Hvilke praktiske tiltak kan sikre spedgrisen nok råmelk?

Hvilke praktiske tiltak kan sikre spedgrisen nok råmelk?

I Svin 6/05 oppsummerte vi et feltforsøk hvor hvor målet blant annet var å analysere spedgrisenes immunstatus for å redusere tapsprosenten. Her ser vi nærmere på hvilken praktisk betydning disse funnene har for deg som smågrisprodusent.

I forrige artikkel oppsummerte vi kort hvilke resultater vi fikk i forbindelse med et feltforsøk der vi tok blodprøver av 119 spedgriser (29 kull) i tre besetninger. Vi tok prøve av de to største og de to minste grisungene i hvert kull.

De viktigste funnene var at det var veldig stor variasjon i nivåene av immunstoffet IgG mellom grisunger innen samme kull, det var forskjell mellom de tre besetningene, og IgG verdiene vi fant var relativt lave sammenliknet med en del utenlandske undersøkelser.

Samtidig gjorde vi noen enkle miljøregistreringer der vi fokuserte på nærmiljøet til de nyfødte grisungene, og der vi bl.a målte golvtemperaturen i fødebingene med lasermåler. I alle tre besetningene var det løsgående purker som ikke ble fiksert i forbindelse med grisinga.

Golvtemperaturen viste variasjon fra 13 til 35°C (smågrishjørnet). Når purkene går løse blir bruk av ekstra varmelamper utenom smågrishjørnet vanskelig. Det betyr at i disse tre besetningene hadde store deler av fødebingen altfor lav temperatur for nyfødte grisunger.

Hva betyr dette for deg som smågrisprodusent i praksis?1) BETYDNING FOR IMMUNITET:

Tilstrekkelig kolostrum skal sikre nok passiv immmunitet som er av vital betydning for spedgrisen. Hypogammaglobulinemi(lave IgG verdier)disponerer for blodforgiftning, navlebetennelser, leddbetennelser og hjernehinnebetennelser. Ved lave IgG verdier vil selv normalt ufarlige bakterier kunne gi dødelig sjukdom på nyfødte grisunger. Bakterier som den nyfødte grisungen får i seg fra skitne jur og spener kan enkelt gå over i blodet via tarmen på samme måte som IgG molekylene de første timene etter fødselen. Samtidig inneholder kolostrum stoffer som er viktige for utvikling av tarmen og for seinere evne til aktivt å produsere egne antistoffer (aktiv immunitet).

2) BETYDNING FOR ENERGIDEKNING,OVERLEVELSESEVNE:

De lave IgG verdiene vi fant tyder på at energiopptaket har vært lavt hos mange av spedgrisene det første døgnet.Dette er spesielt uheldig fordi grisungene i motsetning til andre pattedyr fødes uten brunt fett, og har svært lave energireserver,tilnærmet halvparten av kalv og lam.De er derfor avhengig av tilførsel av energi fra morsmelka for å hindre at de kommer i en hypoglykemitilstand (lavt blodsukker) i perioden etter fødsel. Dersom grisungen blir nedkjølt i perioden rundt grising, vil den ikke greie å kompensere varmetapet via økt energiopptak. Den vil tvert imot bli svakere til å suge, og senke energiopptaket. Lav energitilførsel vil gi større fare for hypoglykemi og øke faren for ihjelligging.

Kolostrumbehovet øker når temperaturen faller både for å dekke energibehovet og fordi nedkjøling antagelig gir nedsatt oppsuging av IgG som vist på kalv.

Spedgrisens fødselsvekt er viktig for evnen til å ta opp kolostrum. Små grisunger har mindre energireserver og taper i kampen om spenene, slik at de tar opp mindre kolostrum.

Råd til besetningseieren

Vi skal prøve å peke på noen punkter som vi tror er viktige for å forklare de forskjellene vi fant i vår undersøkelse samt gi noen råd om mulige forbedringer i den enkelte besetning:

1 I forsøket vårt så det ikke ut til at alle grisungene fikk høye nok IgGnivåer når det var store kull. Slike kull må alltid deles, slik at de først fødte og største grisungene stenges fra i et varmt smågrishjørne sånn at de minste og senest fødte også får nok kvalitetsråmelk så tidlig som mulig. I store kull ser det ikke ut til at purka har nok kolostrum til å gi alle grisungene et høyt nok opptak det første døgnet. Da er det ekstra viktig at fødselen overvåkes, og at brukeren aktivt sørger for at de nyfødte får både nok råmelk og nok energi og varme.

2 Melk opp purka og gi råmelk med flaske til de minste og svakeste grisungene. Bruk evt. varm kuråmelk. Den suges opp dårligere, men dette er en akseptabel metode å bruke når purka har for lite melk. Husk at råmelka ikke bare er en viktig IgG-kilde. Varm råmelk er også en effektiv måte å varme opp en nedkjølt grisunge på samtidig som den tilføres energi. Ikke undervurder mengden kolostrum som spedgrisen trenger! En spedgris trenger minst 150 g kolostrum for å oppnå normal serumproteinverdier.

3 Vi tror mange purker behandles alt for seint når de blir sjuke før og rundt grising. Selv om purka overlever vil det ha alvorlige negative effekter for de nyfødte grisungene om purka er slapp, og melker for dårlig det første døgnet etter fødselen. Purker som blir sjuke rundt grisinga bør behandles raskt for å få i gang normal nedgiving så hurtig som mulig. Stressede og nervøse purker har også ofte dårlig nedgiving med lave IgG-nivåer som resultat. I vår undersøkelse var det stort sett ukompliserte fødsler. Bare ei purke ble behandlet for MMA (langvarig grising). IgG-verdiene på de fire grisungene etter denne purka viste 5,6 g/l,2,5 g/l,3,75 g/l og 3,75 g/l, og det gir en god indikasjon på at disse grisungene har hatt svært dårlig tilgang til energi og IgG det første levedøgnet.Bare denne pluss ei ungpurke (3,75 g/l på alle 4 grisungene) hadde gjennomsnittlig IgG på under 4 g/l på alle grisungene.

4 Praktiseres kullutjevning er det veldig viktig å sørge for at grisunger som skal flyttes har fått mye og god råmelk slik at de har høye IgG verdier. Kullutjevning bør praktiseres med forsiktighet, og det er viktig å være oppmerksom på de uheldige sidene ved utstrakt bruk av kullutjevning. Flyttes spedgris med lave IgG-verdier (dårlig passiv immunitet), vil slåssing og sårskader lett føre til leddbetennelser og infeksjoner.

5 I Norge har vi ofte store fødebinger med løsgående purker, og uten bruk av ekstra varmelamper utenom smågrishjørnet i forbindelse med grisinga. Det kan være en viktig årsak til at det var så stor variasjon i IgG-nivåene innen samme kull i vår undersøkelse, da temperaturene fort blir for lave for de minste og svakeste grisungene. Det øker behovet for bruk av mye og tørt strø for å øke golvtemperaturen i bingen.

6 I besetninger med store kull og lav fødselsvekt er det viktig at purkene fôres sterkere for å få større grisunger som suger bedre det første døgnet etter fødselen. Frykten for at sterkere foring av purka de 2–3 ukene før grising gir mer fødselsproblemer, er ofte unødvendig stor. Vei noen av grisungene, og prøv å endre fôringsrutinene til seinere grisinger om det er mange grisunger som veier under 900g. Store grisunger tar opp mer kolostrum og tåler lavere temperatur. En bør jevnlig veie enkelte kull for å se om den gjennomsnittlige fødselsvekta er høy nok, da dette antagelig er en svært viktig faktor for å sikre høyt nok kolostrumopptak hos spedgrisen.

7 Når så mange grisunger i store kull har lave IgG-verdier, er det viktig å ha gode vaksinasjonsrutiner mot bla. kolibakterier for å sikre god nok immunitet. Vaksinering fører til at spedgrisen greier seg med mindre mengder kolostrum for å være godt nok beskyttet. IgG-kvaliteten blir høyere.

8 Vi kontrollerte navlen på alle grisungene i forbindelse med blodprøvetakinga. Navleinfeksjoner var svært sjeldne sammenliknet med liknende forsøk på kalv, men derimot ser det ut til at det er lett å overse hvor store blodtap tilsynelatende uskyldige navleblødninger kan gi. Underbind derfor navlen ved minste tegn til unormal blødning.

9 Bruk av ekstra tørket sagflis rundt grisinga i en av besetningene ga høyere golvtemperatur i området rundt purka og rulling av nyfødte grisunger i flisa var en effektiv og lettvint måte å få grisungene raskt tørre på.Viktig å redusere varmetapet de første timene! Praktisk erfaring fra besetningsutredning på kalv viser også at bruk at tykt lag (10 cm) med tørt strø (

10 Besetninger som plages med mye leddbetennelser, bør tenke på at det ikke bare er hudsår som er innfallsporten for bakterier. Også tonsiller og navle samt tarmen er mulige smitteveier. De første timene etter fødselen er tarmporene så store og åpne at både IgGmolekyler og bakterier lett passerer og tas opp i blodet. Egne erfaringer fra liknende forsøk på kalv viser at blodforgiftning på nyfødte kalver som har lave IgGnivåer slett ikke er sjelden.Vi tror derfor at en del av grisungene som dør de første dagene etter fødsel dør pga. uoppdaget blodforgiftning, og at en del av leddbetennelsene også skyldes opptak av bakterier allerede rundt fødselen.

11 Lag egne purkekort med mer nøyaktige notater for hva som skjer før og under grisinga! Oversikt over antall fødte, levendefødte og dødfødte og avvente grisunger gir et for tynt grunnlag til å kunne gjennomføre godt nok management i besetningen. Hos gris er det få opplysninger om hvilket nivå IgG bør ligge på for å gi god passiv immunisering. IgG-nivået hos spedgris faller sterkt de første ukene, og det skyldes antagelig rask tilvekst i denne perioden. Sammenliknet med utenlandske undersøkelser ligger middelverdien i vår undersøkelse lavt. I dette forprosjektet veide vi ikke grisungene. Derfor er det usikkert om noe av forskjellen kan skyldes vekta. Da måtte eventuelt grisene i vår undersøkelse ha høyere tilvekst. Den gjennomsnittlige kullstørrelsen var relativt stor, og det kan også være noe av årsaken til de lave verdiene i vår undersøkelse. Større kullstørrelse gir spedgriser med lavere levendevekt og mer ujevn størrelse på grisungene. Det blir flere grisunger å fordele den mest IgG- konsentrerte råmelka på, samt at de sist fødte grisene får tilgang på råmelk med lavere IgG- innhold. Fôringa av purka de siste ukene før grising vil også være en viktig faktor. Kanskje fôrer mange for svakt de siste ukene slik at grisungene blir for små? Genetiske forskjeller kan også spille inn. Forprosjektet ga oss mye nyttig bakgrunnsinformasjon for eventuelt å kunne gå videre med undersøkelser opp mot de problemstillingene vi har berørt.