Hvordan få nok fôr i purkene?

Det er krevende å fôre purker i intensiv smågrisproduksjon riktig. De fleste mislykkes i perioder, mens det går bra i andre. Men noen greier tilsynelatende å holde godt og stabilt hold på purkene sine over lengre tid. Hvordan?

Hvordan få nok fôr i purkene?

– Vi har nok ingen fasitløsning på det spørsmålet. Men vi kan fortelle litt om hvilke erfaringer vi har, og hva vi gjør. Kort oppsummert vil jeg si det slik; Det er viktig å følge hold, fôring og stell i drektighetstida, men også i perioden fra grising til avvenning. I praksis betyr dette at dyra må følges nøye gjennom hele syklusen. Vi legger nok særlig vekt på å få ungpurkene til å gå bra. Det betaler seg senere, sier Harald Bøhnsdalen på Leirsund i Skedsmo kommune, Akershus.

I nært samarbeid med sin engasjerte fjøsmester, Lars Terje Bogevik, som har jobbet i Bøhnsdalens besetning i tre år, meisler de ut et fôringsregime som gir gode resultater. Dyra er jevnt over i godt hold i de forskjellige produksjonssyklusene, og appetitten synes upåklagelig.

MYE TID PÅ UNGPURKENE

De driver tre ukers puljedrift i en formeringsbesetning. Smågrisene veies ved 21 dager og ved avvenning. Hele huset er basert på våtfôring. Ungpurker kjøpes inn en måned før de skal bedekkes. Dermed får de sett an dyra i forhold til brunst og flushing. De bruker mye tid på ungpurkene. Hvis ungpurkene fungerer bra går grisinga enklere, og det blir mindre problemer senere.

– Vi avvenner på mandag, og bedekker i helgene, på fredag, lørdag og søndag. Ungpurkene flyttes inn sammen med de andre på mandag, og de får rånekontakt resten av uka og i helga. Det er lett å planlegge dette, for vi vet når ungpurkene kommer inn i grisehuset. Ellers følger vi vanlige rutiner når det gjelder grising. Purkene går i samme gruppe hele veien. Det samme gjelder for de eldre purkene som går i løsdrift. Ungpurkene slippes ikke inn i tallearealet sammen med de eldre før de har hatt et kull. Ellers taper de for mye i kampen med de store, rutinerte purkene, sier Lars Terje Bogevik. Det brukes for øvrig flis i talla.

OPPTIL FIRE GANGER DAGLIG

I løsdrifta til de eldre purkene er det fire binger for drektige purker med selvfangerbåser. Det fôres én gang per dag, og purkene har fri tilgang til høy. Det gis halm ved grising.

I våtfôringsanlegget brukes det kraftfôr og returmelk fra Tine. Purkene får bare kraftfôr (Format die) og melk. Det fôres opptil fire ganger daglig når purkene yter mest i laktasjonen. Ni dager etter grising foreskriver fôrplanen seks fôrenheter. Slik har opplegget vært siden nyttår.

– Hvorfor?

– Vi ønsker å gi mindre, men oftere rasjoner. På den måten får purka mer fôr uten å bli matlei. Vi vil vurdere denne måten å fôre på i sommer når vi har litt mer erfaring.

– Og hva tror dere?

– Vi tror at det kan fungere bra, men en må hele tida se an de yngste. Det er bedre å redusere fôringa med en gang en merker at appetitten ikke er helt på topp. Det er sikkert greit å følge fôrplanen og fôrkurvene, men vi velger å følge individet, den enkelte purka. Hvis hun stopper å spise en dag er mye ødelagt.

– Hvordan er fôrkurven?

– Den starter på 2,3 fôrenheter grisingsdagen, og øker til 12 fôrenheter når vi er på topp. Noen er likevel oppe i 15. Første dag etter grising fôrer vi to ganger om dagen på dagene 115 og 116, og følger med på at det går nok væske. Dag 117 er vi oppe i 3 fôrenheter, og det fôres tre ganger daglig. Så er det jevn økning til vi når 6 Feg ved 125 dager, og da fôrer vi fire ganger daglig. Fôrkurven ligger rolig på dette nivået fra dag 125 til dag 128, og på dag 129 og 130 øker vi med én fôrenhet hver dag, slik at vi passerer 8 fôrenheter ved 130 dager. Fra dag 130 til 140 øker vi jevnt utover i perioden fra 8 til 12 Feg. Men hvis vi ser at hun har bruk for mer, så legger vi inn korrigeringer. Hvis purka ikke tar 12 fôrenheter og vi synes hun er for tynn, så struper vi litt på de 12 fôrenhetene og gir tørrfôr i tillegg.

– Og vanntilførselen, kontrolleres den?

– Ikke på annen måte enn at vi sjekker at det er vann i troa og at det er vann i drikkeniplene i bakkant av bingen. De skal gi minst fire liter i minuttet. Vi har vanlige kuleventiler til ungpurkene. I troa er det trykkventiler, sier Bogevik og Bøhnsdalen.

APPETITTVEKKER

Fra avvenning til bedekning fôres det som nevnt litt spesielt. De fleste bruker antakelig 4–5 fôrenheter fra avvenning til bedekning. Men Bøhnsdalen prøver å få til en flush-effekt ved å gjøre det på en litt annen måte. Mandag formiddag avvennes grisungene. Fôringa går da fra full rasjon og ned til 1 fôrenhet fra mandag ettermiddag til tirsdag ettermiddag. Purka står med andre ord på lavrasjon i én dag. Tirsdag kveld gis det 7 fôrenheter igjen, noe purka får fram til inseminering på fredag.

– Det vi opplevde før vi begynte med dette var at purka ikke greide å spise alt etter avvenning. For å få henne til å ta 7 fôrenheter denne viktige uka klarte vi det ved å innføre denne fôrdroppen. Det var en danske som lærte oss dette en gang, sier Harald.

UNGPURKENE ER VIKTIGE

I bedekningsavdelingen gis det mer fôr til purker i dårlig hold. Det reduserer stresset for sultne purker. Etter ei uke er purkene uansett oppe i 5 fôrenheter. Cirka fem uker etter bedekking går de ned til 3 fôrenheter når dyra flyttes fra bedekningsavdelingen til tallearealet. Bøhnsdalen og Bogevik legger vekt på å få opp holdet før de slippes ut i talla, slik at de slipper for mye individuell justering. I talla slippes tre binger a fem purker sammen. Alt skjer på faste dager. Her går de sammen til grising. Ungpurkene går i egen binge. Der er det langtro uten etestengsel, og der dukker det av og til opp purker med ujevnt hold. De ønsker seg derfor selvfangerbåser i ungpurkebingen også, for å sikre at de som trenger ei øse ekstra kan få det.

– Hva er det viktigste dere gjør for å holde purkene i stabilt, godt hold?

– Det viktigste er antakelig at vi følger individet heller enn å følge fôrplanen slavisk. Særlig gjelder dette ungpurkene. De må ha rett hold til rett tid. De må ikke være for tunge tidlig i drektighetstida, for da holder bena bedre og de fungerer bedre i fødeavdelingen, sier Lars Terje.

Tidligere trappet de raskere opp i fødeavdelingen, men da opplevde de at flere purker enn i dag ble matleie. For rask opptrapping gjorde det vanskeligere å få dem opp på et høyt og stabilt nivå når det gjelder fôropptak.

– Du må være rask til å kutte hvis du ser fôrrester i troa, sier fjøsmesteren. Væska i fôret er som nevnt melk. Det betyr at væska inneholder fôrenheter, slik at den bidrar til økt fôrenhetskonsentrasjon.

– Ved samme antall liter væske har vi altså gitt dem flere fôrenheter enn om vi hadde brukt vann. Melka bidrar derfor positivt ved å gi mer konsentrerte blandinger, men den gjør det også lettere å pumpe fôret rundt i rørgatene, sier Harald Bøhnsdalen. Tørrstoffprosenten er 27. Det går da 2,7 liter på fôrenheten. De som eter 12 fôrenheter er oppe i 32 liter om dagen.

VURDERE HOLD

– Hvordan vurderer dere holdet?

– Jevnt over slik at jeg gjerne vil ha dem litt rundere enn Lars Terje. Litt må vi jo ha å småkrangle om, smiler Harald.

– Ja, jeg vil nok gjerne ha dem litt slankere. Da blir de litt lettere på foten og holder bedre. Men det krever at en er oppmerksom på purker som er i ferd med å tape for mye, sier Lars Terje.

Han klemmer ei purke over krysset bak, og kjenner på kulene. Harald gjør nok holdvurderingen litt mer på øyemål. Men begge er imponert over hvor flinke ungpurkene er i fødeavdelingen og med ungene. Da er det naturligvis en utfordring å holde alle ungpurkene i like godt hold ut dietida.

– Det finnes ingen enkle løsninger på dette problemet. En må jobbe med dyra hele tida. Det er en kontinuerlig prosess. Hvis det er ekstremt mange i kullet jevner vi ut og gjør de vanlige tingene, sier Harald. I fjor og hittil i år har gjennomsnittsvektene på grisungene ved tre ukers alder vært 8 kilo. Døde fram til avvenning var 10 prosent i fjor, og 8 hittil i år.

MÜSLI OG JERNTORV

Bøhnsdalen gir flytende oreganoekstrakt i Femax-anlegget. Han gir jerntorv innblandet müsli for å få smågrisen til å plukke i seg fôr, og dermed tappe purka litt mindre. Våtfôringsanlegg gjør det mulig å få mer fôr i purkene i dietida, men purkene kan likevel bli tynne fordi de også melker mye i denne perioden.

– I avlen har det jo blitt større interesse for moregenskapene de siste åra. Den økte interessen for dette kommer etter mitt syn av at purkene har fått veldig god fruktbarhet. I denne utviklingen har kroppsutviklingen blitt hengende litt etter. Det er blant annet derfor at vi formeringsbesetninger nå skal veie grisungene ved tre ukers alder. Egentlig skulle vi også veid purkene inn og ut av fødeavdelingen, men det blir jo en ganske uoverkommelig jobb. Ikke sett avlssjefen på den idéen, sier Harald Bøhnsdalen.

Noen nøkkeltall