siloen, med muggklumper som løsner, eller muggklumper andre steder i fôringsanlegget, som skrue, rørgater eller nedslippsrør.

Årstidsvariasjoner
Purka er ikke skrudd sammen for å grise midtvinters og vil gå inn i en «høstdepresjon» når nettene blir lengre. Det er derfor helt naturlig med mer omløp sensommer/tidlig høst, og dårligere resultater på «julepulja». Dette skyldes at daglengden påvirker purka og forteller henne at «nå må du ikke ta deg for da griser du midtvinters». Derfor anbefaler vi lik daglengde hver dag i føde og gjeldpurkeavdelinger (ikke rekruttavdeling før brunst), for å lure purkene til å tro at det er vår hele året. Det anbefales 16 timers lysdag hos både gjeldpurker og i fødeavdelingen. Lyset skal aldri stå på hele døgnet.

Sjukdom
Sjukdom kan være en årsak til uregelmessige omløp, kastinger og dødfødte/svakfødte. Dette temaet er sammensatt og kan på den ene siden skyldes rutinesvikt i forhold til vaksinasjonsregime, men også oppblomstring av, eller nyintroduksjon av sjukdom. 

I Norge vaksinerer vi purkene mot parvovirus og raudsjuke for å beskytte drektigheten. Undervaksinering mot raudsjuke på grunn av at vi bruker kombivaksine med parvovirus og raudsjuke kan medføre kastinger, da klinisk raudsjuke medfører høy feber. Vi kan også bomme på grunnvaksinering mot parvovirus. Circovirus (PCV2) kan gi samme type reproduksjonsproblemer som parvovirus med svakfødte, dødfødte og svartfoster. De som er mest utsatt er nyoppretta besetninger med bare ungpurker, eller besetninger med ekstremt høy førstekullsprosent. Vi skal heller ikke glemme pandemisk H1N1 – såkalt svineinfluensa.

Søk hjelp og bruk rapporter i Ingris
Ved utfordringer med reproduksjonen er det viktig å finne ut hvor skoen trykker, hva som er årsaken til problemene. For å finne ut av dette kan vi søke hjelp hos rådgiver, veterinær eller fôrrådgiver, og bruke forskjellige rapporter i Ingris. Det er også viktig å ha registreringer og resultater fra besetningen for å kunne få gode og målrettede forslag til tiltak, og for å kunne se effekten av disse.

Vi tar utgangspunkt i «Produksjonsrapporten» i Ingris og får oversikt over reproduksjonsresultater som grisingsprosent, omløp, tomdager, dager fra avvenning til bedekning og kullstørrelse. Dersom det viser seg at grisingsprosenten er noe lav kan vi gå videre og kjøre andre rapporter i Ingris for å kartlegge om problemene oppstår i spesielle dyregrupper eller situasjoner.

Grisingsprosenten per kullnummer
Rapporten «Grisingsprosent» viser blant annet grisingsprosenten per kullnummer og er fordelt på førstegangs bedekning og omløp. Den vil vise om problemet ligger hos ungpurker eller eldre purker, eller om grisingsprosenten er lavere ved omløp enn førstegangs bedekninger.

Analyse for tomdager kan kjøres. Viser det seg at det er mange tomme purker som får gå for lenge bør vi vurdere å drektighetskontrollere flere ganger for å avsløre disse tidligere.

Rapporten «Omløp» gir oversikt over hvilke purker som har hatt omløp og blitt bedekt på nytt, og hvor mange dager det er siden bedekning og omløp. Den gir dermed god oversikt over om omløpene er regelmessige eller uregelmessige.

«Kullresultater detaljer» er en rapport som gir oversikt over resultat per kullnummer og synliggjør om utfordringen ligger hos ungpurker eller eldre purker. Rapporten har nøkkeltall som grisingsprosent, omløpsprosent og kullstørrelse.

Kan ta tid og krever motivasjon

Har vi unormalt mange sene kastinger, sjukdom på purkene, eller forøket antall svakfødte/dødfødte/svartfoster må besetningens veterinær/veterinærrådgiver kontaktes for å utrede dette, og eventuelt sende inn prøver til analyse eller obduksjon, samt gjennomgå vaksinasjonsrutiner i besetningen. 

Uavhengig av hva som er årsak til problemet er det naturlig å ha en full rutinegjennomgang rundt alt som har med reproduksjon å gjøre, blant annet dyreflyt, blanding av purker og selve insemineringsrutinene.

Produsenten er sentral
Produsenten er den mest sentrale ved probleml­øsing. En slik prosess kan være vanskelig, ta tid og kreve flere runder med tiltak, så det kreves motivasjon, samt evne og vilje til endring av rutiner.