Hvor går norsk svineproduksjon?

Det skjer mye innenfor norsk svineproduksjon om dagen. Effekten av heving av konsesjonsgrensene vi fikk i 2003 ser vi klart nå. I 2005 sluttet hele 9 % av svineprodusentene. Dette gjelder både besetninger med purker, og slaktegrisbesetninger.

Dette skyldtes klart den svake lønnsomheten vi hadde i 2004 og 2005. Vi hadde i siste halvdel av 2004 og første halvdel av 2005 en stor overproduksjon. Mange hadde bygd nytt og utvidet etter endringen i konsesjonsgrensene.

Går vi inn i tallene ser vi at det er de minste besetningene som har sluttet. Det er også stort sett i distriktene vi har hatt størst nedgang i purketallet de siste fem årene. Men vi ser samtidig at i noen distriktsfylker, blant annet Nordland, har purketallet holdt seg oppe de siste årene.

Det er nå bare 1898 besetninger i Norge med purker, og hver besetning har i gjennomsnitt 31.7 avlspurker, det betyr altså cirka 43 årspurker per besetning.

Vi har en utvikling som blir sterkere og sterkere mot at vi får større og større besetninger i de sterke griseområdene i Rogaland, Østlandet og Nord-Trøndelag. Samtidig som distriktsgrisen taper terreng. Vi ser at enkelte distrikter har holdt oppe produksjonen, Nordland, Aust-Agder og Telemark kan trekkes fram. Dette skyldes nok delvis effekt av distriktstilskudd og av purkeringer.

Hvis vi ser framover er det helt klart at strukturutviklingen vil fortsette. Kostnadspresset og effektiviseringen vil bare øke, og det vil naturlig føre til at vi får en fortsatt strukturutvikling. Norsvin er opptatt av at vi skal ha en sterk, konkurransedyktig og effektiv svineproduksjon som samtidig gir norske forbrukere trygg mat. Dette arbeider vi målbevisst for gjennom både vårt avlsarbeid, faglige arbeid og organisasjonsarbeid. Vi ser at våre griser er blant de mest effektive i verden, og at norske svineprodusenter også er på toppen i produksjonseffektivitet, samtidig som vi har meget god dyrevelferd og helsetilstand i våre grisehus.

Samtidig er Norsvin opptatt av at vi må ha en viss svineproduksjon i distriktene. Dette er viktig for å opprettholde slakteristruktur og næringsmiddelindustri, som også er av stor betydning for de andre kjøttslagene, og det er viktig for logistikk og frakt av kraftfôr. I forhold til markedssituasjonen og overproduksjon betyr produksjon av svinekjøtt i distriktene lite. Men politisk sett er det viktig å opprettholde en viss spredning av produksjonen. Dette gjør det mer legitimt overfor forbrukere og politikere å kjempe for rammebetingelser som gjør at vi fortsatt kan ha en svineproduksjon i Norge. Skal vi lykkes med det, må vi ha en stor politisk goodwill. Primærproduksjonen og resten av verdikjeden må spille på lag for å opprettholde arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien.

Det er meget høye kostnader innenfor svinekjøttproduksjonen i Norge. Dette skyldes høye kraftfôrkostnader, høye byggekostnader og høye lønnskostnader i primærproduksjon og slakteri- og foredlingsindustrien. Det betyr at vi er helt avhengig av grensevernet fortsatt, hvis vi skal greie å opprettholde svineproduksjonen i Norge. Men samtidig må vi fortsette arbeidet for å få ned kostnadsnivået.

Ved årets jordbruksoppgjør spilte Norsvin inn til forhandlingene at det var viktig å få ned kraftfôrkostnadene ved å øke prisnedskrivningstilskuddet på korn, videre høyere dyretallstilskudd og distriktstilskudd, dette er viktig for å søke å bremse på den hurtige avskallingen av svineproduksjon i distriktene. I skrivende stund er ikke jordbruksforhandlingene avsluttet, men tilbudet fra Staten har kommet. Det er underlig at den rød-grønne regjeringen ikke gir noe til distriktsgrisen, ikke kommer med økt prisnedskrivning på korn og at de kutter avløsertilskuddet til satelittene. Dette må bero på en misforståelse, og blir forhåpentligvis rettet opp.

Jeg har stor tro på en framtid for norsk svineproduksjon, men vi er helt avhengig av politisk stabile rammebetingelser. Norsk svineproduksjon skal ha sin styrke i trygg mat og god dyrevelferd, i tillegg skal vi ha et avlsmateriale som er i verdenstoppen,og effektive og dyktige svineprodusenter i hele landet. Strukturen vil utvikle seg, men det er viktig at vi ikke får en altfor sterk konsentrasjon av produksjonsmiljøene i bare få deler av landet. En klyngeutvikling med gode grisemiljøer spredt over store deler av landet bør være målet!