Hvor er vi på vei?

Hvor er vi på vei?

– Hvor er vi i svinenæringa om fem-ti år? Dette opptok flere av debattantene på Norsvins årsmøte. Overproduksjonen, spørsmål om USA-satsingen og «Superpurka» var andre tema som fenget mange.

Det var 23 innlegg i generaldebatten. Den hadde litt mer fart og trøkk i seg enn på mange år, mente mangeårig ordfører Egil Norheim. Vi presenterer noen glimt;

Hvor vil vi være om ti år?

– Sammenlignet med grovfôrbaserte produksjoner er det litt for enkelt å satse på gris. Det skjer en rask strukturrasjonalisering. Men jeg savner tall og prognoser som viser hvor vi er på vei. Og hvor ønsker Norsvin at vi skal? Vil vi for eksempel ha griser i hele landet, og er det rom for de små besetningene om fem til ti år? spurte både fylkesleder Tor Henrik Jule og Olav Opland fra Trøndelag på Norsvins årsmøte på Hamar den 18. og 19. mars. – Det er ikke bare enkelt å drive med gris heller. Vi har noe som heter møkk og spredeareal, kommenterte leder i Norsvin Rogaland, Per Inge Egeland. – Det blir kanskje feil å si noe om framtida på stående fot, og jeg ønsker gjerne bli utfordret på dette. Men hvor norsk svineproduksjon er om 10 år henger nøye sammen med tollvern, landbrukspoltikk og at vi beholder markedsreguleringsordningen, svarte påtroppende styreleder Geir Heggheim. Han håper at det fortsatt vil være gris i hele landet, og tror det er viktig for å beholde politisk legitimitet. Også avtroppende styreleder Willy Finnbakk pekte på at stor svineproduksjon der en ikke har kornproduksjon skyldes landbrukspolitiske ønsker om spredt produksjon over landet. Svinenæringa er som andre deler av landbruket avhengig av politiske vedtak.

Hvor er superpurka?

«Superpurka» var også tema på årsmøtet. – Hvor er superpurka? Har noen sett den? spurte Egeland fra Rogaland. Kjell Gunnar Gravningen, Buskerud, ønsket seg en oppskrift på hvordan det nye mordyret vårt med Topigs’ yorkshire skulle fôres. Det siste synes Norsvindirektør Olav Eik-Nes var en god ide å jobbe videre med, både for Norsvinskolen og kanskje studieringer.

USA og risiko

Håvard Nevland fra Rogaland var en av flere som lurte på om en kunne stole på at USA-satingen ville gå i pluss i 2015. På forhånd hadde både Olav Eik-Nes og økonomisjef Jørn Jørgensen brukt mye av sin tid til å orientere nettopp om USA, problemene i høst, et valutatap, og forventet inntektsstrøm framover. Linda Gjerde Myren, revisor og svineprodusent fra Møre og Romsdal som for øvrig ble valgt til nytt styremedlem i Norsvin under årsmøtet, hadde flere spørsmål om regnskapet. Hun ville ha nærmere kommentarer til goodwill-føringen og milliontapet på valuta i regnskapet.

Julepølse av kylling

Anne Marit Bay fra Oppland var innom årets jordbruksforhandlinger. Hun var overrasket over at eget fylkesbondelag ikke ville støtte økt målpris på svin. Tidligere norsvinleder Olav Røyseland, Rogaland, tok også opp dette temaet, men ønsket større fokus på kostnader. Aller mest fokus på Norsvins årsmøte fikk likevel overproduksjonen. Dette temaet hadde også en egen bolk med foredrag og debatt. – Vi taper ufattelig store beløp i dagens situasjon. Men hvor stor er overproduksjonen hvis vi fordeler den på alle smågrisprodusenter? undret Mari Østbye fra Akershus. Hun etterlyste flere tall og beregninger over hva uttak av noen dyr på gårdsnivå betyr i den store sammenhengen.

Overhold konsesjonsgrensene

Hans Ole Sætra Erikstein fra Telemark var irritert på Norturas lansering av julepølse og julesylte med kylling. Dette tok også Olav Eik-Nes opp i sin årsmøtetale. Erikstein med flere oppfordret også til å slutte opp om reduksjon i slaktevekter. I tillegg var mange bekymret over sviktende salgsvekst på svinekjøtt. Norsvinleder Dag Walter Søby i Østfold tok fatt i regelverket rundt konsesjonsgrenser. Han mente at en bedre håndheving av dagens regelverk langt på vei kunne løst dagens overproduksjon. Alternativt burde regelverket styrkes.