Hvordan løfte alle til 28 avvente?

Bilde: – Ingrisverktøyet er i dag historisk orientert. Her er det potensiale for å modernisere og oppdatere informasjonen slik at den brukes mer aktivt og inspirerende i dag og i morgen, tror Designits Marie Hartmann (tv.) og Emilie Strømmen Olsen. I midten prosjektleder Gustav Grøholt. 

Gjennom workshops, intervjuer og møter med svineprodusenter og svinerådgivere har Norsvin fått støtte fra Norsk design og arkitektursenter (DOGA) til et designprosjekt for å finne ut hvordan flere kan hente ut purkas produksjonspotensiale. Hvilke faktorer er viktigst for å kunne greie å løfte produsentenes effektivitet? I dag er det mange som ikke henter ut dyras potensiale.

Designit
Til å gjennomføre prosjektet er firmaet Designit valgt, og de har jobbet intenst med problemstillinger, intervjuer og møter med produsenter og rådgivere. Nå har de pekt ut noen viktige områder som de foreslår at det jobbes videre med. For å gjøre det så konkret som mulig i utgangspunkteter, ble rett og slett følgende spørsmål stilt; hvordan kan vi greie å løfte alle smågrisprodusenter opp til 28 avvente per årspurke innen 2019?

– For mange produsenter vil det være fysiske begrensninger i form av hus eller andre rammebetingelser som hindrer effektiviseringsøkning. Men vi har forsøkt å gå enda djupere i materien, og har gjort fem nøkkelfunn, sier Emilie Strømmen Olsen og Marie Hartmann i Designit.

Fem nøkkelfunn
Det første er at den helhetlige økonomien teller mye for produsentene. Gidder jeg ta ut det siste i grisehuset hvis ekteskapet ryker? Det andre er at endring krever eierskap til endringene. Å bryte rutiner oppleves av mange som tungt og krevende. Råd fra riktig person kan imidlertid trigge endringslysten.

Det tredje er at produsentene opplever likemenn som viktig kilde til kunnskap, men med dagens økende helsekrav kan smittefaren begrense læringsplattformen. Det fjerde punktet produsenter og rådgivere påpeker er “en ting om gangen, takk!” For mange krav fra eksempelvis rådgivere kan virke lammende på mange. Det femte punktet er at Ingris har et uutnyttet potensiale. Men mange opplever Ingris som tungt å bruke, det er historisk orientert, selv om tallene kan virke inspirerende.

De tre viktigste
– Vi har forsøkt å destillere fram tre faktorer som vi tror har stor betydning i forhold til målet, og foreslår å jobbe videre med særlig disse tre punktene, sier Marie Hartmann. Og disse tre punktene er;

// Redesign av Ingris for å utnytte potensialet bedre. Det må bli lettere og morsommere å bruke programmet. Puljeplaner må integreres, og nåsituasjonen og framtida må synes mye bedre i programmet enn bare historiske tall. På forsiden bør det kanskje dukke opp noen nøkkeltall som viser hvordan du ligger an. Så kan en gå dypere ned i informasjonen hvis en ønsker det. En bør kunne lage en oppdatert puljeplan, og kanskje overføre viktige begivenheter til Outlook, eventuelt få en SMS-varsling. I dag er Ingris for mye gammelt nytt.

// Bør det arrangeres rådgiverkurs i regi av Norsvin? Kanskje bør rådgivningen sertifiseres?

// Bør det opprettes en rådgiverprofil for eksempel på norsvin.no? Et sted hvor alle kan gå inn å få oversikt over alle rådgivere, og hvilke spesialområder de enkelte har? Kanskje kan bonden på denne måten finne den rådgiveren som synes å være best på akkurat det du trenger?

Dette kan bidra til å gi både enkeltprodusenter og ansatte i organisasjoner større eierskap til faget. Oppfølging av Ingris-utfordringene vil nå bli diskutert mellom Animalia og Norsvin. For å ta Designits nøkkelområder videre vil også Norsvin ta tak i utfordringene i forhold til eventuell rådgiveropplæring for å nevne noe.