Stikkord:
Utfordringen i vår er ikke å øke målpriser som likevel ikke kan tas ut, men å finne verktøy som kan bidra til å redusere overskuddet, heve prisuttaket og redusere trekket i omsetningsavgift framover. På mellomlang sikt er som kjent realiteten at dagens eksportmulighet på 1900 tonn forsvinner i løpet av 2021, og allerede neste år skal vi fase inn en EU-import på 300 tonn ribbe. Hva som skjer med målprismodellen på svinekjøtt avhenger blant annet av når handlingsrommet i gul WTO-boks blir borte.
Men hva er egentlig de sterkeste utviklingsdriverne i norsk svineproduksjon? Forbruksutviklingen av svinekjøtt er selvfølgelig viktig, men vanskelig å forutsi. Det vi vet litt om er derimot hvordan vi sjøl utvikler produksjon og verdiskapning i næringa.
«Purketallet må ned de nærmeste åra. Og fornyelse krever tiltak»
Siden 2013 og fram til i dag produserer norske purker tre flere avvente smågriser i gjennomsnitt. Det er lite som tilsier at denne utviklingen ikke fortsetter også de fem neste åra. Hvis vi sier at vi i dag har cirka 65 000 årspurker i Norge, betyr dette at vi produserer nærmere 200 000 flere griser om fem år. Hvis kjøttforbruket ikke utvikler seg i forhold til i dag, betyr dette at purketallet må ned med om lag 10 prosent.
En annen sterk driver er investeringslysten. De siste åra er det ikke bygd mye nytt i smågrisproduksjonen. Og bankene setter som regel foten ned for de få som faktisk har ønsket å bygge.
Vi hører om eksisterende produsenter som vurderer å legge ned. Mange gjorde investeringer på 2000-tallet når løsdriftskravet ble faset inn, men har kanskje gjort lite etterpå. De står derfor overfor store investeringer om de skal fortsette. Så hvordan skape bærekraft og utvikling framover? Fornyelse må til. Overgang til enda friskere dyr (SPF) vil gi fornyelse og forbedring. Men det vil kreve at det utvikles støtteordninger til investeringer for å få ei enda mer bærekraftig og dyrevennlig næring.