Publisert: 18.03.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Hvilken rekrutteringsmodell skal jeg velge?

Beregninger viser at innkjøp av småpurker, zikkzakkkryssing og egen L-kjerne kommer nokså likt ut økonomisk.Valg av rekrutteringsmodell må derfor tuftes på andre forhold enn økonomi.


Hvilken rekrutteringsmodell skal jeg velge?

Beregninger viser at innkjøp av småpurker, zikkzakkkryssing og egen L-kjerne kommer nokså likt ut økonomisk.Valg av rekrutteringsmodell må derfor tuftes på andre forhold enn økonomi.

 

Fagpersoner i Norsvin og Gilde Norsk Kjøtt har regna på økonomien ved ulike rekrutteringsmodeller. Innkjøp av småpurker, zikkzakk-kryssing og egen L-kjerne anses som de mest aktuelle, og disse kommer svært likt ut i beregningene. Innkjøp av ubedekte og bedekte ungpurker er dyrere alternativer.

 

Fordeler ved innkjøpsrekruttering versus egenrekruttering

• Mulighet for fast leveranse gir sikkerhet for å ha nok ungpurker tilgjengelig. • Mulighet for reklamasjon. • Færre ting å ha fokus på. • Mindre arbeid. • Samme rase på alle purkene. • Ungpurker med høyere avlskvalitet. • Maksimal heterosis på samtlige kull.

 

Fordeler ved egenrekruttering versus innkjøp

• Smittemessige forhold. • Forbedra immunitet sammenlignet med innkjøp av bedekningsklare/ bedekte. • Mulighet for å påvirke fôring og utvikling i oppdrettsperioden (sammenlikna med innkjøp av bedekningsklare/ bedekte).

Flere av disse punktene er vanskelige å verdsette økonomisk, som smittemessige forhold og sikkerhet for leveranse. De er derfor ikke tatt inn i beregningene.

 

ULIKE REKRUTTERINGSMODELLER

I denne beregninga har det blitt regna på økonomien ved følgende rekrutteringsmodeller: Innkjøp av småpurker ved 12 ukers alder, innkjøp av ubedekte purker ved 22 ukers alder, innkjøp av bedekte ungpurker, samt egenrekruttering med zikkzakk (rotasjonskrysning) i kjernen eller egen landsvinkjerne.

Den vanligste modellen for rotasjonskrysning er å ha en egen kjerne hvor purkene bedekkes med landsvin og yorkshire i annen hver generasjon. Ei landsvinpurke krysses med yorkshire, LY-avkommet bedekkes med landsvin og «LYxL-barnebarnet» bedekkes med yorkshire igjen. Ungpurkene tas fra disse kullene og bedekkes med farrasen (L eller LD i Norge), for å produsere slaktegris. Etter flere generasjoner vil purkematerialet i slike besetninger bestå av 1/3 L og 2/3 Y, og motsatt, i annen hver generasjon.

Den andre modellen for egenrekruttering av ungpurker består i å ha en egen landsvinkjerne. I denne kjernen må noen landsvinpurker bedekkes med landsvinråner for å vedlikeholde L-kjernen, og noen landsvinpurker bedekkes med yorkshireråner for å lage LY-ungpurker. Disse ungpurkene bedekkes med farrasen for å produsere slaktegris.

 

KOSTNADER MED ULIKE MODELLER

Tabell 1 viser at kostnaden ved ei ungpurke på grisingsdagen er nokså lik enten purkene kjøpes inn ved 12 ukers alder, ved bruk av rotasjonskrysning eller modellen med egen landsvinkjerne. Innkjøp av ubedekte eller bedekte ungpurker er dyrere alternativer.

 

FORUTSETNINGER FOR BEREGNINGENE

I disse beregningene (tabell 1) er det gjort noen forutsetninger når det gjelder forhold i besetningen. Hvis disse forholdene ikke gjelder i din besetning, vil prisen for purkene i hver enkelt modell bli høyere eller lavere, avhengig av om forholda er mer eller mindre gunstige.

 

Størrelsen på kjernen, ungpurker per kull og kullstørrelsen

Ved egenrekruttering av ungpurker er en stor del av kostnadene knytta opp til dyrere bedekning, redusert produksjon og tapt noroctillegg på kullene i kjernen. Dermed er det svært avgjørende for økonomien hvor stor andel av besetningen denne kjernen utgjør. I disse beregningene har vi forutsatt at 23 % av kullene i besetningen er i kjernen ved egen landsvinkjerne, og at kjernen er ca. 18 % av kullene ved zikkzakk. Det er rimelig å tro at kjernen vil utgjøre en mindre andel av besetningen når besetningsstørrelsen øker. I Danmark anbefales rotasjonskrysning framfor egen landsvinkjerne i besetninger med færre enn 500 purker, nettopp for å unngå at kjernen utgjør en for stor andel av besetningen. I tillegg gir det praktiske utfordringer med flere rasekrysninger i små besetninger, fordi L-purkene lett blir tapere hvis de ikke blir skilt fra de andre.

Det er forutsatt at ei purke i kjernen i løpet av livet gir 7,8 ungpurker som griser. Kullstørrelsen vil også ha innvirkning, gjennom antall slaktegris fra «kjernekullene» som ikke får noroctillegg. I disse beregningene er det regna med 10 avvente per kull etter L-purker.

 

Avlsmessig kvalitet og redusert hybrideffekt

 I modellen med egen landsvinkjerne er det lagt inn en kostnad som følge av redusert hybrideffekt i L- og LY-kullene i kjernen. Det antas at kullstørrelsen er redusert med henholdsvis 0,6 og 0,4 levendefødte i L- og LY-kull sammenlignet med LYLD. I tillegg er det lagt inn en lavere verdi på slaktegrisen på henholdsvis 600 og 587 kroner per ungpurke i modellene med egenrekruttering. Denne lavere verdien skyldes forhold som redusert overlevelse og livskraft som følge av redusert hybrideffekt ved rotasjonskrysning, samt avlsmessig etterslep på egenskaper som kjøttprosent og tilvekst.

 

Forskjell i genetisk nivå på landsvin og yorkshire

Ved bruk av rotasjonskrysning vil andelen yorkshire og landsvin i slaktegrisen variere mellom 1/6 og 1/3 for Y, og 5/12 og 7/12 for L. Dersom de to rasene er nokså like med tanke på slaktegrisegenskaper, er ikke dette problematisk. I en situasjon hvor den ene rasen har høyere tilvekst og kjøttprosent enn den andre, slik situasjonen ennå er i Norge, vil denne forskjellen i raseandel i slaktegrisen kunne gi mer ujevn slaktegris. Det vil også bli vanskeligere å fôre alle grisene rett, og dermed vil det gi utslakting over en lengre periode og høyst sannsynlig mer ujevne resultater på slaktegrisen. Denne kostnaden er ikke tatt med i beregningene.

 

OPPSUMMERING

Kostnadene ved egenrekruttering og innkjøp av rekrutteringspurker er nokså lik under disse forutsetningene. Størrelse på kjernen, kullstørrelsen og antall brukbare ungpurker fra hvert kull er viktige faktorer for å vurdere økonomien. Valg av rekrutteringsmodell bør inkludere også andre faktorer enn økonomi, som smittebeskyttelse, sikkerhet for tilgang på ungpurker, kvalitet på dyra og ledig arbeidskapasitet/oversikt for å styre bedekningene i besetningen. Interesse for og kunnskap om avl er også vesentlige punkter for å lykkes med egenrekruttering, samt at det må være muligheter for å skille ut grupper av dyr dersom man ønsker å ha egen landsvinkjerne.

Danske regnestykker konkluderer med omtrent det samme som norske, altså at kostnadene med egenrekruttering og innkjøp er nokså lik, forutsatt at kjernen ikke overstiger 10–12 % av besetningen. Blir kjernen større enn dette, mener danske rådgivere at det vil være økonomisk gunstig å kjøpe inn rekrutteringspurker framfor å rekruttere sjøl.

 

Tabell 1

Tabellen viser prisen per ungpurke på grisingsdagen ved ulike rekrutteringsmodeller.

 

 

Innkjøpte LY-purker

 

Egenrekruttering

 

Småpurker 12 uker

Ubedekte

22 uker

Bedekte

Zikkzakk

Egen

L-kjerne

Overbooking

1,25

1,25

1

1,25

1,25

Kostnader ved dyrematerialet, inkl. omsetning og frakt

1838

3088

4930

829

829

Fôring fram til grising

1701

1198

475

1701

1701

Vaksine og bedekning

329

175

0

329

329

Salgsverdi overskuddspurker som slaktegris/purkeslakt

-351

-191

0

-351

-351

Merkostnad ved bedekning i «kjernen»

0

0

0

125

140

Tapt noroctillegg

 

 

 

150

284

Redusert hybrideffekt (purka og kullet) og avlsmessig etterslep

 

 

 

600

587

Tapte inntekter ved bruk av slaktegrisplass

456

193

0

456

456

Pris pr. ungpurke ved grising

3973

4463

5405

3839

3975