Hver 5. svenske gris blir importert

Hver 5. svenske gris blir importert

Sverige mangler 600 000 slaktegriser på å være selvforsynt med svinekjøtt. Dette betyr at 20 prosent av grisene nå importeres. For storfekjøtt er situasjonen enda mer dramatisk med hele 42 prosent import.

EUs landbruksreformer har hatt store konsekvenser for svensk kjøttproduksjon. På en konferanse som Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) arrangerte i Oslo nylig, fortalte Eva Stenberg i Lantbrukarnas Riksförbund (LRF) at landbruksreformene har ført til at den samlede svinekjøttproduksjonen i Sverige har økt med 30 prosent de ti siste åra. Problemet er bare det, sett med svenske bønders øyne, at veksten er dekket opp av importert svinekjøtt, ikke svensk.

PRISFALL OG ØKT IMPORT

Hvorfor har det gått slik? Stenberg mener at lavere priser er en viktig forklaring.

– En prosent lavere pris gir beregningsmessig 0,5 prosent økt forbruk. Først hadde vi McSharry-planen i EU. Så kom Agenda 2000. Og prisene falt. Kjøttproduserende bønder i Sverige har hatt tøffe år. De har ikke greid å øke produksjonen fra 3,3 til 3,9 millioner griser. I 2007 venter vi en ny jordbrukspolitisk reform, hvor mye av støtten blir lagt over på areal. Støtten er snart helt produksjonsuavhengig, sier Eva Stenberg.

Men hvorfor gjør EU dette? EU er nødt til å treffe tiltak som reduserer omfanget av samlet landbruksstøtte, samt vrir støtten som har vært mengde- eller dyretalls- basert over til produksjonsnøytral støtte. Derfor løftes nå støtten over til for eksempel støtte per hektar, støtte per bruk eller bruker. Den egentlige grunnen er at EU har gått fra å være en nettoimportør til å bli en nettoeksportør av viktige landbruksvarer. I WTO har det vært rettet skarp kritikk mot dette og dermed resultatet av EUs felles landbrukspolitikk (CAP).

REGIONMODELL

Hva skjer så i Sverige? Hvilken modell velger svenske myndigheter for å tilpasse det svenske landbruket?

– Det går mot en blandingsmodell, en modell hvor en både tar utgangspunkt i det enkelte gårdsbruket, samt deler landet inn i fem regioner med varierende støtte per hektar. Det ligger betydelige omfordelingseffekter her. For svin og fjørfegårder kan dette slå både positivt og negativt ut, avhengig av hvor eiendommen ligger og hvor mye jord eiendommen har. For enkelte svin- og fjørfegårder med stor planteproduksjon kan omfordelingen slå negativt ut. Vi regner på dette i LRF om dagen, for vi ser for oss at den nye reformen vil gi større omfordelingseffekter enn noen gang i historien, tror Eva Stenberg.