Hvordan få en robust norsk svineproduksjon?

Hvordan få en robust norsk svineproduksjon?

Effektivitetsutviklingen må fortsette, og den må markedsføres.

Statistikken viser at vi får færre produsenter og fortsatt strukturendring i svinenæringa. Overproduksjonen vi nå er i oppstarten på, er et resultat av økte konsesjonsgrenser og politisk ønske om billigere produksjon. Beregninger viser imidlertid at en fordobling av strukturen kun vil føre til ca. 1 krone per kg i lavere byggekostnader.

Svinenæringen i Norge må være mest mulig effektiv innenfor de politiske rammene den har fått. Effektivitetsutviklingen må både fortsettes og markedsføres. Denne utviklingen må skje både innenfor forskningen (fôr, avl, med mer) og hos den enkelte svineprodusent. Denne utredningen viser helt klart at framtidas svinenæring står og faller med muligheten for å opprettholde en nasjonal forståelse for at vi skal ha en svinenæring i landet vårt. Hvordan opinionen ser på næringa er derfor viktig. Dersom vi fortsatt klarer å opptre samlet, med optimisme og humør, med vilje til omstilling og positiv kommunikasjon med omverden, er det enklere å nå ut med budskapet. Det må vises ydmykhet i forhold til det faktum at næringen er helt avhengig av nasjonal beskyttelse og forståelse for å overleve. Næringa må være lojal mot lover og regler, og kunne dokumentere den etiske og sunne måten vi driver vår produksjon på. Garantien for at konsumentene tilbys trygg mat er vesentlig.

Utviklingen vil gi færre og større svineprodusenter. Større avstander mellom svineprodusenter gir i utgangspunktet dårligere fagmiljø, mindre samhold og fellesskapstankegang. Fagmiljø og samhold er imidlertid svært viktig for å lykkes i henhold til punktet over. Norsvins lagsapparat og rolle vil derfor være svært viktig. Både av kostnadsmessige, faglige og sosiale årsaker bør det derfor stimuleres til at utviklingen skjer i «klynger», spesielt i mer marginale deler av landet.

Parallelt med dette må næringa tenke kostnadsreduksjon. Dette vil gjelde hele verdikjeden fra jord til bord. Kraftfôret utgjør i dag hele 80 % av de variable kostnadene. Kostnadsjakten i leddene fra korn fram til ferdig kraftfôr må intensiveres. Mye kan tyde på at presset på reduksjon av kornprisen vil fortsette. Selve kornproduksjonen er imidlertid i samme skjebnefellesskap som svinenæringa.

Flere samarbeidsløsninger vil bli aktuelle. Konsesjonsregelverket regulerer i dag størrelsen på enhetene, men det er fortsatt store muligheter for spesialisering (jamfør purkeringer) og samarbeid om arbeidsoppgaver, innkjøp, salg med mer.

Svinenæringa må være skeptisk til tiltak som fordyrer produksjonen, hvis dette ikke sikrer salget eller er verdt en merpris for produktene.

Selv om norsk svineproduksjon er av verdens mest effektive på en del områder, er det naivt å tro at vi kan overleve med fri internasjonal konkurranse.