Hvordan få en velfungerende bedekningsavdeling?

Svin nr. 8 – 2022

Oscar J. Brundtland, Furuseth Slakteri

Innredning og arbeidsforhold
Inseminasjonsbåser er mest vanlig i bedekningsavdelinger. De gir en god fluktmulighet og ro til purker i en stressa situasjon ved blanding og brunst. Båsene gir også gode muligheter for individuell fôring og holdjustering av purker.

Bredde på vanlige selvfangerbåser er 50 cm, men disse blir for smale til at røkter kan komme godt til ved stimulering, og til at purka kan ligge forsvarlig. I en 70 cm bred bås får røkter bedre plass ved stimulering og inseminering, og purka mulighet til å kunne ligge godt. Den bredere båsen regnes også som godkjent liggeareal, men det må i tillegg være et godt bevegelsesareal på fast golv eller dypstrø og eventuelle spalter. Bedekningsbåser som er lette å komme inn og ut av gir arbeidsro og trygghet for røkter under inseminering, og passer godt til både små og store gruppestørrelser.

Korte eteskiller over tro er et alternativ til inseminasjonsbås, men passer best i mindre binger med små grupper, gjerne inntil seks purker. Skillet skal være mer en 90 cm høyt og minst 60 cm langt, slik at det dekker hele halsen og deler av skulder, slik at purkene ikke kan se hverandre under fôring. Dermed kan de spise i fred.

Dette systemet gir ikke beskyttelse for røkter, og kan være krevende når andre purker i brunst herjer i bingen, men det gir full tilgang til purka og god mulighet for stimulering og utløsing av stårefleks. Korte eteskiller gir ikke mulighet for individuell fôring.

Transponderfôring gir også mulighet for individuell fôring og holdjustering, men egner seg stort sett til større puljer. Transponder er normalt ikke å anbefale i en bedekningsavdeling.

Gulv
Purker har en sterk rangordning. Ved blanding av dyr blir det slåssing. I bedekningsavdelingen blir det både blanding av purker, og herjing i forbindelse med brunst.  Derfor er det viktig med et godt underlag som fast gulv som ikke er glatt, talle eller dypstrø for å unngå skader. Fast gulv egner seg godt for små grupper i mindre binger. Det skal være godt med strø og rotemateriale. Det er lett å skli på spalter og ødelegge klauver, slik at spalteareal bør begrenses. Fast gulv egner seg godt i kombinasjon med bedekningsbåser eller korte eteskiller.

Talle eller dypstrø gir et godt og sklisikkert underlag, og er kanskje det beste ved blanding av purker og brunst. Det er lite skader, men dersom talla er litt løs, kan det oppstå vridningsskader og brudd fordi purkene blir sittende fast. Talle egner seg best ved større grupper og sammen med bedekningsbåser. Dypstrø og talle kan godt kombineres med et begrensa spalteareal under og bak båsene. 

Lys
Lys er en av de viktigste faktorer for stimulering til brunst. Særlig når det går mot høst merker mange at det kan være mer krevende å få purkene drektige. Det er ikke naturlig for purka å bli drektig på høst og vinter, slik at dette må vi kompensere ved bruk av lys. Tidligere var anbefalingene på lysstyrke 300 – 400 lux, men nå anbefales det opp mot 800 lux i en bedekningsavdeling høst og vinter. For å oppnå dette kan det settes opp en ekstra lyskilde over båser eller fôrtro som kan styres uavhengig av taklyset. God vask av lysarmaturer, tak og vegger gir bedre lys.

Lyset bør stå på i 16 – 18 timer både i bedeknings-, føde- og drektighetsavdeling. Purkene skal ha forskjell på dag og natt, slik at lyset skal ikke stå på døgnet rundt. Normalt holder det med en lysstyrke på 250 – 300 lux i føde- og drektighetsavdelingene.

Eksempler på ulike lysstyrker

Vann
Vanntilgangen i bedekningsbingen er også viktig. Grisen drikker på tid og ikke på mengde, slik at de må få i seg mest mulig vann under den korte tiden de drikker. Dersom purkene får for lite vann kan de være utsatt for å få infeksjon i urinveien og børen. Slike infeksjoner gir dårligere reproduksjonsresultater, er smittsomme, og må behandles med antibiotika. Ofte tar det lang tid å få slike infeksjoner ut av besetningen.

Drikkenipler eller drikkekar i bedekningsavdelinen må plasseres slik at grisene ikke skader seg på disse når de er i stor aktivitet. Drikkenipler skal gi minimum 4 liter per minutt ved 2,5 bar trykk. 

Gruppeinndeling
Antall purker som anbefales i gruppene avhenger av blant annet underlag og utforming av rom. Erfaringstall viser at inntil 6 eller over 25 purker i samme gruppe er å foretrekke. Andre gruppestørrelser kan også fungere, men da bør det kompenseres med gode fluktmuligheter som bås eller bingeskiller som purkene kan gjemme seg bak. Det er viktig å unngå trange passasjer der purkene møtes. Stress er en stor årsak til omløp og kasting. 

System for unge og gamle purker
De fleste purker bedekkes i inseminasjonsbåser, og gjerne med råne foran i gangen. En binge med begrensa antall purker og god rånekontakt er også mye brukt. Disse systemene fungerer bra på de aller fleste purkene, men ungpurker og purker av lav rang vil kunne bli stressa og ikke vise brunst på en god måte. Disse purkene trenger å kunne tas ut av gruppa og bedekkes alene med rånekontakt. Rånebingen bør derfor utformes slik at den kan deles i to med en åpen grind så purka kan stimuleres av råne i fred og ro. 

Det bør være ekstra binger tilgjengelig til dyr som ikke passer inn i systemet, og rekruttpurker som er inne i avdelingen for brunststimulering.

Råne
Ingen kan plukke ut purker i brunst eller brunststimulere så godt som rånen, men det er viktig at den brukes riktig. Rånen bør stå avskjermet fra purkene når den ikke er i bruk. Han kan stå i samme rom, men da bør det være mulighet til å tette bingeskillet så han ikke ser purkene til enhver tid. Blir det for mye purkekontakt så mister han interessen for å stimulere purkene når det er tid for det.

Sørg for et godt kameratskap med rånen, og la den bli godt kjent i avdelingen. Fôr rånen restriktivt, slik at den ikke blir for stor og dorsk. Fjern fôrrester i gangen når rånen skal brukes, da fôr på gulvet ofte vil ta fokuset bort fra purkene. Ved inseminasjon i bås, bør rånen stenges inne i gangen foran purkene med en fastmontert port for hver sjette purke. På den måten har vi kontroll på at rånen er opptatt av de purkene vi bedekker der og da. La det være plass nok i gangen, eller i enden av gangen, til at rånen kan snu. Da unngår vi å måtte rygge rånen og dermed utløse en konflikt som røkter er dømt til å tape. Stol aldri på en råne! Rånen kan være snill og grei, men i enkelte situasjoner ønsker den ikke innblanding av folk, blir uforutsigbar og kan skade røkter stygt.

Det finnes rånevogn der rånen står i vogna og røker har full kontroll på rånekontakt. Denne går av seg selv og fjernstyres av røkter. Vogna er leddet, slik at den kommer rundt hjørner.