Hvordan ble jordbruksoppgjøret?

Hvordan ble jordbruksoppgjøret?

Årets forhandlinger er over for denne gang, og selv om vi alltid kunne ønske oss at resultatet hadde vært bedre, må vi nok bare konstatere at vi må være fornøyde med at det ble et resultat i det hele tatt. Forhandlingene i år var veldig vanskelige, særlig med tanke på de rasjonaliseringsgrepene i melkesektoren som låg i statens tilbud til bøndene.

Når vi fikk tilbudet fra staten så vi raskt at selv om det var store kutt i tilskuddene på gris, samt nedgang i målpris, var grepene som lå inne for norsk jordbruk forøvrig av langt mer dramatisk karakter. Styret valgte derfor, etter samråd med fylkeslagslederne, å si at dette var året for å stå samlet bak de strategiene jordbrukets forhandlingsutvalg valgte, samtidig som vi også sa klart fra om at det var uhyre viktig at tilskuddene på gris ikke måtte gå så mye ned som staten ønsket.

Fylkeslagsapparatet tok kontakt med viktige politikere i sine respektive områder for å gi klar beskjed om hvordan dette tilbudet ville føre til strukturelle forandringer på veldig kort sikt, slik at politikerne ble seg utslagene bevisst, og for om mulig også ansvarliggjøre dem i forhold til det råkjøret jordbruket totalt sett ble utsatt for. Ellers hadde både administrasjonen og styret kontakt både med sentrale stortingspolitikere i næringskomiteen og bondelaget gjennom forhandlingsprosessen. Det som kanskje var litt spesielt i år var at diskusjonene pågikk over lang tid om de store strategiske spørsmålene, uten at det var forhandlinger. Politikere ga oss tilbakemeldinger om at vi måtte oppfordre forhandlingsutvalget til å gå i forhandlinger, fordi mange av dem mente at det var en del å gå på. Og selv om sentrale politikere ga disse signalene, viste det seg altså å være veldig vanskelig å enes. Heldig vis ble det enighet, men det var etter det jeg forstår bare så vidt.

Og resultatet ble bedre enn vi hadde håpet på. Men nedgangen i tilskuddene ble betydelige, og er fremdeles store. Målprisen gikk ned 15 øre per kilo. Alle forhold tatt i betraktning, tror jeg likevel at vi skal si oss rimelig fornøyde med den jobben forhandlingsutvalget gjorde for grisen, samtidig som vi velger å tro at den strategien Norsvin la opp til i år, og den jobben som ble gjort av lagsapparatet førte til økt press på politikerne, og fungerte som støtte for våre forhandlere.