Hvordan la vi om til SPF?

Nr. 1  – 2020

Bildet: – Sanering av et grisehus kan være ganske krevende, men det er verdt det når en ser resultatene av arbeidet, mener Hans O. Amlien og Annelise Svindland. 

Amlien har drevet garden på Eina på vestre Toten siden 1985. De sanerte og gikk over til SPF allerede i 2010 etter et dysenteriutbrudd. Men han fikk nye problemer. Amlien var den første som ble «felt» etter at Mattilsynet startet systematisk MRSA-testing av norske purkebesetninger. I juni 2014 startet tømmingen av grisehuset på nytt, med nedvasking og desinfisering og tilbakeføring av SPF-produksjonen. Det krevde veldig mange arbeidstimer og dermed kostnader, men i dag er han godt fornøyd med at SPF-produksjonen fortsetter.

Planlegg nøye
– Omlegging krever veldig god planlegging. Bruk gjerne et år. Først er det viktig å avdekke sykdomsbildet. Ta prøver. Hold god dialog med slakteriet, og lag gjennomarbeidete arbeids-, pulje- og rekrutteringsplaner. Det er viktig. Jeg har fem og ei halv ukes puljedrift og egenrekruttering. Det har også litt med plassen å gjøre. Hver 5,5 uke har jeg 25 purker som griser, og da bor jeg i grisehuset. Siden jeg driver etter prinsippet «alt inn og alt ut» får jeg det veldig travelt i to og ei halv uke, og litt roligere i den tredje, sa Amlien på Gris i ’19.

Mye jobb
Han gjorde en grundig jobb i forbindelse med saneringen (se Svin 2/16). Grisehuset ble selvfølgelig tømt, og først er det en grov vask. Hans skrudde ned innredning, tok ut rister osv. Alt ble så vasket detaljert med såpe i alle kriker og kroker. I forbindelse med saneringen ville han også redusere og helst fjerne flueplagene. Han brukte silikon, Tech 7 osv. i tettingsarbeidet, og i dag har han faktisk ikke fluer. En gang i uka vaskes grisehuset med kaldt vann.

– Det er viktig å få noen eksterne til å sjekke vaskinga før du starter desinfisering. Etter desinfisering kalket jeg bingene. Sett av god tid til tørking, og ta dyr fra bare én avlsbesetning/formeringsbesetning, sier Amlien.

Han har kalket og gruset opp veier og utearealer.

– Hvorfor SPF? Grisene vokser fort. De har lite sjukdom og lavt medisinbruk. Dyra er friskere, har bedre velferd, og økonomien i produksjonen blir bedre. Jeg kunne ikke tenkt meg noen annen produksjonsform, sa Hans O. Amlien i sitt foredrag på Gris i ‘19.

Hva kan slakteriet bidra med?

Slakteriet er en av flere viktige samarbeidspartnere ved omlegging til SPF.

Fatlands Annelise Svindland holdt foredraget om overgang til SPF-produksjon sammen med Amlien på Gris i ’19.  Slakteriet har erfaringer fra slik omlegging.

– Det er også en viktig samarbeidspartner når arbeidsplaner, pulje- og rekrutteringsplaner skal legges. Vi kan komme med økonomiske innspill, og ikke minst med godt humør. Det er viktig å ha gode støttespillere i dette arbeidet, sa Annelise Svindland.

I grisetette områder kan det være aktuelt å vurdere om et helt område skal saneres. Avstanden mellom grisegårdene vil da være en viktig faktor. Vindretninger må vurderes, og det samme må landskapet. Er det åpent eller lukket landskap? Klimaet er også en faktor i vurderingen. Hvis det konkluderes med at det trengs en områdesanering, og den blir gjennomført, vil en som regel også redusere risikoen for reinfeksjoner.