Publisert: 04.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Hvilke alternativer er det?


Hvilke alternativer er det?

 

Vi har nå, fire år etter forrige overproduksjon, kommet opp i en ny markedskrise for svinekjøtt. Det er mange årsaker til dette, jeg skal ikke diskutere det her, bortsett fra at det er lite konstruktivt å skylde på hverandre i næringen, men at vi nå bør stå sammen for å prøve å komme raskest mulig og best mulig ut av denne overproduksjonen. Det vil alle tjene på. Det er Norsk Kjøtt som er markedsregulator og som har ansvaret for å regulere markedet.

Hva kan vi så gjøre for å unngå å komme opp i det samme uføret igjen? Har vi noen alternative måter å tenke på?

Det er ikke overraskende at vi har kommet opp i en ny overproduksjon, en sterk økning av konsesjonsgrensene, kombinert med markedsbalanse og rimelig god økonomi har automatisk ført til økt produksjon og fallende priser, det er markedets ubønnhørlige lov.

Tradisjonelt har vi i svinenæringen vært i mot en for sterk styring av markedet, med unntak av at vi ønsker en konsesjonsgrense blant annet for å opprettholde en struktur som kan tillate svineproduksjon over hele landet.

Vi ønsker at svineproduksjonen skal være en fri og åpen næring hvor det ikke skal være kvoteregulering eller restriksjoner på hvem som skal starte opp med svineproduksjon. Det store flertall av svineprodusentene ønsker å ha en næring hvor man innenfor de gitte konsesjonsgrenser skal kunne konkurrere fritt, og at det skal være en sterk drivkraft i å drive mest mulig effektivt og lønnsomt på den enkelte gård utfra de gitte rammebetingelsene. Det at inntektene til svineprodusentene i alt vesentlig grad (over 95 %) kommer fra prisen i markedet, og i svært liten grad fra faste tilskudd er nok i en viss grad produksjonsdrivende, men samtidig i høy grad effektiviserende og motiverende. Den sterke produktivitetsveksten vi har hatt de siste årene i norsk svineproduksjon viser at systemet vårt fungerer, vi har drivkrefter i produksjonen som drar i riktig retning. Vi har hatt en sterkere produktivitetsvekst og effektivitetsframgang enn mange andre næringer de siste årene. Dette er viktig for en næring som ønsker å være konkurransedyktig i framtida.

Alternativet til dagens system for markedsregulering, hvor vi regulerer markedet i hovedsak med pris og evt. andre strakstiltak når det er nødvendig (slakting av smågris, økt markedsføring, evt. purkeslakting mm), er en form for mer permanent markedsregulering i form av kvoter eller avtaleproduksjon. Dette er diskutert mange ganger før, senest i år 2000. Fram til i dag har flertallet i næringen ment at ulempene med en fast regulering, enten i form av kvoter eller av avtaleproduksjon i en eller annen form er så store dette ikke er noe godt alternativ. Ulempene er blant annet at det blir en lukket næring, økonomien på den enkelte enhet kan bli veldig sentralstyrt, det er ikke gitt at økonomien for primærprodusenten blir bedre, en kvote kan lett bli en sovepute for den som får den. Ser vi over på andre produksjoner som har kvoteordninger ser vi tydelig en stor psykisk forskjell, der stikkordene er; offensivitet, framtidstro, markedsnærhet, fokus på forbedringsmuligheter og lignende.

Men samtidig er det klart at en overproduksjon som varer i lengre tid blir meget kostbar for produsentene. Derfor er det viktig at hele næringen søker å spille på lag når de ubønnhørlige svinesyklusene inntrer. Utfordringen med dagens frie marked er at svingningene blir brå og tøffe når vi ikke lenger har muligheten til å eksportere i særlig grad slik vi hadde før.