Hvor er norsk svineproduksjon i 2032?

Norsvin har spurt fylkeslaga om hva de tror om norsk svineproduksjon i 2032. Svarene spriker, men generelt tror man på færre og større produsenter, strengere krav, god helsetilstand, og mer norsk protein i fôret.

Svarene fra fylkeslaga varierer. Men alle tror at vi fortsatt har tollvern og konsesjonsregler. I snitt tror man en gjennomsnittsbesetning i 2032 har økt fra 45 til 60 purker, og antall avvente ligger på 31 (opp fra 28). Antall slaktegriser hos rene slaktegrisbesetninger øker til 1500 i gjennomsnitt. Flertallet tror samtidig det vil være relativt mer kombinertproduksjon enn i dag.

Alle, bortsett fra Norsvin Troms, tror vi vil ha færre produsenter. Anslagene varierer fra 1000 – 1500 produsenter (1800 i dag).

Tre av fire fylkeslag tror det vil være mer nisjeproduksjon enn i dag. Dette kan dreie seg alt fra mer utegris, klimagris, dyrevelferdsstempel eller organdonasjon.

Nye gjødselkrav, mer norsk protein og SPF
Fylkeslaga tror det blir noe økning på arealkrav i bingen, og at det blir totalforbud mot fiksering av purker i fødebingen. De tror også at vi omsider har fått landet en ny gjødselforskrift, og at det generelt blir strengere miljøkrav.

Samtidig tror man på en betydelig økt andel av norskprodusert protein i svinefôret. Nye proteinkilder vil være cellulose, tang, tare og kjøttbeinmel. Norge vil fortsatt ha en svinebestand med svært god helse, men med afrikansk svinepest som en stor trussel. Når det gjelder andel SPF-besetninger spriker svarene mye. Agder er mest optimistisk, og tror vi har 100 prosent SPF i 2032, mens Rogaland tror det kun er 25 prosent SPF-besetninger.
I dag er andelen rundt 20 prosent.

Norsk fôr, velferd og gjødselkrav
Norsvin har også intervjuet sentrale enkeltpersoner som kjenner svinenæringa. De tror generelt på økt fokus når det gjelder norske fôrressurser, og grisens store betydning for norsk kornproduksjon. Utnytting av norske fôrressurser pluss god dyrevelferd vil være de to beste argumentene for norsk svineproduksjon. Bærekraft og dyrevelferd bør derfor ha svært høy prioritet. Dyrevelferdskrav kan gi en mulig differensiert struktur på norsk svinehold (eksempel Sveits), men næringa bør selv ta styring på eventuell dyrevelferdsmerking. Generelt tror man i likhet med fylkeslagene at det blir større krav til areal for grisen, men ikke drastiske regelendringer.

Men nye gjødselforskrifter kan komme til å redusere eller flytte noe av dagens produksjon. Samtidig kan press på slakteristruktur gi grisen et løft i distriktene. Distriktsgrisen vil fortsatt være viktig for totalproduksjonen av svinekjøtt. Enkelte tror også på en mulig eksport av norsk høyvelferdsgris.

Fire om 2032:

Ida Gillebo, Oppland

STØRRE PRODUSENTER: – Vi tror det blir færre, men større produsenter enn i dag. Dette passer ikke overalt i Norge. Nordområdene i Gudbrandsdalen er et eksempel. Nye store grisehus passer ikke på bratte mindre bruk i Gudbrandsdalen. Høye byggekostnader og ny gjødselforskrift gjør det ikke enklere, sier Ida Gillebo, slaktegrisprodusent i Øyer, og styremedlem i Norsvin Oppland. Oppland var generelt mest pessimistisk av fylkene om svineproduksjonen i 2032.

Katrine Jansdatter Johnsen, Troms

TROR PÅ LØFT: – Vi har tro på et løft i produksjonen i Troms. Vi har tro på distriksgrisen.
I november har vi oppstartmøte for et prosjekt der målet er at alle dagens produsenter fortsetter, pluss at vi ønsker rekruttere nye. Med nye politikere bak roret tror vi dette er mulig. Men det koster å bygge i nord, og vi trenger investeringsvirkemidler, sier Katrine Jansdatter Johnsen, fylkesleder Norsvin Troms. Troms er mest optimistisk av fylkene om 2032.

Børge Næss, Rogaland

GJØDSELFORSKRIFT VIKTIGST: – Ny gjødselforskrift og hvilke krav som kommer blir trolig den store saken i Rogaland, og spesielt på Jæren. Dette kan påvirke hvor stor svineproduksjon blir i sørvest i 2032. Når det gjelder SPF har vi hatt noen tilfeller av resmitte som sitter i. Men kommer det penger på bordet vil også flere i Rogaland trolig vurdere SPF, sier Børge Ness. Næss er fra Strand i Ryfylke og sitter i styret i Norsvin Sørvest.

Arne Einar Reed, Sogn og Fjordane

FÆRRE PRODUSENTER: – Det vil være færre produsenter her i vest i 2032 enn det er i dag. Både nye gjødselforskrifter, tøffere dyrevelferdskrav, høye byggekostnader samt at mindre produsenter taper mye i tilleggsytelser, bidrar til at det er vanskeligere å rekruttere nye produsenter. Men med ny regjering håper vi på et løft for landbruket og at nedgangen ikke blir for stor, sier Arne Einar Reed fra Gloppen. Reed er fylkesleder i Norsvin Sogn og Fjordane.