Publisert: 12.05.2020 Oppdatert: 12.05.2020

Stikkord:

Hvis grisen fikk velge

Høy og surfôr fungerer bedre enn halm både helsemessig, ernæringsmessig og velferdsmessig. Kanskje det er på tide å la grisen få velge vekk ­halmen?


Foto: Ihne Pedersen]

Av Hanne Haugvaldstad, veterinær i Dyrevernalliansen

I dagens forskrift om hold av svin stilles det krav om fôr med høyt fiberinnhold, men det stilles ingen krav til fordøyeligheten eller næringsverdien av dette fôret. Forskriften stiller i tillegg krav om materialer til sysselsetting, men gir mulighet til å velge rotematerialer som er lite egnet til formålet. Hva hvis vi lot grisen selv få velge? Kunne det gitt noen fordeler, både for grisen og oss? 

Forskriftens formuleringer gjør det i dag mulig å slå to fluer i en smekk. Grisen kan få halm, både som fôr og som rotemateriale. Vi sparer tid og penger, men sparer vi samtidig grisen for god dyrevelferd? En kartlegging av helse- og velferdseffekter av grovfôr utført av Dyrevernalliansen, der effekten av høy og surfôr sammenliknes med halm, har gitt opplysninger både vi og grisen kan dra nytte av.

Bedre som grovfôr
Et av hovedfunnene er at grisen har en tendens til å spise mindre ved tildeling av halm enn ved tildeling av høy og surfôr. Når vi i tillegg vet at mengden grovfôr inntatt er avgjørende for å kunne oppnå visse helseeffekter, kan vi hevde at høy og surfôr fungerer signifikant bedre enn halm på dette området. Ved å la grisen få velge høy og surfôr fremfor halm, øker altså sjansen betydelig for å oppnå størst mulig helse- og velferdsgevinst av grovfôret. 

Bedre som næringskilde
I tillegg til at halm appellerer mindre til gris enn annet grovfôr, har halmen, på grunn av sin struktur og store mengde ufordøyelig fibrer, heller ingen næringsverdi for grisen. Dermed vil høy og surfôr også trumfe halmen som næringskilde. Nyere studier ved universitetet i Aarhus har gitt kunnskap om at purkas evne til å utnytte næringen i gress er mye større enn tidligere antatt. 

Bedre som sysselsetting
Selv om dagens forskrift gir frihet til å velge mellom en rekke ulike materialer som skal kunne gi grisen utløp for naturlig adferd, er det dessverre ikke alle alternativene som egner seg like godt. Ifølge Europakommisjonens anbefalinger skal et slikt rotemateriale, i tillegg til å kunne flyttes rundt og forandres på, helst også inneholde komponenter av næring. At grisen foretrekker rotematerialer som gir en såkalt «food-feedback», gjør at halmen også på dette området kommer til kort.

Valg- og forbedrings­muligheter
Forskningen tyder på at det å kunne ta egne valg når det gjelder mat er en del av grisens naturlige adferd, og helt avgjørende for god dyrevelferd. Hvis vi gjennom forskriften kunne lagt tydelige føringer for at grisen skal tilbys gode alternativer for både fiberrikt fôr og rotematerialer, vil vi utvilsomt kunne oppnå bedre helse og velferd hos grisene, og dermed også bedre svinehold i Norge.